Tilbake i Digoland
Mye arbeid gjenstår fortsatt blant unådde folkeslag ved kysten av Kenya. Men det er fantastisk å se at misjonsarbeidet har båret frukt, skriver tidligere utsending Edvard Helland.
«Dette er det evige liv, at de kjenne deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh 17,3)
For Margunn og meg var det fint å nylig være tilbake i "Digoland", hvor vi på 80- og 90-tallet fikk være med og bringe evangeliet til Digofolket.
Men Digofolket er fortsatt blant de minst nådde. (Jfr. Joshuaproject.net)
Misjonssambandet kom til kysten av Kenya i slutten av 1970-årene med et særlig kall for den muslimske Digo-stammen.
Det er flere år siden Misjonssambandet overleverte arbeidet til den Lutherske kirken, som i dag er en del av ELCK Eastern Diocese. Bispedømmet er ledet av biskop Bakari Kea. Kea var en av de første Digoene som ble vunnet gjennom Misjonssambandets arbeid.
Lyspunktet Wema
Den lutherske kirken ved kysten har i dag fire geografiske sokn, hvor medlemmene kommer fra mange ulike etniske stammer. Digofolket teller ca 451 000, og det er kun 0,05 % evangelikale kristne.
Når ledere i kirken får spørsmål om hvor mange digoer som kommer til menighetene knyttet til ELCK, er antall få. Unntaket er kirken på Wema, hvor det er mange digoer i menigheten.
Dette skyldes i stor grad at kirken på Wema i dag er et senter for barn og unge knyttet tilFaraja children’s home. Barn fra familier i området får undervisning og er en del av menigheten på Wema. Disse går på lokal skole, men får tilleggsundervisning på senteret.
Wema betyr godhet. At godhet vises i praksis, og selve godhetens kilde, Jesus Kristus blir formidlet i internatene og i kirken på Wema, er veldig gledelig.
Kirken vi bygde i 1991 er i dag for liten. I et nytt og lyst kirkebygg samles barn, ungdom og voksne til gudstjeneste hver søndag. Både barnehjemmet og ny kirke er gjort mulig ved midler fra NSP Aid og Gunnar Hamnøy.
I flere år har medarbeidere på kysten reist til Kapenguria bibelsenter i Pokot (ca. 100 mil) for å bli prester, evangelister eller diakoner i den lutherske kirken.
Det nye er at kirken på kysten nå kan gi evangelister og kirkemedlemmer undervisning i bibel og misjon.
Lutheran Bible College i Shimoni er nå virkelighet
En misjonær-kollega skrev slik da dette var en realitet:
Tenk nå er det bibelundervisning ut fra Shimoni - en velsignelse!
Tidligere var det slaveutskiping. (Les mer på Wikipedia (engelsk).)
Sammen med rektor for bibelkurset, H.O. Shikuku, og presten Joseph Nguta, fikk jeg være med og undervise en uke.
Dagen på bibelkurset begynner med frokost og videre morgenandakt, hvor en elev leder sang og bønn og en annen gjennomgår en bibeltekst. Så blir teamet evaluert av medelever. Da blir både innholdet og praktisk opptreden kommentert.
For meg ble det en fin opplevelse å undervise om grunnleggingen av menigheten i Filippi og deretter gjennomgang av brevet til Filipperne. Vi fikk kontekstualisert budskapet og sette søkelyset på å formidle evangeliet inn i vår tid, til områdene elevene skulle tilbake til for å formidle evangeliet.
Da de fikk se noen filmer med vitnesbyrd fra tidligere muslimer som hadde tatt imot Jesus som sin frelser og hva det kostet i deres liv, gjorde det et sterkt inntrykk på dem – ikke minst erkjennelsen av at mange som søker Jesus bor nær dem, i storbyen Mombasa og på Afrikas horn.
Elevene kan gå ett eller to år på Shimoni Bible College. Seks to ukers kurs hvert år fører fram til avslutning med kursbevis.
Be for studentene som kommer. De er motivert og ønsker å bringe Jesus til folket langs Kenyas kyst.
«Ryddegutten» som ble prest og sokneleder
En av lærerne som underviste var Joseph Nguta. Jeg møtte ham tidlig på 90-tallet. Da var han pasient ved Tumbe spedalske senter i Msambweni, hvor han fikk behandling. Han lyttet til vitnesbyrdet fra digo-evangelisten Jerumani og gledet seg over evangeliet.
Da han spurte om jobb ved prosjektet vi hadde startet på stasjonen i Msambweni, ble vi enige om en prøveperiode med tanke på helsen hans. Å bære sand og røre sement ble for tungt, men han ville gjerne være ryddegutt. Da fikk han gå i sitt eget tempo.
Kontakten med Joseph ble veldig fin. Helsen ble bedre, og etter hvert ble han mer aktiv i kirken. Hans hjemplass er noen mil sør for Msambweni, der han i dag bor med kona. De har flere barn og fortalte meg stolt at de nå hadde seks barnebarn.
Joseph reiste for noen år siden til Kapenguria Bibelsenter i Pokot og deltok på flere prestekurs, som førte fram ordinasjon til prest. Senere, da den lutherske kirken vokste ved kysten, ble Joseph leder for Wema sokn og har i dag ansvar for sju menigheter/prekeplasser.
Han har visjoner for bibelsenteret og takker Misjonssambandet fordi vi vil støtte dem og vil være med og undervise.
Be for arbeidet videre
Våre utsendinger ved kysten som vi fikk oppleve på nært hold, opplever både gleder og utfordringer.
Les mer: Priser Jesus på eget språk
Be for utsendinger og nasjonale medarbeidere som til tider må ta vanskelige valg og avveie sin identitet og synlige aktivitet.
Be også for kirken (ELCK) sitt arbeid ved kysten.
Be om at Digofolket må få se Han som er veien, sannheten og livet!
