Skynde seg langsomt
Brått er sommerferien over, og både hodet, humøret og kontorstolen knirker. Heldigvis er det lov å bruke litt tid på å finne tilbake til hverdagen – og bli minnet om at høsten også kan være fin.
«Så e det på ‘an igjen …»
Slapp av, jeg skal ikke skrive en andakt rundt denne sangteksten. Det lar seg neppe gjøre, heller. Og dette blir trolig mer et innblikk i min lille jobbdagbok enn en andakt.
En deilig maidag var jeg i Bergen, på en hyggelig kafé, og snakket med en god kollega. Bak oss kom Jan Eggum og satte seg – ved et annet bord, heldigvis, for min kollega og jeg var litt fnisete og kunne lett begynt å nynne på en av hans slagere.
Men det er liksom litt sånn det føles akkurat her jeg nå sitter og prøver å komme inn i jobbmodus igjen. På ‘an igjen.
Oppstartsvansker
Plutselig var høsten her. Som sørlending på et hovedkontor med mange sørvest- og vestlendinger, har jeg skjønt at jeg ikke har lov å klage på været etter denne sommeren. Men med regnet som har pisket over Oslo et par dager nå, var det mer enn grått nok for mitt allerede litt tungsinnede «oppstartsvanskepregede» selv.
Hadde jeg vært bergenser, noe jeg altså ikke er (men det er jo Jan Eggum), hadde jeg sikkert bare ledd av de skurene som kom. Litt vann i luggen, bare …
Hodestups inn i hverdagen
Vel, det å skulle begynne med ark som ikke alltid er like blanke som Word-dokumentet jeg nå skriver på var for noen minutter siden, er ikke alltid like knirkefritt. Det tror jeg vi er mange som kan være enige i.
For selv om vi har hatt ferie og har fått koblet litt av fra jobb og hverdag, sitter vi (i alle fall noen av oss) her igjen med en stadig voksende innboks og en rotete arbeidspult. Huskelapper som man la sin flid i å skrive før sommeren, lå plutselig under papirmapper man hadde kastet oppå.
Og personlig kjenner jeg allerede behovet for å roe litt ned og smøre noen av de elementene som knirker litt, slik at oppstarten kan gå litt «smoothere» – for ikke å snakke om at jeg må få smurt den knirkete kontorstolen min, som jeg for øvrig tror at noen har byttet ut mens jeg var på ferie.
Sakte, men sikkert
Selv om vi nå er mange som er på ‘an igjen, er mitt lille hjertesukk og forsøk på oppmuntring til oss i dag, at vi har lov til å skynde oss langsomt. Så vil knirkingen kanskje avta litt etter litt, huskelappene du hadde skrevet så fint, kastes, og nye spennende oppgaver planlegges og gjennomføres.
Kanskje høstmånedene i kalenderen snart farges med motiverende farger og prosjekter. Ja, kanskje høsten kan bli bedre enn du torde håpe på.
Og husk at hvis du trenger en liten oppmuntring, eller hvis dagen eller hodet – eller kanskje bønnelivet – føles litt treigt ettersom høsten kryper innpå, finner du mange gode andakter, både lange og korte, som du kan unne deg en liten pustepause med her på nlm.no. Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å heve både humøret og arbeidslysten.
Og selv en sørlending kan innrømme at ullgenser, tente lys og en kaffekopp med litt høststemning på toppen, også kan være veldig koselig …
