Kristent fellesskap for utlendinger i Japan

Jeg husker at en av diskusjonene vi kristne tenåringer på begynnelsen av 2010-tallet ofte hadde, var om balansen mellom å ha mange ikke-kristne venner en kunne «gi» til og være et vitne for, og det å bli fylt opp og motivert av andre kristne venner og fellesskap slik at en i det hele tatt hadde noe å gi sine ikke-kristne venner.

Viktig balanse

Noen valgte å bruke mesteparten av tiden sin på å være i det kristne fellesskapet, og de kunne ofte si at de ikke-kristne kunne komme til oss i vårt kristne fellesskap og møte Jesus der. Andre var nesten ikke å se i kristne sammenhenger og hang mest med ikke-kristne i ikke-kristne settinger. De sa at det er viktig å nå de unådde og være et lys i mørket. Etter hvert begynte jeg å se at det beste nok var å ha en balanse mellom disse to strategiene. Blant dem som var mest sammen med ikke-kristne begynte jeg å se mange bli mindre og mindre tydelige som kristne, og etter hvert ville mange av dem ikke en gang kalle seg en kristen.

På den andre siden kunne jeg se folk i de kristne fellesskapene enten bli lunkne og opptatt av “kristne” tradisjoner, eller at kristendommen begynte å bli kjedelig for dem. Men ikke alle endte opp på en av disse to sidene. Leser en Bibelen, og spesielt om Jesu liv og om apostlene, kan en se at svaret på et sunt kristent liv er en kombinasjon av å bli fylt opp og motivert av det kristne fellesskapet, og det å gå ut til dem som ikke har fått ta del i vår frelse enda. Med andre ord, det er viktig både å bli fylt opp og å kunne gi det videre.

Ettåring

Mitt første møte med Japan var da jeg reiste ut som ettåring i 2013. Jeg var litt skeptisk til landet Japan og visste at språket kom til å bli en stor utfordring. Spesielt siden japansk er kjent for å være et av verdens vanskeligste språk å lære, og jeg kom for bare ett år uten noen japanskkunnskap fra før. Jeg ville nok ikke klare å komme til et punkt på det året der jeg kunne snakke nok japansk til å kunne ha dypere samtaler med japanere eller kunne få et dypere kristent fellesskap. Men det viste seg at det fantes måter for en ungdom fra Norge med nesten ingen japansk både å skape dypere relasjoner med japanere og å finne givende kristent fellesskap.

Ung og singel

Jeg var så heldig å få bli plassert i storbyen Kobe, som også ligger mindre enn 1 times togreise fra megabyen Osaka. Med så mange mennesker i området fantes det også flere internasjonale kristne kirker og fellesskap. Jeg ble fort med i en internasjonal bibelgruppe som var med på å styrke mitt åndelige liv slik at jeg var klar til å gi det lille jeg kunne i arbeidet rettet mot japanere, som jeg var med i sammen med de andre misjonærene fra Misjonssambandet. Spesielt som ung og singel i et land med svært få kristne og nesten ingen som kan engelsk, var det fantastisk for min voksende tro å få være med i dette kristne felleskapet med mennesker fra hele verden. Det gjorde at jeg hadde mye mer å gi, siden jeg hadde en plass å bli fylt opp.

Internasjonal menighet

Senere det året begynte jeg også å gå i en internasjonal menighet på ettermiddagene. Her fikk jeg møte flere unge japanere, både kristne og ikke-kristne. Mange av dem kunne engelsk, og det var alltid noen til stede som kunne både engelsk og japansk og som kunne hjelpe med å oversette. Enda senere; da jeg kom ut som misjonær i 2018, fortsatte jeg å oppsøke internasjonale kristne fellesskap på ettermiddagene mens jeg var språkstudent. Det hjalp meg å fortsette å ha et godt kristent fellesskap og å kunne være sterk i troen. Jeg fant til og med min kone, Caroline, i en internasjonal menighet der.

Ut av storbyen

Etter at vi ble gift og jeg ble ferdig med språkskolen, flyttet vi ut av storbyen til en mindre by som heter Yonago for å jobbe med den lutherske kirken der. Etter hvert ble vi kjent med flere kristne utlendinger som jobbet som engelsklærere. Men en utfordring de alle hadde, var at de ikke kunne godt nok japansk til å forstå mye av det som foregikk i de lokale japanske kirkene i byen, og at det ikke fantes noe engelsktalende kristent fellesskap der fra før. Dette var for det meste single unge voksne som hadde kommet til Japan for å undervise i engelsk i et par år. Nesten som en form for friår. Bare at de får litt betalt for det. Men noen var også der over lengre tid.

