Nå var det vel deilig å komme hjem?

Vi mennesker er jammen skrudd sammen forskjellig. Takk og lov. Gud som har skapt oss vet nøyaktig hvordan vi er satt sammen, mens for oss mennesker kan det være noe mer uklart og komplisert.

Da vi akkurat hadde kommet hjem fra våre første år i Mongolia, sto jeg ved kassa i en matbutikk. Jeg sto og funderte på om jeg fikk pose eller om jeg måtte ta en selv. På denne butikkrunden hadde jeg også akkurat oppdaget at damer på min alder gikk med dongeribukser med strikk rundt ankelen. Buksene var veldig rare! Posete rundt anklene og strikk nederst.

«Nå var det vel deilig å komme hjem!» Personen i kassa snakket til meg, og jeg ble revet ut av mine filosoferinger om poser og bukser, og ramlet pladask inn i virkeligheten.

Ulike perspektiver

Om det var deilig å komme hjem? Neeei, det var vel ikke helt slik jeg ville ha uttrykt det. Det var først og fremst rart, og vi trengte nok litt tid på å komme inn i norske vaner og miljø.

Pose- og buksebagateller krever også litt energi. Dessuten er det dyrt å flytte, og veldig dyrt å etablere seg på nytt igjen, og samtidig godt å treffe venner og familie. Men jeg kunne jo ikke si alt dette. Jeg svarte: «Ja, og vi hadde det bra der ute også.»

Og da vi skulle ut igjen neste gang, fikk jeg høre – absolutt velmenende – at vi skulle jo bare ut for to år. «Og to år går jo fort!»

Jeg smilte nok bare noe sånn som «jada ...». Men i ettertid har jeg filosofert litt på akkurat dette. Vi drar jo ikke ut for å komme fortest mulig tilbake ... Dessuten oppleves to år ute som fire år – etter min erfaring. Ikke fordi tiden går sakte, men fordi vi opplever så utrolig mye på to år.

Borte bra eller hjemme best

Gud har både skapt oss forskjellig og gitt oss ulike oppgaver/kall/tjenester/interesser. Dette tror jeg henger sammen. Gud skrudde meg sammen med tanke på Hans plan for meg. Og for meg er det vanskelig å skjønne at noen klarer å bo på samme sted et halvt eller helt liv ... Like utenkelig er sikkert mitt liv for de som har den geografiske roen – de som er på mer eller mindre samme sted hele livet.

Når jeg tenker slik, begynner jeg å skjønne både «var det ikke deilig å komme hjem» og «to år går jo fort». For det er slik det er for den andre personen! Den har det deilig hjemme og tror at når vi drar ut, gleder vi oss hele tiden til å komme hjem igjen. Kanskje vil de helst ha oss hjemme hele tiden også - og de synes det er godt når vi kommer hjem igjen. Dette ligger det også mye kjærlighet og omsorg i, og vi er begge på rett plass i ulike oppgaver.

Frihet i Guds plan

Gud har oversikten over hele puslespillet, og han pusler veldig godt. Det som er viktigst, er at hver av oss lytter til hvordan Han vil lede oss – for Hans tanker er høyere enn våre tanker. Takk og lov igjen. Det er også meningen at jeg skal leve mitt liv, ikke andres liv eller etter andres forventninger.

Det ligger utrolig mye frihet og glede i å leve nær Jesus og etter Guds plan for akkurat meg. Det er ikke ei tvangstrøye - det er tvert imot frihet! Gud gir masse rom for egne og gøye valg innenfor hans plan for meg.

Jes 55,8: For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.