I dette nummeret av regionutsyn vil du få se hvordan gjestfrihet som verdi kan komme til uttrykk på ulike måter i vårt arbeid.
Gjestfrihet handler ikke bare om å ha mat på bordet, en åpen dør eller å invitere noen inn i huset sitt. Gjestfrihet er en holdning i livet, en verdi som preger oss som mennesker i større eller mindre grad.
Jeg er overbevist om at gjestfrihet også er en nådegave Gud gir til enkelte mennesker. Denne gaven gjør at skillelinjene i kalendere, privatliv, eiendomsgrenser og øyekontakt blir vagere og enklere å komme over. Jeg har møtt mennesker som med hele sitt vesen sier «velkommen!». Det kan bli sagt gjennom blikket du får av en medpassasjer på bussen, når du for første gang kommer inn i et nytt hjem, i en ny forsamling, på et møte eller en leir.
Gjestfrihet er da noe vi alle kan be Gud utruste oss med.
Om gjestfrihet er en nådegave, da er ikke gjestfrihet bare knyttet til en viss type mennesker. Det er en utrustning som Gud gir sitt folk, en nåde han gir til sin kirke, en måte han forandrer oss på til det beste for oss selv og for vår neste. Da er ikke gjestfrihet forbeholdt den utadvendte. Gjestfrihet er da noe vi alle kan be Gud utruste oss med. Vil du gjøre meg gjestfri Gud, på den måten jeg kan være det? Dette tror jeg er en bønn etter Guds hjerte.
Å være gjestfri er å ha et åpent blikk og åpne ører og se og lytte etter de som spør:er det plass til meg i livet ditt? Om vi åpner øynene våre og er i kontakt med mennesker så vil vi høre og se dette spørsmålet.
Alle er vi noen som stiller dette spørsmålet også. Vi spør foreldre. Vi spør venner. Vi spør forbilder, ledere eller kollegaer. Er det plass til meg i livet ditt nå? Enkelte ganger stiller vi spørsmålet fordi vi vet at livet vårt akkurat nå er litt stort, litt mye, og vi kan bli usikre på om det er plass til dette hos andre.