Kan jeg forstyrre et øyeblikk?

«Jeg har ikke tid akkurat nå, dessverre». Det er svaret jeg ville forvente å få i Norge om jeg hadde spurt en nordmann om å få stille noen spørsmål eller forstyrre litt for å øve på gebrokkent norsk. Det er vertfall svaret jeg selv ville gitt om en helt tilfeldig person stoppet meg på gaten. Heldigvis slipper jeg å være språkstudent blant nordmenn. Indoneserne smiler og svarer «Det kan du».

Hverdagen som språkstudenter

Vi kom til Medan by i januar og er tre måneder inne i tilværelsen her. La meg gi et lite innblikk i livet som språkstudent i Indonesia: Mandag til fredag består av to timer skole. I klassen er vi to elever: Ektefelle og meg. Læreren tar oss gjennom et utdanningsprogram hvor vi gradvis får økt forståelse for språket vi lærer og kulturen vi bor i. Her er mye latter, lave skuldre, og veldig mye god læring. Etter undervisning venter lunsj og leksearbeid. Lekser innebærer å lese og oversette neste dags tekst, anvende ny grammatikk i skrevne setninger, og intervju med indonesere.

Vi har blitt slått av hvor hyggelige folk på gaten, i kafeen, eller på butikken er. Indoneserne har alltid tid til å bli forstyrret litt, og for oss som er nye i landet er det gull verdt. Indoneseren legger bort telefonen, reiser seg og møter deg i øyehøyde, og svarer villig på spørsmål om alt fra favorittfarge, naborelasjoner, lokale samfunnsordninger, religiøse høytidsdager og tradisjoner og det som er.

Tid og forventninger

Foruten møtet med en ny kultur, nytt språk og nye bekjentskaper, er gleden av å kunne ha mye tid sammen som familie verdifull. Vi tre i familien får oppleve det meste sammen. Hva som venter etter fullførte språkstudier har vi ikke den hele og fulle oversikten over, men vi gleder oss over der vi er. Og hvem har vel egentlig noen gang hundre prosent oversikt, foruten Ham som kjenner alt?

 'Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! '

Salmene 25:4