Presentasjon av kandidatene til sentralstyret

Les intervjuer med alle 14 kandidater til det nye sentralstyret som skal velges på generalforsamlingen 2025, samt to kandidater til valg av varamedlemmer.

Kandidater til det nye sentralstyret:

(Presentasjonen kan leses i alfabetisk rekkefølge under, eller du kan klikke på de ulike navnene i denne listen)

Marit Andersen
Raymond Bjuland
Lovise Dirdal
Margareth Perly Belt Engås
Liv-Aase Søreng Gamst
Hans Fredrik Grøvan
Andreas Kiplesund
Viggo Lütcherath
Paul Reidar Odeh
Sølvi Olimb
Jan Petter Opedal
Lars Stensland
Johannes Sæleset
Mirjam Ydstebø

Vara:
Gustav Løge Fosse
Hildegunn Haugen
 

 

Marit Andersen (56)

Sør

Bosted: Kristiansand
Utdanning: Cand.mag. fra Norsk Lærerakademi og Universitetet i Bergen, ettårig misjonsskole Fjellhaug, årsenhet i sjelesorg fra VID
Arbeid nå: Landsarbeider i Misjonssambandet og fellesskapsutvikler i Misjonssambandet sør

Tillitsverv i Misjonssambandet: Leder i feltstyret Bolivia 2003–2006 og 2007–2009, medlem i Misjonssambandets valgkomité GF 2018–2022 og 2022–nov. 2024. Styremedlem Fjellhaug Internasjonale Høyskole 2013-2018. Styremedlem Bibelskolen Fjellhaug 2013-2018

Annen relevant informasjon: Misjonær for Misjonssambandet i Bolivia 1998–2011

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Først og fremst fordi jeg ble spurt. Jeg ønsker å bidra i en organisasjon som på mange arenaer legger til rette for møteplasser mellom Gud og mennesker.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Mye reisevirksomhet i Norge har gitt meg kjennskap til foreninger, forsamlinger, skoler og annet i ulike landsdeler og for ulike aldersgrupper. Jeg kjenner mange aktive medlemmer i Misjonssambandet. Som fellesskapsutvikler i Misjonssambandet sør har jeg levd tett på den omstilling som organisasjonen står i med tanke på nye forsamlinger og menigheter. Årene jeg bodde i Bolivia vil alltid prege meg.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? De ulike delene er ofte avhengige av hverandre og beriker hverandre. Men skoler, forsamlinger og ytremisjon ligger meg sterkt på hjertet.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Blant svært mye viktig arbeid i sentralstyret tror jeg utvikling av organisasjonen vil bli avgjørende viktig de neste årene. Mange unge har lav forståelse for hvordan organisasjonen er bygd opp. Hvordan bør og skal Misjonssambandet se ut? I tillegg håper jeg sentralstyret kan arbeide med teologisk bevisstgjøring. Hva er viktig for oss, og hva er viktigst? Og hvordan skal det komme til uttrykk i bibelundervisning, forkynnelse, sang og vitnesbyrd?

Og det er all grunn til å fortsette dialogen med for eksempel misjonærbarna som har vonde sår etter år i utlandet.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Slik jeg leser landskapet, er Misjonssambandet uten menigheter en organisasjon med svært få unge familier og ungdom. Da er det snakk om få år før arbeidet både ute og hjemme må reduseres drastisk. En stor utfordring og mulighet vil være at forsamlingene både bygger menighet og har en glød og forpliktelse for misjon i andre kulturer og nasjoner.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Jeg har ingen enkel løsning. Men hadde vi klart en lengre medvandring med aktuelle misjonærer i forkant av tjenesten? Kan vi gjøre noe, slik at misjonærer som reiser ut har et mer realistisk bilde av tjenesten? Misjonssambandet må fortsatt etterstrebe trygg og forutsigbar personalbehandling. Og i bunn må det ligge en troverdig forkynnelse til etterfølgelse av Jesus.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet er en misjonsaktør blant mange, mange andre. Som en «gammel» misjonsorganisasjon fra Vesten har vi grunn til å være ydmyke for alt misjonsarbeid som vokser frem, spesielt fra kirkene i sør. Mange av disse misjonsforetakene er født i vekkelse, og mange kjenner godt til lidelse for Jesu skyld. Jeg tror vi har mye å lære av dem. Jeg synes Misjonssambandet fortsatt bør ha sin naturlige plass i teologisk konservative og evangelikale misjonssammenslutninger, som for eksempel Lausanne. Vi er avhengige av hverandre og kan lære av hverandre. Og ikke minst trenger vi i Vesten, og i denne sammenhengen Misjonssambandet, input fra levende misjonsmiljøer der nøden for at mennesker skal bli frelst er sterk.

