Livet som ettåring i Mongolia

En vanlig hverdag for meg i Mongolia, kan beskrives slik:

Jeg våkner i åttetiden av latteren fra første etasje, hvor de ansatte på kontoret har startet arbeidsdagen sin. Jeg går en liten morgentur langs veien og hører hunder bjeffer i det fjerne. Kuene trasker rolig forbi meg langs veien. Noen unger er på vei til skolen, og en av dem roper «hi» til utlendingen. Sola skinner, som vanlig.

Deretter er det forberedelser til timer og undervisning på den norske skolen. Og noen dager har vi møte med alle utsendingene.

Relasjonsbygging

I den første byen jeg bodde i, var det stort å bli kjent med de kristne jentene i området. Flere av dem ble døpt sammen i høst, og de viste så stor omsorg for hverandre! De aller fleste kom fra ikke-kristne familier.

Den siste kvelden vi hadde sammen, ba de for meg, det var enormt fint å oppleve. Jeg ble blant annet kjent med ei jente som heter Amartsetseg, og vi øvde på å spille piano sammen. Det var trist å forlate jentene etter å ha blitt kjent med dem.  

Etter nyttår flyttet jeg litt nærmere hovedstaden. Der fikk jeg undervise på den norske skolen, i blant annet mat og helse og naturfag. Det har vært lærerikt, men også utfordrende, siden jeg har lite erfaring i undervisning fra før.

Varm mottakelse

Jeg var også med på barnegruppe ukentlig og fikk øve meg i å holde andakt for barn.

I en lokal kirke som tok meg hjertelig imot, var det fint å synge lovsang. Ved å være med på dette, fikk jeg også øve på å uttale språket, og lære hva et par sanger betydde.

På søndags ettermiddag var det også ungdomsgruppe. Etter en runde Uno eller to, spiste vi litt snacks og leste en bibeltekst sammen. For hvert vers stoppet vi opp og snakka om hva det betydde.

Jeg er så takknemlig til alle som har tatt meg gjestfritt imot på besøk, oversatt fra det nye språket til engelsk og vært tålmodige når jeg ikke har forstått.

Vær så snill å vær med å be for Mongolia!

For misjonærbarna (både norske og fra andre land), de som jobber med prosjekter på NLM-kontoret og de lokale kristne, og be om vekkelse i landet.