En annerledes påske

En pappfigur av Judas sprenges i fillebiter. Det skjer igjen og igjen, hvert år - i byen Arequipa i Peru hvor jeg har bodd.

Den største synderen av dem alle, Judas, han som kysset Jesus som et tegn til soldatene om at dette var mannen de skulle pågripe, smadres av fyrverkeri og knallskudd. Ser ikke bort fra at noen vil merke Instagrambildet med #denfølelsen. Deilig å ha noen å skylde på.  

En ganske bisarr tradisjon egentlig.

Men er det ikke litt typisk for mange av oss, at vi må finne en syndebukk, en vi kan skylde på? Vanligvis er det jo noen andre sin skyld. Det er nesten så jeg får godfølelsen bare ved tanken på at det ikke var min skyld, - denne gangen heller. Sannheten er allikevel at vi har litt skyld alle sammen. «For alle har syndet» (Rom.3,23a) står det i Bibelen. Det er i grunnen derfor vi trenger påskens budskap.

Det var ikke tilfeldig at Jesus måtte dø på et kors. Det var Guds ultimate kjærlighetserklæring til deg og meg. Jesus tok skylda, - med Guds viten og vilje. Dette er ikke lett å forstå og vanskelig å tro.

Jesus kom i ditt sted og ble behandlet som om han var deg,
for at du skulle få komme i hans sted og bli behandlet som om du var han.

“Det er fullbrakt!” sa Jesus da han døde (Joh. 19,30). Da hadde han gjort jobben Gud, via en jomfru, hadde sendt han til jorden for å gjøre. De som kommer til meg og sier at de ikke får til å være en kristen må jeg minne om nettopp dette. Hva er det du eller jeg skal få til da? Det er ikke noe mer å få til når Jesus har gjort alt. Da trenger vi kun å tro det. 

Tre dager senere sto han opp igjen fra graven. Det er et historisk faktum at Jesus har levd. Oppstandelsen er tro men det er få hendelser som er bedre dokumentert enn oppstandelsen.

Han er oppstått igjen – for meg – for deg!
Han lever, han lever, han lever!

God påske!

Se denne andakten YouTube - Klikk her