Fra alle jordens kanter

Etter å ha møtt en av disse, en ung mann fra Filippinene, og innsett at det ikke fantes noen engelskspråklig kirke eller kristent fellesskap i fylket, bestemte vi oss for å lage en engelsk bibelgruppe. Ikke for å undervise engelsk. Men heller for å gi dem som allerede kan engelsk og ønsker det, et kristent fellesskap på et språk de kan forstå og bli forstått på. Vi begynte å samle en liten gruppe fra alle jordens kanter hjemme i stuen vår ca. 3 kvelder i måneden. Noen ganger ble til og med noen japanere med som kunne engelsk. Vi hadde kristne brødre og søstre fra forskjellige asiatiske land, Sør-Afrika, USA, Jamaica, og til og med Midtøsten komme. Ikke alle kom alltid, men vi merket at det nesten alltid kom noen. Og det virket som at de ofte kom når de trengte litt ekstra motivasjon til å fortsette å være lys i en åndelig mørk del av både verden, men også Japan.

Riktig bruk av tid og krefter?

Noen vil kanskje spørre; hvorfor bruker misjonærer fra Misjonssambandet, som er sendt ut for å nå japanere med evangeliet, tid og krefter på å holde bibelstudier for andre kristne utlendinger? Er det ikke mer en nok unådde japanere en heller burde bruke tiden sin på? Hadde vi bodd i en storby som Kobe, ville vi nok heller hjulpet våre utenlandske brødre og søstre i Kristus å finne en av de mange engelskspråklige kristne fellesskapene i området. Men i Yonago fantes det ingen slike fellesskap. Som engelsklærere på japanske skoler, har de mer en nok muligheter til å gi. Til å være lys. Men de trenger også muligheten til å bli fylt opp. Bli motivert. Akkurat som kristne norske ungdommer. Og voksne for så vidt. Slik at de kan finne den gode balansen mellom å bli fylt og å gi.

Motivere og bevisstgjøre

Et amerikansk ektepar som jobber i nabobyen som teltmakere og som har sett mange kristne engelsklærere komme og gå de siste tiårene, sa til oss at Japan ofte blir et slags veikryss for kristne utenlendinger. De ender ofte opp med å forlate troen sin helt, eller så begynner de virkelig å ta troen sin seriøst. Et av våre mål med den engelske bibelgruppen har vært å kunne motivere dem til å ta troen seriøst. Men ikke bare det, men også til å bevisstgjøre dem om at de kan være mer enn bare engelsklærere her. De er allerede på misjonsmarken. Hvorfor kan ikke de også være en form for teltmakermisjonærer her? De har muligheten til å nå mennesker gjennom jobbene sine som vi tradisjonelle misjonærer aldri kunne nådd. Flere av medlemmene i gruppen har fortalt om muligheter til å snakke om tro og kristendommen i forskjellige settinger og spesielt når de kommer til rundt jul og påsketider. De har også flere muligheter til å nå ut til japanske kollegaer og å være et vitne for de andre engelsklærerne som kommer fra hele verden.

En plass å dele og be for hverandre

Dette felleskapet har ikke bare vært til nytte for disse engelsklærerne. Det har også vært en kilde til motivasjon for meg og Caroline. Det har vært svært givende å ha en gruppe der vi ikke trenger tenke på språk og der vi kan utrykke oss fritt. En plass vi kan dele utfordringer. Studere Guds ord, og ikke minst bruke tid i bønn med hverandre. Dette har hjulpet oss til å ha mer å gi i alt det andre arbeidet vi gjør som er rettet direkte mot japanere og som for det meste foregår på japansk.

Oppstart i Tottori

Rett før jul flyttet vi 2 timers kjøring fra Yonago til den andre siden av Tottori fylke for å jobbe med kirken i Tottori by. Ettersom Tottori by er ca. like stor som Yonago og like avsidesliggende, er det heller ikke noen engelskspråklige kristne fellesskap her som vi vet om. Vi håper derfor å kunne starte en lignende gruppe her. Vi har allerede 4 personer som virker svært interesserte og potensielt flere vi har hørt rykter om. Vær med og be om at vi kan finne dem i området som trenger et slikt fellesskap, og at vi også kan komme i kontakt med japanere som ønsker å lære mer om Jesus på engelsk (noe det ofte gjør). Og sist men ikke minst, vær med og be for alle de kristne utlendingene som ikke er flytende i japansk og som bor i områder som Yonago, der det ikke finnes noen engelsktalende kristent fellesskap lenger.