[Tilbake til oversikten]

Raymond Bjuland (60)

Sørvest

Bosted: Nærbø, Jæren
Utdanning: Doktorgrad/professor i matematikkdidaktikk
Arbeid nå: Forsker, lærerutdanner ved Universitetet i Stavanger

Tillitsverv i Misjonssambandet: Medlem av kretsstyret (2007–2010) (Stavanger krets), leder av regionstyret (2010–2014) (Region sørvest). Medlem av hovedstyret siden 2015, 1. vara (2015–2018), styreleder (2018–2022), nestleder (2022–2025)

Annen relevant informasjon: Styreleder og nestleder for skolestyret på Tryggheim skuler (fra 2016–)

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg brenner for misjon! Jeg tror at jeg med min mangeårige erfaring og kompetanse fra ulike styreverv har noe å bidra med inn i sentralstyret.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Tilhørigheten min har alltid vært i Misjonssambandet. Som far til syv barn har jeg hatt muligheter til å se mye av Misjonssambandets mangfoldige arbeid på nært hold ved å levere og hente barn i barnehage, engasjere meg i skolene våre og støtte opp om det lokale barne- og ungdomsarbeidet.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Jeg brenner for at Guds ord må bli forkynt i hjemmearbeidet. Jeg lar meg også alltid berøre og inspirere i møte med våre utsendinger, der de formidler fra sin hverdag i både medgang og motgang. Ellers er jeg takknemlig for det flotte arbeidet som skjer ved våre barnehager og skoler, med mange engasjerte ansatte som realiserer mye av kjernevirksomheten i Misjonssambandets lokale arbeid.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Sentralstyret må gjennom den kommende perioden arbeide for å gjøre strategiske og økonomiske vurderinger som gjenspeiler Misjonssambandets overordnede mål og visjon, Verden for Kristus, der dette hovedmålet er brutt ned i syv ulike delmål i det vedtatte strategidokumentet fra GF2022. I begynnelsen av perioden er det også viktig å arbeide med å få til en god overgang til den nye organisasjonsstrukturen.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? For at Misjonssambandet skal kunne være en misjonsbevegelse inn i en ny tid, er det både viktig og nødvendig å opprettholde robuste forsamlinger/menigheter med tilvekst av unge og eldre som kjenner tilhørighet gjennom varme og inkluderende fellesskap. Det lokale forsamlingsarbeidet/menighetsarbeidet må være bevisst på og formidle at vi fortsatt er med på en stor redningsaksjon der misjonsoppdraget ikke er fullført! En utfordring kan være at en stadig større samling av menigheter krever nye arbeidsoppgaver, der det trengs forholdsvis store økonomiske ressurser som igjen kan føre til mindre søkelys på det globale misjonsarbeidet.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Gjennom Misjonssambandets store arbeid i Norge blir mange utfordret til global misjon. I tiårsperioden min i HS har det vært mange forbønnshandlinger/misjonærinnvielser der utsendinger har sagt ja til kallet om å krysse landegrenser med evangeliet. Det er dessverre økonomi som ofte begrenser antall utsendinger. Det er ikke noe enkelt svar på spørsmålet om å sikre stabilitet på misjonsfeltene. Jeg har imidlertid hatt gleden av å besøke våre utsendinger og nasjonale medarbeidere på flere misjonsfelt. Utsendingene har en respekt og raushet i møte med hverandre på tvers av bakgrunn, og de har en brennende nød til å knytte relasjoner til lokalbefolkningen der flere skal lære Jesus å kjenne.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Jeg tenker at Misjonssambandet sin rolle bør være å samarbeide tettere med våre samarbeidskirker og gå sammen med dem i det globale misjonsarbeidet. Et slikt samarbeid, gjerne også med andre misjonsorganisasjoner, vil skape en robusthet i arbeidet.

