Guds omsorg

Av "Ronja", utsending i Indonesia.

De siste månedene har jeg erfart Guds omsorg på en helt spesiell måte. Etter sommerferie i Norge reiste jeg tilbake til "Chiliøya", til en hverdag som var annerledes enn det jeg reiste fra. Nå var jeg alene som utsending på denne øya, og jeg var spent på hva som var i vente.

En annerledes høst

Gjennom sommeren hadde jeg både gledet og gruet meg til å komme tilbake hit, til stedet og menneskene som jeg er blitt så glad i. Bønnen til Gud var klar: "Gud, nå må du forsørge meg. Hvis ikke du blander deg godt oppi dette her nå, så får jeg det aldri til."

Hvordan Guds omsorg skulle komme til uttrykk ante jeg ikke, men bønnen om nye kollegaer, omsorg og veiledning i denne nye situasjonen gikk på repeat i hodet og hjertet. Hva ville Gud finne på? 

Jeg var usikker, men allikevel ved godt mot. Jeg var engstelig, men allikevel trygg. Gud holdt sin trygge hånd over meg. Jeg hadde ikke engang satt meg på flyet før en mulig kandidat til ny utsending dukket opp. Ville Gud virkelig svare så konkret på bønnen min? 

Travle dager og store velsignelser

Tilbake på jobb har det gått i ett siden jeg kom: Planlegging av gruppebesøk for det neste halvåret, renovering, vedlikehold og daglig drift. Det meste går bra og jeg tar fortsatt imot velsignelser hver dag.

Og heldigvis er jeg ikke helt alene. Jeg har fått besøk av to erfarne utsendinger som skal være her i tre måneder for å støtte og hjelpe på feltet. Hvor heldig jeg er! Og oppi alt det travle og litt kaotiske har jeg fått beskjed om at planen er at jeg får en ny kollega i løpet av høsten. Jeg gjentar: Hvor heldig jeg er!

Få arbeidere

Bemanningssituasjonen er på ingen måte ideell her jeg er nå. Jeg bor i et trygt område, men det er mye åndelig mørke her. Det er ikke anbefalt å bo her lenge alene som utsending. Det kan fort bli for tøft. Her er høsten virkelig stor, og i skrivende stund synes jeg arbeiderne, altså meg, er få!

Likevel får jeg erfare Guds omsorg og en Gud som forsørger. For meg blir høstens hendelser et tydelig vitnesbyrd på at Gud vil ha meg, at Han vil ha arbeidere, her sør på «Chili-øya».

Bønnesvar

Beskjeden om at det kommer en ny utsending til øya var det tydeligste bønnesvaret jeg kan huske å ha fått. Vi kan fortsette arbeidet her. Vi kan kanskje også utvide arbeidet her, hvis Gud fortsetter å kalle sine arbeidere ut.

Med det vil jeg oppfordre leserne til å be om at Gud må drive arbeidere ut til Indonesia, dette nydelige landet med et åndelig mørke over seg. Kanskje er det deg?