Folk går ombord i mongolsk fly.

Mine planer og Guds planer

Jeg hadde ikke planlagt mer enn en kjapp tur – men det hadde Gud. Og hans plan involverte flere kansellerte fly i Vest-Mongolia.

Vi prøver ofte å planlegge. Vi legger til rette for arbeidet og fritiden vår og prøver å få mest mulig ut av tiden. Det er både riktig og godt at vi legger planer, men noen ganger går det ikke som planlagt. Og på misjonsmarken er det min erfaring at det ofte går annerledes enn planlagt.

 

Uventede muligheter

At alt ikke alltid går som planlagt fikk jeg se for noen uker siden. Jeg skulle møte noen andre fra NLM i Vest-Mongolia. Planen var at jeg bare skulle reise dit for et møte i byen, overnatte én natt og så fly tilbake til familien i Ulaanbaatar.

Men flyet jeg skulle hjem med ble kansellert. Det ga meg plutselig ekstra tid i byen, så på kvelden fikk jeg mulighet til å besøke en kristen familie sammen med en annen NLM-misjonær. Det er ingen godkjente kirker i byen, så mange av de kristne møter ikke andre trossøsken regelmessig. Det betyr at mange kristne ikke vokser og blir rotfestet i troen – og dessverre vender flere tilbake til deres gamle religion. Derfor snakket vi med familien om muligheten for at de kunne møtes med andre kristne hjemme hos dem selv.

 

Hjelp på trosveien

Bare det å dele noe fra Bibelen med hverandre er nytt for disse kristne. Hvordan skal vi lese i Bibelen? Hvordan får vi noe ut av den? Og hvordan kan vi bygge hverandre opp i troen? Ting som kan virke lette for kristne som har vært troende i mange år, kan virke nesten uoverkommelige for folk som er nye i troen og ikke har eldre kristne rundt seg.

Familien var veldig åpen for å samles som en liten gruppe kristne, og jeg håper å få besøke dem igjen snart for å se hvordan det går. Mange av dem leser ikke godt, så det er nødvendig at noen viser dem hvordan de kan dele ordet og bli oppbygget i troen.

 

Kvinne spiller gitar og lovsynger på mongolsk steppe
Ensom tro:Mange kristne i Mongolia har lite åndelig fellesskap med andre troende. Silas Olofson

 

Veien til frelse

Dagen etter var flyet også kansellert, så jeg fikk enda en dag i byen. En annen NLM-misjonær har en venn i byen som han leser Bibelen sammen med – men dette har faktisk ført til at denne vennen, som vi kan kalle «A», har begynt å gå dypere i sin egen religion og studerer denne mer inngående enn før. På kvelden ringte NLM-misjonæren til A, og vi avtalte å møtes på en café.

Det ble en spennende kveld, hvor vi fikk snakket mye sammen om Bibelen og hans hellige bok, om likheter og forskjeller – og ikke minst om veien til frelse. A bestemte seg for å lese Bibelen grundigere og sammenligne den med sin religions bok. Han ba oss også om å be for ham – så vi må be om at han kommer til tro på Jesus, som er veien, sannheten og livet.

 

Endelig hjem

Dagen etter kom jeg atter en gang til flyplassen, men flyet som jeg skulle være med var helt fullbooket. Så jeg reiste tilbake igjen til NLM-misjonæren, som smilte og sa at jeg var hjertelig velkommen til å bli værende hos ham enda lenger. «Hvem vet hvem vi kommer til å møte i dag?» sa han lattermildt.

Men nå var jeg allerede tre dager forsinket, så jeg dro tilbake til flyplassen og spurte om de ikke kunne finne plass til meg i flyet. Etter en del vanskeligheter lovte de meg en plass fremst i flyet, som vanligvis er reservert til akutte nødsituasjoner, for ingen hadde bruk for det setet. Så endelig lyktes det meg å komme hjem til familien.

 

Det viktigste

Dagene i Vest-Mongolia ble en påminnelse om at vi kan planlegge mye selv, men det er ikke alltid våre planer blir en realitet. Samtidig er det heller ikke det viktigste. Derimot må vi vandre i de planene som Gud har for oss og la oss bruke av ham, selv når det går på tvers av våre egne planer.

Når vi opplever at planene våre ikke lykkes, må vi huske Efeserbrevet 2,10: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Silas Olofson

Misjonær