[Tilbake til oversikten]

Lovise Dirdal (42)

Sørvest

Bosted: Madla, Stavanger
Utdanning: Lederskap og omstilling i skolen, Handelshøyskolen BI, allmennlærer, NLA Høgskolen, kristendom grunnfag, Fjellhaug internasjonale høgskole
Arbeid nå: Forus Friskole, avdelingsleder barneskole

Tillitsverv i Misjonssambandet: Styreleder Salem Misjonsforsamling Stavanger, medlem Barne- og ungdomsrådet Region sørvest

Annen relevant informasjon: Aktiv i søndagsskolen i Salem Stavanger og Salem Bergen, styremedlem Vea ungdomsforening

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? For meg er det naturlig å svare ja når jeg blir spurt om stille meg til disposisjon for tjeneste i Misjonssambandet.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Som ansatt på en av Misjonssambandets grunnskoler, og som styreleder i Salem, får jeg daglig se misjonens rike og mangfoldige arbeid. At jeg er oppvokst på bedehuset i bygda og tilhører en misjonsforsamling i byen er andre viktige perspektiver.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? I skolen får vi være med og gi evangeliet til neste generasjon 190 dager i året. Å møte 8-åringen som ber for sin mor som ikke tror på Jesus, gjør inntrykk. Gjennom misjonsprosjekt løfter vi frem og støtter arbeidet ute på misjonsfeltene. Barne- og ungdomsarbeidet ligger mitt hjerte nærmest.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Ansvarlig forvaltning er et av satsingsområdene i Misjonssambandets strategi, som jeg mener bør være viktig å arbeide med fremover. Dette handler om å verne om menneskeverd, holde frem kristne verdier og forvalte skaperverket på en god måte. Økonomien må være i balanse. Ansatte og frivillige må ivaretas, rekruttering må sikres både til arbeid i Norge og på misjonsfeltene våre. Sannheten er under stadig angrep, vi må holde fast på Bibelen.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? En stadig større samling av menigheter kan føre til at vi blir «oss selv nok». Misjonærer forteller at det merkes ute på misjonsfeltene. Vi engasjerer oss lokalt, men engasjement regionalt kan stå i fare for å svekkes. Det er flere steder lange ventelister til barneleirene, men det er utfordrende å rekruttere nok ledere. Rekruttering av omreisende forkynnere er en annen utfordring. Samtidig er det å være mange en ressurs. Vi kan støtte hverandre, dele kunnskap og erfaringer. Vi kan utnytte ressurser på tvers og nå enda lenger ut med evangeliet, både i Norge og ute på misjonsfeltene våre.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Skolene våre er en viktig bidragsyter når det kommer til rekruttering. Dette gjelder både rekruttering av frivillige og ansatte i Norge og på misjonsfeltene. Misjonssambandet må fortsatt satse på skole. Det er imponerende å se de enorme summene skolene samler inn gjennom ulike misjonsprosjekt. Her må også julemessene og givertjeneste nevnes. Dette er med på å bidra til stabilitet i økonomien. For å sikre rekruttering og stabilitet må ansatte på misjonsfeltene ivaretas på en ansvarlig måte. Misjonssambandet skal være en god arbeidsgiver. Det viktigste er at vi må be Herren drive ut nye arbeidere til sin høst, vi må forkynne misjonskallet og be om Guds ledelse.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet bør tenke på seg selv som en samarbeidspartner i det globale misjonsarbeidet. Misjonssambandet har mye å gi, men vi må også være åpne for å lære av våre samarbeidskirker. Det blir fortsatt viktig å støtte lokale kirker ved å bidra med teologisk utdanning, ledertrening og ressurser. I møte med endringer kan vi utfordres til å tenke nytt om misjon, men målet må fortsatt være Verden for Kristus.

[Tilbake til oversikten]

Margareth Perly Belt Engås (47)

Vest

Bosted: Bergen
Utdanning: Fysioterapeut, videreutdanning i kognitiv terapi og kristen sjelesorg
Arbeid nå: Barne- og familiearbeidar Misjonssambandet vest ung

Tillitsverv i Misjonssambandet: Leiar i barne- og ungdomskor, bibelgrupper for ungdom, styret i Stranda Misjonsforsamling, lovsongsteam og medvandring i Salem i Bergen

Annen relevant informasjon: Tidlegare arbeidserfaring som fysioterapeut og terapeut i psykiatri/rusteneste i kommunehelsetenesta, leiar for TID familie i Nairobi, områdearbeidar i Region nordvest, psykisk helse på Vestborg vgs.

