Hvor har du lært det fra?

HVERDAG: Det spørsmålet stilles ofte i vår familie. Spesielt når jeg fanger opp nye måter å snakke til hverandre på fra barna.

Det kan være ord, tonefall eller lyder (som «åååhhh!» mens det himles med øynene). Noen ganger merker jeg at barna adopterer snakke- og væremåter fra program på TV-en. Andre ganger kan jeg ikke skylde på skjermene, men må innse at barna har lært en uhøflig måte å svare på fra meg.  

Bevisste

Poenget med å stille spørsmålet er likevel et ønske om at familien er bevisste når det gjelder hvem vi velger å lære fra. Ofte må vi si unnskyld, avlære og finne bedre måter å behandle hverandre på. Det er i hvert fall målet, selv om hverdagens veivals trykker ambisjonene ned til et minimum. 

Hvordan vi som mennesker behandler hverandre, har jo dypest sett med menneskesynet vårt å gjøre. Tenker vi at vi er mer eller mindre verdifulle enn andre? Hvorfor det, i tilfelle? Det bibelske menneskesynet innebærer at alle har lik verdi, men i praksis er det ikke enkelt å gjennomføre. Vi blir så lett fristet til å gjøre andre mindre. På engelsk kalles det «belittle» og jeg synes ordet er selvforklarende. Barn himler gjerne med øynene, mens vi voksne finner mer skjulte måter å gjøre andre mennesker mindre på.  

Tenker vi at vi er mer eller mindre verdifulle enn andre?

Oss selv og andre

Jeg ser av og til (eller ganske ofte) program om oppussing på TV. Et av programmene jeg så på ga meg en vond følelse i magen. De som skulle pusse opp kom med mer eller mindre skjulte stikk til personene som bodde i huset. Det var for eksempel kommentarer av typen: «Hva har de tenkt på her, da?» I et annet program var de som pusset opp fokusert på å løfte frem det som var fint og gjøre det enda bedre. De snakket ikke nedlatende om personene de pusset opp for i det hele tatt.  

Hvordan vi behandler andre, avslører både hva vi tenker om oss selv og andre. Vi omgås medmennesker som er skapt i Guds bilde og som har lik verdi som oss. Den vanskeligste plassen å praktisere dette er nettopp i nærmeste familie. Det er ikke vrient å stå på en scene og vise frem sine beste sider. Utfordringen er å behandle personene vi er mest glad i på best mulig måte. Da er det ikke likegyldig hvem vi lærer snakke- og væremåter av. Det eneste perfekte mennesket som noen gang har vandret på jorda er et opplagt eksempel til etterfølgelse. Neste gang jeg har et urimelig utbrudd skal jeg prøve å ikke bli forundret hvis barna spør: «Hvor har du lært det fra?», men heller svare: «Ikke fra Jesus, iallfall.»