Se, jeg gjør noe nytt!

Bakken er knusktørr. Tørste og sultne kyr vandrer i landskapet med gjeteren i front på desperat jakt etter nytt beite og skjulte vannkilder.

I de tørrlagte dammene graver folk for å tyne ut de siste dråpene, i håp om at det skal gi dem nok vann til dagens slit. Andre igjen har pakket ned hele hjemmet sitt for lengst og flyttet for å finne vann andre steder.

Tørkeperioden har trukket ut litt for lenge og flere begynner å bli desperate. Levebrødet deres dør av sult og tørke, og mange må selge de magre dyrene sine for skampriser for å holde liv i sin egen familie.

Fra død til nytt liv

Dette var i grove trekk situasjonen her vi bor for bare noen uker siden. Regnet lot vente på seg i over et halvt år, og folk var slitne, sultne og tørste.

Men endelig åpnet himmelens sluser seg. Regntiden er i gang, og landskapet utenfor er totalt forvandlet. Flere dammer er på nytt fylt, gresset spirer og kvegprisene er tilbake til normalen.

Det som før så håpløst, fargeløst og dødt ut, er nå fylt av liv, farger og håp.

Gud maler et helt konkret bilde for oss, som illustrerer det nye livet som gror frem i mennesker når de får smake på det levende vann han har å by på.

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» (Jes 43,19)

Levende vann som varer

Regnet har falt, og folket har begynt å ta fatt på livet igjen. «Gud har velsignet oss,» sier de. Men vannet deres Gud velsigner dem med, gir dem bare kortvarig glede. Kortvarig håp for fremtiden.

For om ikke lenge vil vannet i dammene på nytt tømmes og en ny tørkeperiode vil tiltre med ny elendighet, desperasjon og motløshet. Og runddansen går i gang igjen.

Men det levende vann Jesus tilbyr, vil derimot bli i dem og gi evig liv for evig tid.

«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4,14)

Små drypp av Guds ord

Flere ganger har vi hatt besøk av en fra landsbyen som ofte vil lese i barnebibelen vi har liggende i stua. Det trenger ikke å bety noe, men det er likevel små drypp. Små regnskyll, som sakte men sikkert kan fylle opp hjertet med det levende vann.

Vi tror på en levende Gud, et levende ord, og hans ord vender aldri tomhendt tilbake. Gud jobber her, også når vi ikke ser det. Så la oss be om at regntiden med det levende vann må komme til folket her, så ordet i Jesaja 41,8 kan bli fremtiden også for dem:

«Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler: Jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder.»  (Jes 41,8)