‒ Vi trenger evangeliet

Hentet fra Prosjektkatalogen 2026.

Jesus har bedt oss gjøre alle folkeslag til disipler. Har vi nådd målet i Bolivia og Peru? Er oppdraget fullført?

Mange peruanere og bolivianere lever sine liv under harde kår. Det stilles mange krav, og det er en hard kamp om arbeidsplassene. Mye må oppfylles for at årssykluser, avlinger, arbeidsliv og helse skal gå godt.

Misjonæren Percy

– Jeg har en visjon om at kirka skal vokse og bli stor i bydelen vår. Før faren min, Gabriel, døde, lovte jeg ham at jeg skulle være misjonær her i bydelen Profan i Arequipa, sier Percy Puma. Han brenner for at mange flere i denne fattige bydelen skal bli kjent med Jesus, få god undervisning og bli løfta ut av fattigdommen.

Percy går på det teologiske seminaret SETELA som Misjonssambandet driver i Arequipa. Gjennom å studere teologi og menighetsledelse ønsker han å bli istandsatt og utrustet til å gå videre med evangeliet.

Men hvordan vil han arbeide når kirka i Peru har lite penger til å drive evangelisering og menighetsbygging? Han ser ikke for seg å ha en full stilling som pastor. Han stoler på Gud og ser for seg at han skal bruke sine talenter til å jobbe som entertainer, klovn og assistent på skoler. Han har tidligere jobbet som programskaper på en radiostasjon. Den viktigste inntektskilden vil nok likevel faren Gabriels motorsykkel med lasteplan gi. Da kan han kjøre varer for folk i bydelen.

Drømmen hans er å få kjøpt ei tomt og bygge et kirkesenter med fokus på evangelisering og diakoni. Profan er en ny drabantby i utkanten av Arequipa, hvor det er stadig flere tilflyttere, både fra omliggende bygder og landsbyer oppe i høyfjellet.

– Vi trenger evangeliet

Roberto Limache er vaktmester. Han er en altmuligmann som reparer, planter, vanner, klipper gress, finner fram hundrevis av stoler og rydder dem bort igjen når de er ferdig brukt. Han ble kristen da han var ung.

– Det var så mye snakk om å bli omvendt fra alkoholisme, hor og vold mot kona og slike åpenbare «synder». Jeg levde egentlig et rolig liv. Jeg slo ingen, og jeg drakk ikke så mye. Likevel var det fint å bli en kristen og få Jesus som en god venn, forteller han.

Men han vil gjerne understreke at Peru trenger evangeliet. – Samfunnet er så korrupt. Ingen kan stole på hverandre, og de som styrer landet er de verste. Vi trenger evangeliet og de gode kristne verdiene Bibelen lærer oss, forteller han videre.

Hvor vil Gud bruke meg?

I bydelen 4. Oktober ligger den eldste lutherske kirken i Arequipa. Brigitte Suni, en annen av studentene på SETELA, begynte å gå i kirka sammen med foreldrene sine da hun var tre år. Hun likte seg på søndagsskolen, og da hun var tolv år følte hun at hun virkelig forsto at Gud elsker henne, og hun fikk enda mer lyst til å lære mer.

Brigitte er utdannet farmasøyt og gift med en tidligere SETELA-student, Jhon. Han har vært pastor, men jobber nå som lærer på en kristen skole. Ved siden av jobben tar han master i pedagogikk.

Hun og mannen har den samme visjonen; de vil sammen tjene Gud og være et redskap for at flere skal få tro på Jesus. – Landet vårt er korrupt, sier Brigitte. – Her er så mye kriminalitet og vold. Jeg tror at det bare er Kristus som kan forandre Peru.

Brigitte og Jhon har bestemt seg for at de vil leve et enkelt liv. De vil ikke bli bundet av materielle ting som kan gjøre det vanskelig å reise dit de eventuelt skulle få et kall. Birgitte peker på at det er så mange som ikke kjenner Jesus, og friheten evangeliet gir. 

Farmasøyten ønsker flere bein å stå på, og derfor startet hun på en ingeniørutdannelse før hun begynte teologistudiet på SETELA. Det er et nettstudium som hun tar parallelt med teologistudiet. Kirkens økonomi er utfordrende, derfor vil hun med utdannelsene sine ha flere jobbmuligheter og slik ha større fleksibilitet rundt hvor de kan bo. Ekteparet ser for seg at de begge må jobbe for å forsørge familien og være frivillige i kirken der behovet for dem er størst.

Trenger Bolivia og Peru fortsatt misjonærer?

Kirkene har i mange år vært selvstendige i styringsformer, men de utrykker likevel et sterkt ønske om at Misjonssambandet fortsatt går sammen med dem.

De ønsker at misjonen skal være medvandrer et stykke til på veien og bidra til å styrke kirkene og at de selv når lengre ut med evangeliet i Peru og Bolivia. Det er en spennende tid for kirkene. I Peru begynner flere pastorer og ledere å nærme seg pensjonsalder. En ny generasjon vokser fram. De ønsker noen å gå sammen med, og gjennom SETELA får vi gå sammen med Brigitte og Percy.