Nytt sted, nytt språk

Nå er det én uke siden vi startet med språkkurs. Du tenker kanskje «skulle ikke dere gjøre dere ferdig med fransk i sommer?» Jo. Nå lærer vi Mahou. Vi starter altså helt på nytt.

Og da mener vi *helt* på nytt. Fransk er tross alt ikke så fjernt fra norsk, og mange ord skjønner man første gang man hører dem. Sånn er det aldri med Mahou. Vi kan fortsatt så å si ingenting av praktisk verdi, men vi deler villig av det vi har lært likevel:

(Men ta alt med en klype salt, siden vi ikke har kvalitetssjekket noe av dette)

Små nyanser

På Mahou skiller de på lyder som vi trodde var like. De har to typer «å» (en som ligner mer på «a» og en som ligner mer på «o»), de skiller dessuten på kort og lang vokal, og høy og lav tone. Dermed kan «jå» bety både fisk og fjær, «lå» kan bety marked eller dusj, «så» kan bety dyr, hest eller sjiraff, «i» kan bety du eller de, «a» kan bety han eller dere.

Og alle disse ordene går det fint an å skille. Bare ikke for oss. Helt enda.

Praktiske ord

På Mahou har vi også lagt merke til noen sammensatte ord som vi synes er fine, og som faktisk gjør det litt greiere å lære. Ansiktet er en «øyeåker». Det er ikke så stor forskjell på fingre og tær, for vi har «armfingre» og «beinfingre».

Haka er en «munnvorte», og det er ikke nødvendig å kunne et ord for skjegg, når man kan være mer presis og spesifisere om man tenker på «undernesehår» eller «munnvortehår». Lillebror er en «liten mann» og storesøster er en «stor dame». Og bæresøyler er (i hvert fall i noen sammenhenger) «takbein».

Lærer som et barn

Vi bruker en metode som er kjent som «Growing Participator Approach». Det vil si at de første ukene minner mer om leking enn om tradisjonell språklæring. Vi har med oss bilder eller figurer som vi legger fram for språklæreren vår. Han peker og sier «elefant», «løve» og «hest», før han går over til spørsmål og kommandoer.

– Hvor er hesten?

– Sett hesten til venstre for løven!

På den måten skal vi trene opp evnen til å lytte og skille lyder og ord før vi begynner å snakke selv, ikke helt ulikt hvordan barn lytter mye før de begynner å snakke. Leksene våre er å se på videoer av det vi har gjort, og forstå hva som skjer.

Så vidt vi vet har ingen lært Mahou med denne metoden før, så her blir veien til mens vi går, i samarbeid mellom språklæreren og oss.

Når vi for eksempel har med oss en samling kjøkkenredskaper viser det seg at man fint kan bruke samme ord for kopp, skål, glass og mugge, men at en rund gryte på bålet og en flatbunnet gryte på komfyren er to forskjellige ting.

Listene over hva slags begreper vi skal lære må justeres kontinuerlig, etter den lokale kulturen.

Klarte å vaske sauen!

Så hvor langt har vi kommet på en uke? Vi har introdusert over 200 ord, og med litt flaks kan vi kjenne igjen en god del av dem. Under dagens økt greide jeg å utføre følgende kommandoer (med en del feilskjær):

«Ta vannet. Tøm vann på sauen. Tøm vann på løven. Kast vann på antilopen. Vask sauen. Klapp sauen. Tørk sauen. Se på antilopen. Se på meg. Sauen ser på meg. Sauen ser på henne.»