Kvinner i hijab går i gamle nord-afrikanske bygater

Steg for steg, språk for språk

Etter et år med fransk er det tid for arabisk. For å kunne vitne på hjertespråket til nord-afrikanere om ham som elsker dem.

Etter ett år i Frankrike er jeg endelig på plass i Nord-Afrika. Selv om motivasjonen for å lære fransk var at jeg en gang der fremme skulle komme hit, er det likevel rart når jeg nå endelig er her. Luftfuktigheten er høy og luktene annerledes.

På kort tid har det vært mange både små og store ting å lære, jeg er fortsatt bare i startfasen. Etter litt tid til bearbeiding av mange nye inntrykk sitter jeg igjen med stor takknemlighet over å få være på plass.

 

Det nytter å prøve

Selv om jeg bare har vært her i noen uker, merkes det at fransken er god å ha med seg. Foreløpig er det den som har hjulpet meg mest til å bygge relasjoner. Det motiverer til det som skal komme.

For nok en gang skal det læres språk, men denne gangen er språket arabisk. Hjertespråket til de som bor her. Året i Frankrike lærte meg at det nytter å prøve, at man kommer ganske langt med det. Ønsket om å bli kjent med menneskene som bor her er den viktigste motivasjonen, og den er det godt å holde fast ved på dager hvor det å lære et nytt språk ikke bare er lett.

Steg for steg kommer man videre, og jeg er glad for at alt vårt arbeid er i hendene på ham vi tror på og som ønsker at alle skal bli kjent med ham.

 

Vær gjerne med og be for veien videre, for gode relasjoner, visdom og muligheter til å være et lys for de rundt meg.

Utsending i Nord-Afrika