En ny mann

I vår, nærmere bestemt i påsken, var det egentlig planlagt dåp i kirken i landsbyen. Flere som har fulgt dåpskurset var klar til å bli døpt. Men også i Elfenbenskysten har koronapandemien ført til begrensninger, så dåpen ble utsatt.

Likevel har jeg lyst til å introdusere dere for en av dåpskandidatene. La oss kalle ham «Daouda».  

Ville lære mer

Her vi bor i Elfenbenskysten preges folks hverdag av moskeer, bønnerop og alt hva en ellers forbinder med islamsk kultur. Men her er også maskedans, marabouer og trollmenn, samt ofringer både til trær og elver. Dette er den tradisjonelle afrikanske religionen som ikke er så synlig ved første øyekast, men som er altomfattende når en ser litt mer etter. En kultur som ikke bare er lett å forstå for oss som kommer utenfra.

I november 2018 fikk jeg, sammen med en evangelist, være med og begynne evangeliserende arbeid i en landsby noen kilometer fra der hvor vi bor. Det var den ene vakten vår som ble porten inn til disse menneskene – han tok oss med til sin landsby og sin «teplass», hvor gutta samler seg etter dagens åkerarbeid for å slå av en prat og utveksle siste nytt.

Her fikk vi komme og sette oss ned hver tirsdag ettermiddag for å fortelle bibelhistorier og diskutere hva disse historiene kunne fortelle oss både om Gud og oss mennesker.

Vi begynte med skapelsesfortellingene og jobbet oss gjennom frelseshistorien i det gamle testamentet, før vi kom til Jesus og evangeliet. Vi la fort merke til en som utmerket seg. Daouda hadde et ønske om å finne ut mer av hva den kristne tro var, og dersom noen begynte å diskutere med ufin tone eller preke om islam, så avfeide ham dem kjapt. «Vi er ikke her for å snakke om islam, det kjenner vi allerede. Nå er vi her for å lære hva de kristne sier», sa han.   

Frelsesvisshet

I dag, nesten to år etter, har Daouda tatt imot Jesus og kaller seg en kristen. Jeg har spurt ham om hvordan dette gikk til, og hva det betyr for ham.

– Jeg fikk forstå at det dere sa er rett, slår Daouda straks fast, og forklarer at tryggheten og frelsesvissheten Jesus gir oss, er viktig for ham. – I islam er det viktig å be og å faste, men i moskeen sier de aldri at dersom du gjør alle disse tingene, kommer du til himmelen. De sier at dersom du har gjort dette, kommer du kanskje til himmelen. Men jeg liker ikke kanskje. Jeg likte når dere underviste om Moses og Israel i ørkenen. Den som så på slangen, altså den som trodde, han ble helbredet. Jeg likte det, for det er det samme som at den som tror på Jesus, blir frelst. Dersom frelst er et ord med garanti, da vil jeg ha det.

Daouda forteller også at han ikke liker mangelen på tilgivelse og toleranse i den gamle troen, og at alt er blandet. Folk i landsbyen går både i moskeen og griper til avguder og trolldom når det passer seg.

– Og slik er det ikke når man er kristen?

– Gjennom undervisningen har vi lært om de ti bud, og de handler jo om hvordan vi mennesker skal leve sammen. De tre første er om Gud, men resten er mellom oss. Utroskap er for eksempel helt vanlig og akseptert i vår kultur, men jeg er ferdig med alt slikt. Samtidig har jeg sett at en ikke kan leve sammen uten å vise toleranse.

Vendte seg bort fra trolldom

Det er tydelig at Daouda har fått et helt nytt liv, og det har ført til en stor endring i ham.

– Nå har jeg fred i hjertet, sier han. – Tidligere var jeg blant dem som beskyttet landsbyen vår.

– Hva vil det si? Beskyttet på hvilken måte?

– Det kunne bety å beskytte ved hjelp av mystikk, men også fysisk, om det skulle være nødvendig. Konflikter dreier seg ofte om grenser og fordeling av jord, og det kan fort oppstå konflikter mellom landsbyer om ting er uklart. Vi var klar til å ta livet av folk om det hadde kommet til det. Jeg kommer fra en gammel tradisjonsrik landsby, og derfor er vi stolte og alltid klare for å beskytte landsbyens ære. Jeg var sjefen for dette, og to ganger var vi klare til å møte motstanderne våre, men heldigvis kom de ikke. Da hadde jeg kanskje hatt liv på samvittigheten min.

Daouda forteller at mange er redd for ham på grunn av den makten han hadde. Mange av dem som har fått høre at han har blitt kristen, tror ikke på ham, eller de sier at han kommer til å vende tilbake til den gamle troen og det gamle livet. Men Daouda er tydelig på at dette ikke er noe han vil.

– Da dere begynte å undervise oss, hadde jeg begynt forberedelsene til å oppsøke en marabou (en slags trollmann). Jeg ville benytte mystikk for å få penger, og hadde allerede betalt deler av prisen. Marabouen gikk i svarte og hvite klær og hadde både avguder, en pytonslange og en gedigen varan i huset sitt. I dag tenker jeg ikke mer på dette, og jeg har ikke tenkt å spørre om å få pengene tilbake. Jeg vil ikke lenger ha Satans penger. Det er virkelig bare Guds ord som kan roe deg ned og gi deg fred. Jeg håper folk vil være med og be for meg om at Satan ikke må komme og friste meg med sine ideer igjen, men at jeg heller kan være en god tjener for Gud.

Verdt prisen

De siste månedene har Daouda begynt å se endringer hos folk i deres holdning til kristendommen. Men for de fleste er det fortsatt for krevende å skulle ta imot Jesus.

– Gjennom misjonens arbeid er det mange som har begynt å forstå. De tror at kristendommen er sannheten, men de er redde for ensomheten og for å bli sosialt utstøtt, forteller han.

For det koster å være en kristen. Hvis Daouda får problemer, er det nå ikke lenger landsbyens ansvar å hjelpe ham. Likevel er han tydelig på at troen er viktigere for ham.

– Det som er viktig for meg, er å være en god tilbeder av Gud og en god forkynner av Guds ord. Når jeg har sagt ja til noe, følger jeg det av hele hjertet.

– Hvorfor vil du forkynne?

– Fordi Jesus har sagt at vi skal gjøre alle folkeslag til disipler. I min landsby er de ikke disipler, og derfor vil jeg formidle Guds ord, slik at de kan bli kjent med Gud. Jeg takker dere for at dere hadde mot til å komme til oss for å snakke om Gud. Vi må si sannheten til folk, og så må Gud gjøre arbeidet. Vi kan ikke tvinge folk, men jeg ber om at andre skal følge meg på veien. Jeg ber om at Den hellige ånd må jobbe i landsbyen.

Bruker tid i bønn

– Hva gjør Jesus i livet ditt?

– Jesus er min trøst nå for tiden, for gjennom ham har jeg glemt alt av det jeg ville før. Han har tatt førsteplassen i hjertet mitt, smiler Daouda.

Han forteller at han har lært seg å be og takke mange ganger om dagen, både om morgenen, på åkeren og etter arbeidet. På kvelden leser han i Bibelen og ber før han legger seg, og hvis han våkner på natten, ber han da også.

 – Evangelisten har lært meg at det er viktig å bruke mye tid i bønn på natten. Bønnen gjør mye i livet. Den beskytter meg mot alle vonde ånder og Satan, og den gir meg glede. Når jeg ber, kjenner jeg på vissheten om at jeg har frelsen, avslutter han.