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Det er fantastisk når menneske møter Jesus og finn friheit i evangeliet. Misjonssambandet når langt gjennom sine plattformer, og eg er motivert for å bidra i sentralstyret for å styrke desse.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Eg kjenner mange delar av organisasjonen i Norge og i utlandet og har erfaring gjennom psykisk helse og sjelesorg. Eg ønskjer å bidra til at enkeltmenneske og grupper blir sett og lytta til. Eg er empatisk og lyttande, strukturert, tolmodig og nytenkande.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Eg brenn for familiearbeid gjennom undervisning og samtalar om familieliv og tru i heimen. Eg har hjarte for å jobbe med disippelgjering av ungdommar gjennom UngDisippel og arbeidet på internatskulane. Eg har også hjarte for sjelesorgtilbod, at det skal vere lett tilgjengeleg og støtte nye initiativ.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Det er viktig med fokus på unådde folkegrupper og opplæring av nye kristne. Vi bør ha fokus på korleis tweens og ungdommar får vekse i trua og bli disippelgjort. Det er viktig at alle i organisasjonen blir lytta til, gjennom tett oppfølging av tilsette og frivillige. At vi jobbar med førebygging av vonde opplevingar, og at vi styrker familiearbeidet i eit hektisk liv. Bidrar til gode sjelesorgtilbod og fleirkulturelle møteplassar og fellesskap. Legge til rette for god bibelundervisning.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Eg tenkjer at dette gir mange moglegheiter. Meinigheitsarbeidet er viktig for å kunne drive målretta arbeid med trusopplæring og inspirere kvarandre til å leve Jesus-nære liv. Gjennom eit fleirkulturelt fokus har ein moglegheit til misjon lokalt og nå ulike folkegrupper også her i Norge. Klarer ein i større grad å knytte ytremisjon saman med meinigheitene, så trur eg det vil føre til eit større engasjement for ytremisjon som vil vise igjen ved at fleire melder seg som utsendingar, og givartenesta vil auke.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Gjennom TID familie og UngGlobal har Misjonssambandet rekruttert mange nye utsendingar, eg trur at dette er svært gode arenaer. Dei har vore tett på misjonsarbeidet og møtt andre utsendingar som har inspirert dei. Eg har også trua på tett kontakt mellom utsendingar og våre lag og meinigheiter. Stabilitet kjem av trivsel og tett oppfølging av den enkelte, førebygging av konfliktar og slitasje og fokus på trusoppfølging av dei tilsette. Det er viktig med god forventningsavklaring og grundig opplæring før utreise til misjonsfelt.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet bør fortsette å ha fokus på unådde folkegrupper. Her er langsiktig relasjonelt arbeid viktig, og samarbeid med andre misjonsorganisasjonar står sentralt. Tett samarbeid med lokale kyrkjer er nødvendig og skaper mange moglegheiter. Samarbeidet bør ta utgangspunkt i behov og ønskjer frå samarbeidskyrkjene. I områder der evangelisering ikkje er lov, må ein vere kreativ og finne andre måtar å dele evangeliet på. Seminar som «Use Your Talents» kan føre til utvikling av samfunn og danne grunnlaget for gode relasjonar.

[Tilbake til oversikten]

Liv-Aase Søreng Gamst (52)

Sør

Bosted: Grimstad
Utdanning: Lærer og spesialpedagog
Arbeid nå: Lærer ved Hesnes montessoriskole

Tillitsverv i Misjonssambandet: Styremedlem regionsstyret region sør, styremedlem Finnsnes misjonsforsamling, BUR region nord

Annen relevant informasjon: Jeg har vært misjonær i Vest-Afrika for Misjonssambandet i 3 perioder, jobbet ved Nordborg ungdomsskole, Nordborg videregående skole og ved Kvitsund Gymnas. Vært kommunestyrerepresentant for KrF i Kviteseid kommune

