Japan er et land hvor det kreves mye av skolebarna og ungdommene. I en travel hverdag er det desto viktigere for barna å komme til kirken og bare få være.
«Sanbi Shu hareruya, ooo, sanbi Shu hareruya ...» Sangen og engasjementet stiger i søndagskolerommet i Nishinomiya kirke. «Syng pris til Herren, Halleluja!» synger barna, og vi alle er enige om at dette er favorittsangen vår.
Det er søndag igjen, og en liten flokk mellom 6-11 barn samles hver uke til søndagsskolen.
Etter en morgenhilsen og utdeling av klistremerker, starter vi søndagen med å be og høre en historie fra Bibelen. Ofte hjelper barna med å holde rekvisittene, og de er veldig engasjerte. Andre ganger kravler de minste barna rundt på gulvet og er heller opptatt i egen lek.
Etter samlingsstunden lager vi forskjellige ting knyttet til andakten, eller vi arrangerer ulike konkurranser. Noen barn velger også å leke fritt.
I Nishinomiya kirke ønsker vi at søndagsskolen skal være et sted hvor barna kan få høre Guds ord, synge sammen og lære at de er elsket av Han. Vi ønsker at barna kan bli mer og mer kjent med Jesus, og få en relasjon til Han.
Samtidig er det viktig for oss med tid til lek, fellesskap og utfoldelse, slik at barna kjenner at søndagsskolen er et godt og trygt sted å være.
Samarbeidskirken til Misjonssambandet i Japan, WJELC, ønsker å nå ut til flere barn og unge. Via det nasjonale barne- og ungdomsarbeidet Compass arrangeres det flere leirer og ulike sammenkomster for barn og unge. Enkelte menigheter driver også med eget arbeid for barn og ungdommer.
Japan er et land hvor det kreves mye av skolebarna og ungdommene. Ettersom barn blir eldre, er det flere aktiviteter etter skoletid som konkurrerer med kirken om barnas tid. I en slik travel hverdag er det desto viktigere for barna å komme til kirken og bare få være.
Hvert år arrangerer WJELC et seminar som skal være til støtte for alle søndagsskolearbeidere. Årets seminar ble holdt i Tamashima kirke, og 30 kirkearbeidere og frivillige møttes til seminar, fellesskap og lunsj.
Temaene for denne dagen var «hvordan kan vi inspirere barn til å komme til kirken», og «utfordringer som kan oppstå for ungdomsledere når de ikke lenger klarer å henge med i ungdommens liv og utvikling».
En livlig pastor fra Yamaguchi evangeliske kirke ledet oss gjennom disse temaene, og det var mye tid til samtale og refleksjon. Dette var første gang jeg deltok på seminaret, og det var oppmuntrende å møte andre mennesker som står i samme tjeneste i søndagsskolearbeidet.
Til slutt vil jeg gjerne dele et bibelvers som er så kjent for mange av oss: Luk 18,16b: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.»
Vær gjerne med og be for arbeidet blant barn og unge i Japan. For Guds rike hører også dem til.