En voksen og et barn ved et tørt vannhull.

Sammen for en bedre hverdag

Det er enkle kår for menneskene i Tana River, men livet deres er ikke enkelt. Vi håper at vår tilstedeværelse kan bidra til å skape forandring.

Som lørdager flest har vi også i dag vært på besøksrunde i landsbyen vår. Etter flere dager med små regnskyll er det i dag behagelig temperatur å gå i. Vanligvis er det svært varmt i Tana River. Dagtemperaturene her er sjelden under 30 grader.

I dag besøkte vi hjemmet til en av vaktene våre her på stasjonen, som nettopp var blitt far. Barnet ble beskuet og beundret, og det vanket både søt te med kamelmelk, brus, geitekjøtt og ris. Etterpå gikk vi ned til «Hanna», som hadde vært borte fra jobb de siste tre dagene. Hun satt med tannbyll og tannverk og hadde hoven kjeve. Å besøke menneskene og bli kjent med folket i landsbyen er vel noe av det kjekkeste med å bo her i Tana River. Og når du har kommet tett på folket, kan du også få være med og skape forandringer.

«Hanna» arbeider for øvrig i prosjektet vårt, som er inndelt i tre avdelinger. Sammen med folket her ønsker vi å sette fokus på helse, vann og skole.

 

Lærer og arbeider sammen

Vi ønsker virkelig at menneskene her skal få et renere miljø og bedre levekår. «Buula»-prosjektet er nå i sitt andre år. Landsbyen er delt opp i flere familieenheter (buulaer), og vi har undervisning og praktisk arbeid i hver av dem. Vi plukker og brenner søppel og underviser i alt fra hygiene til treplanting, sykdomslære og rent drikkevann.

I tillegg til arbeidet i buulaene har vi undervisning både på folkeskolene og i videregående skole. Også de nærliggende landsbyene får besøk og undervisning. Under turen vår i dag kunne vi glede oss over å se at arbeidet noen steder begynner å gi synlige resultater. Det nytter.

 

Knekker lesekoden

Å få være delaktig i lese- og skriveopplæring for voksne er også en spennende oppgave. Vi driver voksenopplæring på tre steder hvor vi tilbyr undervisning hver uke. To av disse er distriktsskoler. Siden mange av kvinnene her er analfabeter, utgjør nok kvinnene flertallet av elevene. Disse timene med læring er for de fleste et pusterom i en ellers stri hverdag. Mange følger undervisningen i mange år, og det er en sann glede å få være vitne til at noen knekker lesekoden.

I september flyttet vi dessuten skolen her på stasjonen inn til sentrum av landsbyen vi bor i. Vi tilbyr formiddagsundervisning i swahili og somali. Det har blitt en suksess, og vi gleder oss til fortsettelsen. Vi er til sammen fem lærere som underviser på skolen, med både lokalt og nasjonalt personell. På sikt er planen å bygge et litteratursenter i landsbyen. Da vil vi kunne tilby bedre lokaler og også muligheter for bedre oppfølging.

 

Livsviktig vann

Regn og vann er et vanlig samtaletema her i Tana River. Dette året har det dessverre vært svært lite regn. Det får selvfølgelig konsekvenser for både mennesker og dyr.

I prosjektet vårt er fire vannsisterner (ca. 500 000 liter) nå klargjort for å bli fylt med regnvann. Dette året har man også startet bygging av sisterner på fire nye steder i området. Vi har dyktige arbeidsfolk som bor sammen med lokalbefolkningen. Staben vår i Tana River gir her bistand og hjelp, og sammen gjør disse en fantastisk jobb. Det er veldig viktig å arbeide i takt med lokalbefolkningen, slik at prosjektene blir «deres». Man trenger dessuten rause tidsrammer og fleksibilitet underveis i byggeprosessene.

På turen vår til landsbyen i dag møtte vi barn som hadde funnet en sølepytt som de hadde lekt og badet i. Huden deres var skitten fra sølevannet, og det er fullt mulig at de også hadde drukket seg utørste på det. Vi ønsker virkelig at menneskene her i området kan få rent drikkevann.

 

Sterke møter med mennesker

Gjennom arbeidet vårt får vi unike anledninger til å komme tett innpå folk. Ikke sjelden blir vi ønsket velkommen inn i hyttene i landsbyen. Vi får sitte på gulvet sammen med dem. Vi drikker søt te sammen, og praten og latteren sitter løst.

Det er enkle hjem og enkle kår. Men historiene til menneskene som lever og bor her er absolutt ikke enkle. Denne høsten har vi dessuten besøkt flere hjem som har et barn med både fysisk og psykisk utviklingshemming. Det gjør inntrykk. Vi har møtt flere barn med Downs syndrom, vannhode og pareser av forskjellig slag. Disse barna har dessverre dårlige framtidsutsikter i dette samfunnet, og vi ber om at vi må få utgjøre en liten forskjell for de små. De er så vakre, og de er Guds. Hvordan kan vi klare å formidle at de er dyrebare og verdifulle?

Alle mennesker fortjener å få kunnskap og opplæring om sine mest primære behov. De fortjener skolegang, helsetilbud og rent vann. Vår tilstedeværelse kan være med på å utgjøre en forskjell. Vi vil takke for at nettopp du vil være med på å gjøre dette mulig.

 Artikkelen er hentet fra NLMs prosjektkatalog 2020.

Utsending i Østlige Afrika