
Rom 1,16: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Paulus skriver brev til menigheten i Roma. Temaet i brevet handler om at han ikke skammer seg over evangeliet. Ordet skam har blitt aktuelt i vår kultur. Store norske leksikon definerer det slik: «Skam, sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ.»
Det brukes også om det å skjule seg. Og vi ser det allerede i forbindelse med syndefallet i Edens hage. Adam og Eva skjulte seg for Gud, de skammet seg og kjente på behov for å gjemme seg. Det er syndens vesen, den tar bort frimodighet. Paulus hadde erfart noe nytt når han møtte Jesus. Han ble slått til bakken av et sterkt lys, men Gud sendte en til ham som ga han nytt syn. Han fikk se at synden var betalt, skylden var slettet, Jesus døde for hans synder. Det er Guds rettferdighet av tro og til tro som det står i vers 17. Han kjenner ikke på skam for evangeliet, det setter ham fri og skaper trygghet og glede, det er Guds kraft til frelse.