Kan du reise?

Vi er tilbake på felt etter nydelig julefeiring i Norge. I etterkant dukker mange tanker og minner opp.

Inntrykket som kanskje sitter dypest skjedde i bilen sammen med to av barnebarna. Sanger fra Løvenes konge hørtes fra høyttaleren og stemningen var særdeles god. Der og da kommer det plutselig fra syvåringen: Hvorfor må dere reise til Afrika igjen?

Det ble stille før Babu (bestefar på Swahili) svarer så enkelt og godt han kan: For at enda flere kan bli kjent med Jesus! Igjen kommer det fra syvåringen: Hvorfor kan ikke noen andre dra?

Takknemlig for mulighetene

Noen ganger undrer jeg meg over denne tjenesten vi startet på åttitallet. Vi var så unge og fulle av pågangsmot. Fem gutter. Ingen telefon. Langt uti bushen. Langt til butikk. Langt til havet og alt det kjente. Nå kan vi se tilbake på, og takke Gud for, alle mulighetene han ga oss i løpet av alle disse årene.

Jeg takker for mulighetene jeg fikk til å møte nye mennesker og folkeslag. Takker for mulighetene Gud gav meg til å formidle Jesus. Og altså nå inn i år 2020, førti år senere, er vi fremdeles i bushen. Det er fremdeles langt til butikken og havet. Så hvorfor er vi her?

Sterke møter

Like før vi reiste hjem til jul gikk vi på landsbybesøk. Vi bor i et marginalt område med tanke på både vann, mat, skole og helse. De siste månedene av 2019 ble vi kjent med mange både barn og voksne som er født «annerledes». Vi har møtt barn som kryper på bakken, som ikke kan spise eller gå på do selv, som ligger gjemt i hyttene og er «glemt».

Denne dagen skulle vi besøke en gutt som har ligget i hytta i 16 år. Han kan ikke gå, og han har ikke språk. I dag er en spesiell dag. Vi har nemlig med en rullestol.

Hele nabolaget kommer løpende når bilen vår kommer. Vi løfter ut rullestolen, blank og fin er den, og den vekker stor begeistring blant både barn og voksne.

Vi hjelper gutten opp i stolen, og han blir trillet rundt i tunet og ut på veien. Han lager lyder, smiler og ler. For aller første gang kan han beskue verden fra 60 cm over bakken. Det er rørende og gripende å se gleden som blir utstrålt.

En hvisken av navnet Jesus

Vi kan ikke formidle Jesus med ord her hvor vi bor, men vi kan leve «Jesus-liv» åpent overalt. Vi bor blant et folk som ikke kjenner Jesus, og nettopp derfor er vi her; for at enda flere kan bli kjent med ham.

Bli kjent med ham gjennom en liten berøring, gjennom en rullestol eller en tekopp. Gjennom et husbesøk, og gjennom en stille hvisken av navnet Jesus som ofte etterfølges av lyden av skjør stillhet (1 Kong 19,12).

Jesu kall

Men hvorfor kan ikke noen andre reise?

Jeg vet at det bare er jeg som kan leve mitt liv, og vi må alle gjøre egne valg. Likevel har setningen fulgt meg tilbake til Øst-Afrika.

Jesus har bedt oss om å gi verden det beste budskapet som finnes. Jesus kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. (Ef 2,17).

Hvorfor kan ikke noen andre reise?

Jeg kan faktisk ikke svare på dette spørsmålet, men bringer det videre til deg som leser dette. Kanskje du kan reise?