Utgjør det en forskjell?

Jeg har vendt tilbake til et av de områdene i verden som trenger evangeliet mest. Det er tre år siden sist jeg var her. Høyttalerne fra de flere hundre moskeene som man finner i alle kriker og kroker over hele byen minner meg fem ganger om dagen på at jeg er i et muslimsk land.

Det virker som om veldig lite, om noe, har endret seg her. Og jeg spør meg selv: Utgjør det en forskjell at jeg er her? Midt i denne storbyen, den nest største i landet, med over en million muslimer og bare noen få titalls kristne spredt utover hele byen?

Noe henger i luften

Jeg vandrer gjennom gatene i mitt nye nabolag og ber. Den kaotiske trafikken overrasker meg ikke lenger, heller ikke alt søppelet som ligger strødd i gatene og på fortauene. Men jeg hadde glemt den vonde kloakklukten fra haugene av søppel og den dårlige luftkvaliteten, siden de fleste bilene her er gamle.

Men det er ikke så mye å gjøre med det – jeg må jo puste!

I går, da jeg rundet et gatehjørne nærme hjemmet mitt, ble jeg plutselig møtt av en mild bris som førte med seg den umiskjennelige, søte duften av appelsinblomster. Jeg stoppet opp og gjorde mitt beste for å fylle lungene med den sjeldne parfymen – ekstra verdifull her, hvor den kunne fordrive lukten av forurensning.

For en forskjell det enslige appelsintreet på hjørnet gjør i en ellers illeluktende gate. Det minte meg om Bibelens ord om at «vi er Kristi vellukt for Gud», og at han «gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt». (2 Kor 2,14–15)

Kristus i oss!

Og det er på grunn av denne vellukten – Kristus i oss! – at naboer, drosjesjåfører og nye muslimske venner spør meg om hva det er som gir meg håpet mitt, og lar meg be for dem.

Jeg håper flere pensjonister som meg selv vil reise ut til steder hvor det er behov, slik at vi kan utgjøre en forskjell gjennom å være velduften av Guds kjærlighet til mennesker i nød og lys for dem som lever i det dypeste mørke!

Skrevet av «Geir», pensjonist, tidligere utsending og volontør i Nord-Afrika.