Vennlighet og vennskap
Noen ganger gir Gud oss mer enn vi ber om. Jeg ba om å få en venninne her i landet – og Gud sendte meg noen som også han ville møte.
Et av de største bønnemnene jeg hadde for dette året her i Sentral-Asia var å få venner. Det tror jeg alle ber om når de flytter til en ny plass.
Det å skaffe seg venner er vanskelig, uansett hvor i verden du er – og det er nok spesielt vanskelig hvis du er litt introvert. Det tok ca. en måned før jeg fikk min første lokale venn her.
I Filipperne 4,5 står det: «La alle mennesker få merke at dere er vennlige». Derfor bestemte jeg meg for å være vennlig, og møte alle rundt meg med et smil.
Et bønnesvar
På metroen en dag var det ei jente som smilte tilbake. Vi skulle av på samme stopp, og videre på samme bane etterpå. I dag er hun en av mine nærmeste her i landet.
Venninna mi kommer fra en komplisert familiebakgrunn, hvor islam står sterkt. Nå vet hun ikke lenger hva hun skal tro på, men for å bevare familiefreden er hun muslim når hun er hjemme, og agnostiker når hun går ut døra.
Gud sendte meg ikke bare en venn, han sendte meg en mulighet for å fortelle noen om hvem han er.
Skrevet av «Janne», ettåring i Sentral-Asia.
