Tur til landsbyer i Mongolia

Denne saken er en utvidelse av artikkelen fra Utsyn.

Tur til Erdenburen

Første gang jeg fikk være med på en slik tur, var 19. april i 2024. Vi var fem personer som reiste til Erdenburen, en landsby omtrent en times kjøretur fra Khovd. På vei dit minnet en leder ifra kirken oss på å be for møtet, og vi ba sammen i bilen. Deretter ba ei meg om å skru på radioen for å spille kristne lovsanger. Det gjorde jeg, og de sang med. Det virket som om de var fokusert på det som skulle bli gjort i Erdenburen.

Da vi kom frem, ble vi godt tatt imot i et hjem hvor vertskapet allerede hadde klargjort melkete, en svært populær drikk blant mongolere. I tillegg fikk vi servert middag med buuz, dampede deigboller fylt med kjøtt, samt airol, tørkede meieriprodukter, og andre søtsaker.

Etter en stund med mat og samtale rundt bordet startet møtet. En av lederne fra kirken holdt en tale om et tema fra Bibelen, og deretter fulgte en samtale om temaet. Det var mellom 10 og 15 deltakere til stede innendørs, og de lyttet oppmerksomt og engasjerte seg i diskusjonen. 

Senere gikk vi ut til bilen og hentet store esker fulle av kristen barnelitteratur, leker og en bamse. Barna samlet seg forventningsfullt, og kirkelederen delte et kort budskap fra Bibelen før gavene ble delt ut. Gleden var stor blant både barn og voksne, og etter hvert som de pakket ut gavene, begynte de å gå hjem igjen.

Da barna var dratt hjem, samlet vi oss igjen inne i huset, hvor vi fikk servert nok en runde med melkete og mat. For mongolene er det viktig at vi som kommer på besøk får i oss nok mat og ikke går hjem sultne, da vi hadde en liten kjøretur hjem igjen. Etterpå tok vi oss tid til å be sammen og takke for det vi hadde fått oppleve.

Tur til Mankhan

På en annen tur dro vi fire personer til Mankhan, med bil tar det omtrent én time fra Khovd. Som tidligere ble det bedt og sunget underveis. Da vi kom fram, ble vi invitert hjem til et ektepar i en jurt (ger). Der ble vi servert melkete, samt sauekjøtt med poteter og grønnsaker. Etter måltidet forkynte en av lederne i kirken fra Guds ord.

Senere dro vi ut med to biler og kjørte rundt i landsbyen mens vi ba og sang. På et bestemt sted stoppet vi, gikk ut og ba for landsbyen. Deretter kjørte vi tilbake til jurten, hvor vi hadde fellesskap, samtalte og ba for ulike behov.

For meg var dette en spennende og lærerik opplevelse, en mulighet til å få innblikk i det utadrettede arbeidet som den mongolske menigheten driver. Selv med min begrensede forståelse av mongolsk fikk jeg likevel et inntrykk av hva som foregikk. Det mest inspirerende var å se at mongolene selv leder dette arbeidet. Det var stort å se iveren deres og hvordan de brenner for at flere skal ta imot Jesus.

Dette inspirerer også meg. Jeg ser at disse menneskene har blitt grepet av noe større enn seg selv, nemlig Jesus. Det er i seg selv et mirakel, ikke bare et resultat av menneskelig overbevisning. Man ser at dette er noe mer enn misjonen i seg selv har gjort, de har hatt et møte med Jesus som har skapt denne iveren og begeistringen for å nå ut til sine brødre og søstre. Det gir meg håp om at kristent arbeid i Mongolia vil fortsette å vokse, og at mange mennesker vil komme til tro på Jesus.