Fellesskap med plass til flere

Her deler Robert Vestgarden (53), Jan-Magnus Dimmen (31) og Kristine Herje (33) erfaringer om gjestfrihet i sine misjonsforsamlinger. 

På tvers av generasjoner 

I Misjonssalen Ålesund trekker Robert fram hvordan gjestfrihet fikk stor betydning da familien hans var ny i byen og i forsamlingen. 

– Vi ble inkludert på en måte som gjorde at både voksne og barn trivdes godt. Det var avgjørende for at vi engasjerte oss i Misjonssalen, forteller han. 

Han beskriver også hvordan gjestfriheten er levende og går på tvers av generasjoner i flergenerasjonsmenigheten. Da han en gang skulle levere noe til et voksent ektepar i menigheten, ble han umiddelbart invitert inn på kaffe, brus og bakst, og til god, morsom og meningsfull prat.  

Åpne hjem, åpne fellesskap 

For Robert er også åpne hjem en viktig del av gjestfriheten. Familien har i flere år invitert barn og ungdom hjem til bibelgruppe og Alpha-kurs. 

– Selv om det av og til kan være litt tiltak, opplever vi etter hver eneste samling at vi har fått mer enn vi gir, sier han. 

I Volda Misjonsforsamling er det de første møtene med mennesker som har gjort inntrykk på Jan-Magnus. Da han og kona besøkte forsamlingen for første gang, opplevde de at mennesker tok initiativ til kontakt, selv om de ikke hadde en nær relasjon fra før.  

– Det å ta initiativ til et håndtrykk og et smil er veldig tryggende for mennesker som besøker en forsamling for første gang, sier han.  ­ 

Han opplevde at de faste medlemmene var opptatt av å bli kjent med dem og høre hva de hadde å si.  

Gjestfrihet som varer 

I Molde Misjonsforsamling har Kristine erfart at gjestfrihet ikke bare handler om én god første velkomst, men om små tegn på omsorg som gjentas over tid. 

– De var ikke bare glade for å se meg første gangen jeg kom. De har fortsatt å vise genuin glede over at jeg kommer, hver gang jeg kommer, forteller hun. 

Hun opplever også at mennesker oppriktig ønsker å bli kjent med henne på et dypere plan og snakke om hvordan troen utfolder seg i livet. 

Kan vi vise enda større gjestfrihet? 

Jan-Magnus tenker at tiden etter gudstjenesten ofte kan være den mest utfordrende for nye besøkende. Når de faste medlemmene finner hverandre, kan nye lett bli stående alene. Derfor mener han det kan være nyttig å gi noen et særlig ansvar for å se og inkludere nye mennesker. 

For Robert handler det om å legge til rette for mer uformell kontakt i hjemmene. 

– Det kan skje ved at vi gjentar suksessen med søndagsmiddag der vi mikser personer og familier som kanskje ikke kjenner hverandre så godt fra før. Flere kan også få tilbud om å være med i bibelgrupper og misjonsforeninger.  

Kristine tenker at ekte gjestfrihet begynner i relasjonen til Jesus.  

– Jeg tror at mennesker som lever nær Jesus, blir bedre i stand til å vise ekte gjestfrihet. Ved å bruke tid med Jesus, som kan endre oss, blir vi mindre egoistiske og selvsentrerte, slik at nye virkelig kan oppleve seg sett og ønsket.