Smilende, eldre mann

Et langt liv i misjonens tjeneste

Peder Haugland har rundet 90 år og kan se tilbake på et langt liv i misjonens tjeneste. Det er over 20 år siden han gikk av med pensjon, men fremdeles er han aktivt med i NLM sitt arbeid på Askøy, stedet der misjonsengasjementet hans først ble tent.

– Jeg vokste opp i en god heim. Mor var med i misjonsforening, og selv gikk jeg på søndagsskole og Yngres, forteller Peder Haugland.
– Jeg gikk fast på bedehuset, men det var likevel først som voksen, etter en møteuke med vekkelse her på Askøy, at jeg, sammen med kona mi Helga, for alvor kom med i misjonsarbeidet.

 

Inn i tjenesten

Haugland kom snart inn i styret for misjonssambandet på Askøy, og begynte å jobbe som ungdomssekretær i Bergen krets. Han kjente seg godt mottatt i NLM.

– Da jeg skulle på mitt første arbeidermøte og var på veg opp fra bussen til møtelokalet, kom Tormod Vågen, generalsekretæren i NLM, imot meg. Han la armen om meg og sa: «Så dette er Peder Haugland. Du skal vite at vi har bruk for deg i misjonen!»

 

Og slik ble det. Misjonen hadde bruk for ham gjennom hele hans aktive yrkeskarriere. Haugland gikk fra å være ungdomssekretær til å arbeide på Kongshaug og deretter på Lundeneset, så jobbet han i Dagen og til slutt for NLM i Oslo. Også etter at han ble pensjonist har han på ulike vis vært engasjert i NLM sitt mangfoldige arbeid.

 

Hjerte for Etiopia

– Kona mi, Helga, startet foreninger på alle de stedene vi flyttet til, både kvinneforeninger og misjonsforeninger, forteller Haugland, som fremdeles er med i foreningsarbeidet. Han går også i Askøy Misjonsforsamling og kjenner seg hjemme der.

– Det er en veldig fin forsamling av barn, unge, voksne og eldre, og gudstjenestene er oppbyggelige. Det er som et godt gammeldags bedehusmøte, smiler han.

 

Misjonsarbeidet i Etiopia har vært en særlig hjertesak for Peder Haugland, og han ser med stor glede tilbake på turen dit som han fikk sammen med Osvald Hindenes midt på 90-tallet. – Det var en fantastisk opplevelse å få være med på det jeg hadde hørt og lest så mye om. Jeg fikk være med på dåp. Midtgangen i kirken var full av voksne som ville bli døpt, og det ble dåp i et plastfat på den ene siden i kirken og i et sinkfat på den andre siden. Så fikk jeg reise rundt på hele misjonsfeltet og se på arbeidet der. Denne reisen var en opplevelse jeg aldri har blitt ferdig med.

 

Misjonærdøtre

Senere har han fått se misjonsarbeidet både i Peru og Indonesia der to av døtrene hans har vært ute som misjonærer. Og det er nettopp de fire døtrene og deres familier som daglig fyller tankene og bønnene til Haugland nå når han, som han selv sier, har så god tid.
– Det går en hel del tid både morgen og kveld til å be for mine. Hver stund på dagen snakker jeg med Herren, og jeg har fått så mange bønnhørelser at jeg ikke kan telle dem. Jeg må ha Herren med meg støtt. Det er et av mine daglige bønnerop at Han må være med meg gjennom dagen.

 

Materialisme

Rundt seg ser Haugland et land og et folk som har blitt mer og mer opptatt av det materielle, og han håper at kristenfolket ikke mister fokuset på det åndelige.

– Da blir vi kraftløse. Vi må gjøre som Jesus sa: Vi må søke etter skattene våre i himmelen. Vi må be om å få eie Den Hellige Ånd i våre hjerter, og om at Han må styrke og lede oss på rett vei som kristenfolk i Norge i dag.

 

Som et vitnesbyrd som oppsummerer både hans liv med Jesus og hans misjonsengasjement, deler Haugland en strofe fra sangboken: Han har aldri kunnet skuffe, Jesus er blitt mer for meg enn i alle lyse drømmer hjertet kunne tenke seg. Og jo mere jeg ham kjenner, trofast, god og alltid nær, desto mere må jeg lenges at du også får ham kjær.