
Men Jesus sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» (Joh 5,17)
I denne delen av Østlige Afrika hvor vi arbeider, arbeider Gud i det små og i det stille. Folk kommer ikke i flokk og rad til kirkene og blir døpt i tusenvis, slik vi kanskje har hørt fra andre deler av Østlige Afrika tidligere.
Forfølgelse preger hverdagen til de aller fleste nye troende, og mange må flytte fra hjemstedet sitt, fra familien sin, og mister til og med barna sine. Det er en høy pris å betale for å følge Jesus.
Likevel hører vi om folk som kommer til tro, ikke hundrevis, men en her og to der. Nylig fikk vi telefon fra kirken i en naboby om en som hadde hørt om Jesus, og ønsket å følge ham. Spørsmålet var om vi har mulighet til å hjelpe ham, om han må rømme fra byen sin.
Denne uken fikk vi også høre om to som har blitt døpt. Dette til tross for gjentagende trusler fra samfunnet og to dager i fengsel på ham som døpte dem.
Hva er så vår rolle i dette? Det er et spørsmål vi ofte stiller oss. Vi har ikke noen konkrete prosjekt vi jobber med, eller arbeidsoppgaver skrevet i stein. Og vi arbeider midt mellom to verdener, to folkegrupper, to kulturer, to språk og to religioner.
På den ene siden jobber vi sammen med kirken, en stor og levende kirke, og på den andre siden ønsker vi å nå den muslimske folkegruppen vi bor midt iblant. Dessverre er det for lite kontakt mellom de to verdenene.
Vi ønsker å være til stede og finne muligheter for å bli kjent med våre naboer og gå sammen med og lære opp de som er nye troen, samtidig som vi ønsker å utruste og inspirere kirken til å gjøre det samme.
Sammen med kirken driver vi en videregående skole (high school) med elever fra 9.–12. klasse. Målet med skolen er både å gi kvalitetsundervisning, noe som kan være mangelfullt på andre skoler i området, og å få studenter fra den unådde folkegruppen til å komme og studere hos oss.
Dessverre har det vært altfor få elever på skolen vår det siste året, og mye av arbeidet vårt har vært preget av kartlegging, planlegging, møter og omorganisering av skolestyret og ledelsen for å få flere lærere og studenter til skolen.
Styret og ledelsen er nå mer forankret lokalt, og vi ser positivt på fremtiden for skolen, og håper at dette vil bidra til vekst.
Vi har også fått være med på outreach til nabobyer og ungdomsarbeid i byen med mål om å tiltrekke seg de som ikke har hørt evangeliet ennå.
Hver lørdags morgen kommer nesten 200 ungdommer til kirketomta for å være med på aktiviteter, matutdeling og de får også undervisning fra Bibelen. Nesten halvparten er som regel muslimer, og det er en veldig god måte å få kontakt med ungdommer på.
Vi har også fått bruke en del tid sammen med naboene våre som ikke kjenner Jesus, og fått møtes jevnlig med noen av de nye troende som ønsker å bli disippelgjort, men som på grunn av sin egen sikkerhet ikke kan gå i kirken. Vi leser og studerer Bibelen, synger lovsanger og ber sammen.
Vi har også de siste månedene fått brukt en del tid på språkstudier. Vi får være med litt her og litt der, men det føles ikke alltid som om vi får gjort så mye, og vi strekker ikke til. Språk- og kulturbarrieren er stor mellom oss og naboene, og relasjonsbygging tar tid. Det er derfor godt å bli minnet på ord fra Bibelen:
Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves. 1. Kor. 15,58
For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet. Heb. 6,10-12.
Vår rolle er liten, men Guds arbeid er stort, og vi får lov å være med på det arbeidet. I mai flyttet to av tre enheter tilbake til Norge, og ennå har vi ikke funnet noen nye som kan være sammen med oss i dette arbeidet.
Da sa Jesus til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Matt. 7,37-38.