En fast del av «årshjulet» for Misjonssambandet Mongolia er høstsamlingen i Khovd hvor alle utsendingene samles. Årets høstsamling var 2.-4.oktober, og dette var hyggelige og viktige dager.
I en travel hverdag i ulike typer arbeid er det viktig å kunne samles for å kunne få faglig, sosialt og ikke minst åndelig påfyll. For barna er det også fint å samles og bygge fellesskap.
Barna hadde eget opplegg med mange gøye aktiviteter på programmet. Det var nesten som å være på leir!
Misjonssambandet Mongolia har denne høsten hatt en solid tilvekst av nye utsendinger med tolv voksne og elleve barn til stede på høstkonferansen. Med to utsendinger som for tiden er i Norge består Mongolia-feltet med andre ord av en god og flott gjeng!
I år var det ekstra hyggelig med besøk fra Norge av tidligere utsending, og nåværende tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Bertil Andersson. Bertil og familien har til sammen vært utsendinger i Mongolia i elleve år, og det er tydelig at arbeidet deres har satt spor etter seg i form av relasjoner og utvikling av kirkearbeidet.
Med flere nye utsendinger var det fint med Bertils historiske gjennomgang av Misjonssambandets arbeid i Mongolia siden 1994. Det er alltid viktig og nyttig med påminnelser om veien som har blitt trådt opp tidligere når en skal løfte blikket på veien videre.
Dette sammen med gode og grundige bibeltimer utfra Kolosserbrevet med henblikk i en mongolsk kontekst gjorde at misjonærfellesskapet sitter igjen med mye relevant og godt påfyll.
I anledning med besøk helt fra Norge (via Japan!) er det seg hør og bør passende med et lite intervju med den besøkende.
– Hvordan er det å være tilbake i Mongolia, og hvor lenge er det siden du var her sist?
– Utenom et par ukers besøk sommeren i 2018, så har ikke hele familien vært her siden 2016 da vi reiste hjem igjen til Norge etter vår siste periode 2013-2016. For min del var jeg ute siste gang i 10 dager våren 2019. Å komme tilbake til Mongolia har vært en stor glede! Det å treffe gamle venner på kontoret og ikke minst i kirka har vært veldig givende. Jeg har også hatt glede av å bli kjent med det nåværende misjonærfelleskapet her gjennom samlingene på dagtid samt kveldsmøtene.
– Hva har du opplevd som best fra tiden din her i Mongolia?
– Åh, det er flere ting som kan nevnes som naturen, gjestfriheten og kulturen, men det som står sterkest er minnene og opplevelsene fra kirka og kirkearbeidet. Det har vært flott å være med på de ulike pastorinnsettelsene da disse står som et synlig tegn på en kirke som har vokst. Hver enkelt dåp har også vært flott å være med på. Den aller fineste og dypeste gleden jeg kjenner på etter tiden vår i Mongolia er fellesskapet vi har i Kristus.
– Fra en veteran til oss nye utsendinger, har du noen tips?
– For oss var det viktig, med tiden, å etablere gode relasjoner til lokale. Det norske fellesskapet er viktig, særlig i starten, men vår erfaring er at det også kan være litt sårbart. Livet på felt endres stadig, og da har det vært godt å ha de nasjonale/lokale som gode stabile relasjoner. Det har i vært fall hjulpet oss å være lenger på felt.
– Har du en hilsen til arbeidet videre?
– Fra dagene her sammen med dere, så opplever jeg at dere har et veldig godt fellesskap. Jobb for å ta vare på det og be for hverandre! Og så ønsker jeg at Guds fred skal bevare deres hjerter og tanker i det arbeidet som dere står i nå og skal utføre fremover.
Tilfeldighetene skulle ha det til at høstkonferansens siste dag også var Bertils bursdag. Bursdag må selvsagt feires. Mens nordmennene stod for norsk sjokoladekake, slaktet mongolene en sau i bakgården til kontoret, og lagde den nydelige lokale retten Horhog, sau kokt med varme steiner og grønnsakstilbehør i lunsjpausen.
Siste post på programmet var opplæring og gjenoppfrisking av dekkskifte samt tips og triks tilfelle bilhavari i den mongolske villmarken. Nyttig kunnskap vi håper vi får brukt minst mulig!
Til slutt samlet vi oss i Grandhagen aktivitetspark med pizza, brus og fellesskap sammen med de andre utenlandske misjonærene i byen.
Fine dager for store og små, og vi gleder oss til neste gang vi samles!