Gullringen

Har jeg fortalt den om den gangen jeg ble rundlurt av en fyr i London? Det hadde seg sånn at jeg kom trillende med min koffert mot togstasjonen St. Pancras. På vei over et fotgjengerfelt ser jeg noe som glitrer på bakken. Det går en mann ved siden av meg, og han plukker det opp på vei over gaten. Når vi kommer inn på fortauet tar han tak i meg, og i hånden har han en vakker skinnende gullring.  

Lysten

Absurd nok lignet den ikke lite på den ringen i Ringenes Herre – hvis du skulle ha sett den – og jeg kjente absurd nok at jeg fikk lyst på den ringen. Dette er vår ring sa han med tilgjort gråtkvalt stemme. Nei – nei, sa jeg. This is crazy. Ta den du. Jeg hadde et tog å rekke. Nei – sa han – og nå begynte han helt seriøst å blande inn Jomfru Maria, hans egen mor og søstre. Dette var noe som var gitt til oss. Ovenfra. Vi burde gi den til politiet, sa jeg. Lovlydigheten selv. Det var uaktuelt for min nye venn.  Det ville være en hån mot ham og hele hans slekt.  

Og slik stod vi altså og argumenterte over en ring der på fortauet. Han mente nå at jeg skulle ha ringen. Jeg nektet, og prøvde å komme meg løs for å rekke mitt tog. Men det var noe som holdt meg tilbake. Ringen. Jeg hadde fått lyst på den.   

Penger

Ok – sa jeg, hvis det var så viktig for deg og ditt slektstre, så kan jeg alltids ta den. Jeg nappet ringen til meg – gav ham noen høflighetsfraser og gjorde meg klar til å gå. Men da begynte hans pipe å spille en annen melodi. Var det ikke rett og rimelig at også han skulle få noe ut av dette? Om jeg ikke hadde noen penger å gi ham – slik at verden igjen kunne komme i balanse. Beklager, men min lommebok var aldeles tom, demonstrerte jeg foran hans nese –utenom 1000 islandske kroner, som lå igjen i lommeboken som et minne fra en tur til Island. De nappet han til seg med en sur mine og forsvant. Tilbake stod jeg med en skinnende gullring. Imponert av at han gadd og irritert over at jeg gadd å bli lurt. Ser jeg så enfoldig og godtroende ut? Tydeligvis.  

Er dette bare en tåpelig liten historie om en dum turist – eller er det en historie om begjæret? 

Ursynden

Rasjonaliseringen slik at jeg kan grafse til meg det som ikke er mitt. Det ligger parat. Bak hver sving. Og jeg er et svakt menneske. Jeg lar meg lure, lede, friste og forlede. Den leksen er repetert om igjen og om igjen.  

Du skal ikke begjære din nestes gullring eller noe som hører din neste til. Prøv det den som kan.