Et åpent hjem i Japan

At det ble Japan de dro til var egentlig tilfeldig, for de var åpne for alt da de tok kontakt med Misjonssambandet. Men at det ble Japan passet godt, for Marius hadde nemlig sagt at han ville bli misjonær i det landet Nintendo var fra når han var liten, selv om han da trodde at det var Kina. Etter at de kom til Japan i 2016 har to blitt til fem, og de har nå barna Aron Isaiah (7), Adina Sofia (5) og Aleah Celine (2).   

Relasjonsbygging 

Marius og Karoline har alltid sett på gjestfrihet som en viktig verdi i forholdet deres. Før de flyttet til Japan synes de det var veldig kjekt å invitere venner hjem til bibelgruppe og besøk. Når de kom til Japan ble dette enda viktigere. 

 – Gjestfrihet er en av inngangsportene til relasjonsbygging. Vi har alltid hatt et ekstra hjerte for gjestfrihet, så det var helt naturlig for oss å åpen hjemmet vårt, også når vi kom til Japan. For en Japaner er det litt ekstra spesielt å bli invitert hjem til en nordmann, så mange synes det var gøy å bli invitert i starten, forteller Karoline.  

Gjestfriheten har etter hvert blitt en sentral del av både familielivet og tjenesten deres. Det å kunne invitere til samlinger hjemme er en stor del av hverdagen til familien.   

– Ofte tar vi medarbeidersamlinger og liknende for kirka hjemme, for det oppleves koseligere enn å ha det i kirkebygningen. Japanere er et ganske formelt folk, så det å invitere hjem gjør ofte at mange slapper mer av, forteller Marius. – Vi har ofte Bibelstudier for ungdom og husmøter hjemme hos oss også. Det er lettere for oss å invitere våre ikke-kristne venner på samlinger hjemme enn i kirka.  

Lavterskel 

De har vennefamilier på middag ca. to ganger i uka. De har senket terskelen for hvordan det trenger å se ut når det skal komme besøk.  

– Hjemmet trenger ikke å være helt striglet for å ha besøke, og vi merker at mange slapper mer av når de kommer hjem til oss og det bærer tydelig preg av at det bor en familie der. Det blir en avslappet stemning. Japanere er veldig flinke til å hjelpe til. Vi lager ofte middag sammen, og rydder opp sammen. Av og til kan det nesten være renere når besøket drar enn når de kom, sier Karoline.  

– Det at vi tør å åpne opp hjemmet vårt når det ikke er striglet, gjør at andre også føler det mer avslappet å ha oss på besøk. For japanere er et hjem ganske personlig, så for noen kan det være litt ubehagelig å ha besøk i starten, men når vi er avslappet på det blir vennene våre også mer avslappet på det. Men det finnes en uskrevet regel i Japan om at man aldri skal gå opp trappen i et japansk hus, for der oppe er ofte soverommene, så det tok mange år før vi så en annen andreetasje enn vår egen, forklarer Marius. 

Gud arbeider 

Det å drive misjon i Japan er en tidkrevende prosess, og det er ikke alltid man ser så store resultater av det man holder på med, med en gang.  

– Men mange frø er sådd. Vi har kontakt med folk i alle generasjoner. Mange har fått en kristen venn for første gang, vært i et kristent hjem for første gang, vært på leir eller vært i en kirke for første gang. Nå ber vi om at Gud må fortsette å jobbe med disse menneskene, avslutter Marius.