– Jeg hviler i at det er Gud som har ansvaret

Det er misjonskallet som driver Anna-Marie når hun annenhver uke, år etter år, inviterer til «Tirsdagsklubben» på Knatten misjonshus.

Artikkelen er på trykk i Utsyns regionsider nr. 1/2024.

I 13 år har Anna-Marie vært med og ledet Tirsdagsklubben på Årnes, et av mange barnelag i regionen. Nysgjerrige på hennes brann for å dele Jesus med barna tok vi kontakt og spurte henne om barnelagsarbeidet.

– Kan du fortelle litt om Tirsdagsklubben?

– I 1970 ble det stiftet Jentelag på Haga. Fra 1977 fikk også gutter være med, da skiftet man navn til Yngres, senere til Tirsdagsklubben. Barnelaget holdt til på Elvhaug bedehus. Da Elvhaug ble solgt i 2014, flyttet Tirsdagsklubben til Knatten misjonshus ved Fjellfoten på Årnes. Der samles nå i gjennomsnitt 10 barn annenhver tirsdag. De fleste samlingene er på bedehuset, men vi har allidrett i skolens gymsal to ganger i halvåret, og pleier ha skøyte/akekveld og en tur årlig.

– Hvorfor ble du med i barnelaget?

— Da jeg flyttet tilbake til Nes med mann og to små barn i 2010, drev Ewa og Bjørn Moldekleiv Tirsdagsklubben, og jeg tenkte bli med som hjelpeleder. Det viste seg at de da var i ferd med å flytte. Våre barn var små, og vi kjente få i målgruppa, men jeg tenkte det var bedre at vi prøvde og la ned om det ikke gikk, enn at det uansett ble lagt ned. To mødre var med og hjalp til med alt det praktiske, de første årene. Nå har vi fått holde på i 13 år, så da var det nok en mening med det. Vi har også god hjelp i besøk fra regionen, en ny fast voksenleder, flere vi kan spørre innimellom og forbønn fra de eldre i misjonsforeninga.

Drivkraft

— Hvordan oppleves det å være leder for et barnelag år etter år?

— Det er rikt å få være med i arbeidet i Guds rike. Noen ganger føler man på at man skulle vært flere, både barn og voksne. Vi er sårbare når flere er syke, eller når det skjer andre ting. F.eks. da håndballen flyttet treningene sine til tirsdager, og vi gikk fra ca. 20 til 5-6 barn fast på samlingene. Samtidig hviler jeg i at det er Gud som har ansvaret. Mye kunne vi gjort «bedre» om vi var flere, men så lenge det kommer barn og noen vil høre, er vår oppgave å forkynne og være gode forbilder for dem. Så er det Herren som styrer hva som skjer videre.

— Hva er det som driver deg?

Misjonskallet. Det er stort å få bringe Guds ord til en ny generasjon og bli kjent med barna. Hvert enkelt av dem har en sjel som skal leve evig, og trenger en Frelser. Det driver meg, forteller Anna-Marie. Hun har en historie fra Tirsdagsklubben som illustrerer poenget:

– En samling var det mye uro blant barna, og jeg ble så lei at jeg til slutt sa at «vi holder på med dette helt frivillig, men hvis ikke dere kan skjerpe oppførselen nå, vet jeg ikke om jeg orker å ha

Tirsdagsklubben lenger.» Mot slutten av samlingen tenkte jeg at jeg måtte rette opp det jeg hadde sagt, så jeg sa: «Jeg mente ikke det jeg sa tidligere. Jeg mente at dere må oppføre dere ordentlig, men jeg skulle ikke ha truet med at vi kommer til å slutte med Tirsdagsklubben». Da sa et av barna: «Vi skjønte jo det da, for du vil jo at vi skal lære om Jesus, og hvis vi ikke kommer hit, får vi ikke hørt om'n!» Det gjorde meg både glad, fordi gutten hadde skjønt hvorfor vi holder på med dette, og litt vemodig, fordi han har rett: de fleste barn i vårt område hører forsvinnende lite om Jesus. Han er borte både fra mediene, hjemmene og skolen. Så det er behov for misjonærer her hjemme også, sier nesbuen.

Betydningsfullt for troen

Anne-Marie var selv med i flere barnelag i oppveksten. Foreldrene hennes drev søndagsskole, og der fikk hun tidlig ansvar for andakter.

— Hva betydde det for deg å være med i barnelag som liten?

— Jeg tror at Guds ord skaper hva det nevner, og at troen kommer av forkynnelsen som man hører. Derfor vet jeg at det har betydd mye for troslivet å få høre fra Bibelen regelmessig og sammen med andre fra jeg var liten. I tillegg var det jo betydningsfullt sosialt, at man møtte venner og andre kristne barn. Jeg var ofte den eneste kristne i klassen, så det var fint å møte andre på bedehuset.

– Har ditt engasjement i barnelaget gjort noe med din egen tro?

– Man må få noe for å kunne gi noe, og man blir «tvunget» til å sette seg ned med Bibelen når man skal forberede andakt. Det er alltid givende. I tillegg er jeg blitt stadig mer takknemlig over å ha fått vandre med Jesus gjennom hele livet. Jeg ser hva de mangler, de som ikke har det, sier Anna-Marie.

Bedre å prøve

– Har du en oppmuntring til andre som kjenner på en gnist for å starte barnearbeid, eller som kanskje vurderer å bli med som leder?

– Det var lignelsen om skatten og perlen som var andaktsteksten på sist samling på Tirsdagsklubben. Det finnes noe som er så verdifullt at det er verdt å ofre alt annet for. Dette «noe» er Guds rike, sier Jesus i lignelsen. Tenk at jeg skal få lov å være med! Så min oppmuntring er: Bli med! Start i bønn, og bruk tid med Bibelen for deg selv. Vi mennesker kan «få til» masse aktivitet, men om det ikke er åndskraft i det, gagner det lite. Derfor er det viktig at også barnearbeidet er forankret i Bibelen og forkynnelsen av Guds ord. Så er det mange ulike oppgaver, også praktiske: kjøring og henting, handling, økonomi, baking, planlegging, aktiviteter osv. Du kan bidra med dine gaver, og det er bedre å prøve enn å la være! Og der dere er «for få»: husk at det er Gud som har ansvaret. Han vil også lede og utruste, avslutter Anna-Marie Laberget.