Kvinneleir i Peru

Rekordmange på kvinneleir i Peru

Første helg i august kom kvinner fra fjell, land og strand, strømmende til Arequipa for å være med på kirkens nasjonale kvinneleir.

Mange måtte reise langt for å komme frem, og siden mange også har med små barn kan det bli slitsomme timer i buss. Det stopper ikke disse kvinnene. For mange er hverdagen full av strev med lange arbeidsdager, og mye ansvar i hjemmet.

 

Årets høydepunkt

Mange prioriterer likevel de den nasjonale kvinneleiren. Så stor er pågangen at man i år måtte sette stopp i påmeldingen. Det var ikke plass til flere, og ny rekord i antall kvinner på leir. Og det ble mange kyss på kinnet og klemmer da de ankom Arequipa. Gleden over å kunne samles til en helg med lovsang, fellesskap, forkynnelse, utflukt, kost og losji var til å ta og føle på.

 

Takknemlige til Jesus

Leiren startet med undervisning om bønn, og en lovsangskveld med bønnevandring. Det var nok nytt for mange, men ble en god opplevelse. Mange lyste opp da de etter posten med eit speil, hadde sett «det vakreste Gud har skapt». En del reagerte også med overraskende gisp, da de fikk høre, ved bruk av en globus, at mange mennesker i verden aldri har hørt om Jesus, og uten han vil gå fortapt. Med iver ble kvinnene minnet om å be for dem.

De fikk også skrive egne bønneemner, og skrive takkeemner. Tavla ble full av takkeemner. Under lovsangen ble hender løftet i takknemlighet for frelsen og for muligheten til å være der. Turen til vakre Colcadalen ble også for mange et stort høydepunkt, med vill natur og varme kilder.

 

En ny generasjon – med trygge røtter

Ellers fikk kvinnene innføring i luthersk identitet, med fokus på naturlig identiet som peruanere, viktigheten av å være stolte av sin kulturarv, og samtidig vite hva den lutherske arv innebærer: «Kristus alene, nåden alene, troen alene, skriften alene».

Kirkens sosiale prosjekt PDFF hadde også spennende undervisning om postitiv barneoppdragelse. En psykolog fikk kvinnene til å trekke på smilebåndet, da han, som første punkt, nevnte at det ikke er konens oppgave å oppdra mannen. Positiv barneoppdragelse innebærer også fravær av vold, og nærvær av mor og far.

Vi håper og ber om at kvinnene reiste styrket hjem, både i tro og liv. Majoriteten av kvinnene er mødre, be gjerne for dem, slik at deres barn, kan bli en ny generasjon med trygge røtter, som kjenner Jesus og kan gjøre han kjent. 

Ingebjørg Martinussen

Utsending