
I et av områdene Misjonssambandet arbeider er det mye fedredyrking og mørke krefter, men også i dette finner lyset fram og nye folk blir kristne.
Hentet fra Prosjektkatalogen 2025.
Vi bor på Chiliøya, her har det lenge vært utsendinger fra flere land, men i det området vi bor, er det tidligere ingen utsendinger som har villet bo. Det har blitt for vanskelig og tøft.
Kulturen er rå, og det er mye åndelig mørke og animisme blandet med majoritetsreligionen. Det har også vært et område kjent for veldig mye kriminalitet.
Etter hvert har området blitt en turistdestinasjon, spesielt for surfere, og mange «expats» (utenlandske fastboende) som driver ulike foretak har flyttet hit. De drar også med seg mye «bagasje» fra sine hjemland, og det er mulig de føler det som et fristed å komme til et område som ikke dømmer dem for hardt.
Opp gjennom årene har det blitt bedt veldig mye for denne delen av øya, og team og små grupper har dratt hit med jevne mellomrom for å gå bønneturer og bygge relasjoner.
Til tross for at det har vært vanskelig å bosette seg her, har mange blitt minnet om å be for dette området. Nå er det tre enheter som bor her, der to av oss er fra Norge.
Gjennom å drive business får vi muligheten til å være til stede på en naturlig måte i dette området, og vi får en naturlig inngangsport til kontakt med ulike mennesker: ansatte og deres familier, lokale rundt i området og «expats».
Vi får også ta imot flere grupper fra Norge, der mange er troende ungdommer. Noen er her lenger enn andre, men de får alle muligheten til å komme i kontakt med folk, være et vitne og be for menneskene her.
Vi har blitt minnet så mange ganger om kraften i bønn, og Gud har vist oss så mange ganger at Han går foran oss og baner vei. Lignelsen om såmannen (Mark 4,3-9) er noen vers som stadig har fulgt oss, at vi er satt til å være disse såmennene, og til å være trofaste og tålmodige i det Gud har satt oss til å gjøre.
Gud kaller oss til ulike oppgaver, og akkurat nå er vi sendt hit for å så, for at noen andre senere kan høste.
Den siste tiden har jeg vært så velsignet at jeg har fått se fruktene av et arbeid som har holdt på lenge. Et team har jevnt og trutt, med litt sporadiske pauser, reist til en landsby et stykke fra der vi bor. De begynte å komme til dette området for omtrent ti år siden. De har bedt for denne landsbyen og blitt kjent med noen lokale nøkkelpersoner som de jevnlig har hatt kontakt med.
Nå i vår ble det første ekteparet derfra døpt og bekjenner Jesus som sin Herre og Frelser. Det er også en annen dame der som har tatt imot, men hun vil så gjerne vente med å bli døpt til mannen også er klar for det.
Det er også et par andre som blir disippelgjort, både et ektepar og en ung mor. De er så nysgjerrige og spørrende, og ønsker ofte å bli bedt for, både for helbredelse fra ulike plager og sykdommer, men også over vanskelige situasjoner.
Hun ene har opplevd å bli helbredet, og etter det gikk hun rundt til naboene og oppmuntret dem også til å ta imot forbønn i navnet til «Isa al Masih», Jesus.
Hun ene som venter med å bli døpt, «Ibu Putri», har laget en egen lovsang fra da hun leste fra Salme 23 og 119,105, da disse versene gav henne så mye trøst og glede. Hun har sunget denne sangen for oss et par ganger vi har vært samlet. Det er så sterkt å høre henne synge, for det høres ut som tonene kommer rett fra hjertet.
Sammen med en av utsendingene her har hun lyst til å oversette små bibeltekster til sitt stammespråk, slik at flere kan forstå.
Det er så lett å miste litt troen på kraften i bønn, tilstedeværelse og effekten av å dele små drypp fra Ordet blant de man møter. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å undervurdere Gud. Å tenke at det kommer aldri til å skje en vekkelse her.
Så har jeg likevel møtt meg selv i døra, og jeg har blitt vist konkret at Gud har vært der hele tiden, det er Han som gir vekst, og han gjør under hver dag. Han jobber virkelig i folks hjerter og sinn.
Det vi er med på gjennom det vi gjør er stort. Det har en betydning at vi som troende vitner er til stede og sammen blant folk som bor her. Vi må være tålmodige, jobbe jevnt og trutt og være trofaste i den jobben vi er satt til å gjøre.