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg tror vi går en spennende tid i møte i organisasjonen, og jeg er glad for at det nå er åpent for kvinner høyere opp i organisasjonen. Jeg har ventet lenge på dette og tror det kan være givende å være med på å ta viktige steg videre.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? I tillegg til det åpenbare kvinneperspektivet tenker jeg at jeg med mine erfaringer kan bidra med perspektiver fra utetjeneste og barne- og ungdomsarbeidet vi driver ved skolene våre.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Det er vanskelig å svare på, det skjer så mye bra, men kanskje barne- og ungdomsarbeidet på skolene våre og ellers i Norge og på misjonsfeltene, samt det diakonale arbeid – tro i praksis – både i Norge og ute på feltene.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Samle misjonsfolket, styrke og videreutvikle menighetsarbeidet i Norge, videreutvikle strategier for tettere bånd mellom organisasjonens ulike satsingsområder og rekruttering til tjeneste ute på misjonsfeltene.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Muligheter: Å ha stadig flere menigheter som kan gi et helhetlig tilbud gir mennesker muligheter til en enda større tilhørighet til organisasjonen, noe som igjen gir bedre rekruttering til misjon i inn og utland, bønnestøtte og givertjeneste. Utfordringene ligger i at man kan miste ytremisjon av synet i arbeidet med å bygge opp menighetene.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Det må skapes tette bånd mellom menighetene og arbeidet ute. Menighetene må få eierforhold til arbeidet ved for eksempel å få ansvar for konkrete mennesker/arbeid/land, og tjeneste ute på misjonsfeltene må oppleves relevant for nye generasjoner ved tilrettelegging og tilpasninger som favner behovene for meningsfull bruk av utdannelse og nådegaver.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet må fortsette med å jobbe for tett samarbeid med etablerte kirker i de ulike landene og være med og utruste og utdanne kristne for tjeneste. Misjonssambandets rolle må også være å fortsatt ha stort fokus på unådde folkegrupper og teltmakertjeneste i sensitive områder.

[Tilbake til oversikten]

Hans Fredrik Grøvan (71)

Sør

Bosted: Lyngdal i Agder
Utdanning: Cand.pol. m/lærerutdanning, kristendom mellomfag og pedagogikk hovedfag
Arbeid nå: Selvstendig næringsdrivende/pensjonist

Tillitsverv i Misjonssambandet: Tidl.: Styreleder Mediehøgskolen, Norea og Lynor, Styremedlem Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Nå: Nestleder NLA Høgskolen

Annen relevant informasjon: Tidl: Ordfører i Lyngdal, 1995–2007, Stortingsrep. 2013–2021 (parl.leder fra 2019–2021, KrF), styreleder for Fjellheim Bibelskole, styremedlem i Lunde Forlag og Høgskolen i Agder. Nå: Styremedlem i KVS Lyngdal og KFF, styreleder Sørlandets Kompetansefond, medlem av regjeringsoppnevnt Partilovnemd.

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Brenner for Misjonssambandets visjon om å være en bibeltro organisasjon med et sterkt hjemmearbeid med vekt på forsamlings- og skolearbeid og strategisk ytremisjonsarbeid for å nå nye folkeslag med evangeliet.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Erfaring fra skole, nærings- og kristenliv fra ulike lederposisjoner og kan bidra med strategisk tenkning for å utvikle Misjonssambandet.
Jobbet i grunnskole og høyskole, sittet i mange av Misjonssambandets skolestyrer, bidra med strategisk tenkning omkring utviklingen av friskolene i et sekularisert samfunn.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Rekruttering og kristen dannelse gjennom strategisk satsing på å nå barn og unge gjennom frivillig arbeid og friskoler inkludert bibelskoler, folkehøyskoler og høyskoler. Misjonssambandet skal fortsette å satse på forsamlingsarbeid på etablerte og nye steder som kan fungere som gode kristne fellesskap for flere generasjoner. Videreutvikle strategier og tiltak for å nå unådde mennesker hjemme og ute.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Rekrutteringsarbeid gjennom ivaretakelse av de etablerte felleskapene og hvordan etablere nye. Forkynnelse, undervisning og strategisk satsing på skoler og barne- og ungdomsarbeid bør prioriteres. Et arbeid med mål om å nå de unådde folkeslag må hele tiden ha fokus på hvordan man når nye folkegrupper, rekruttering av nye medarbeidere – både norske og lokale, nye arbeidsmåter og hvordan man best ivaretar arbeidet som startes opp. Arbeid mot innvandrere i eget land.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Det må bygges en sterk sendemenighet i Norge for å kunne være en misjonsbevegelse som kan nå ut til nye unådde folkegrupper med evangeliet. Det betyr satsing i Norge på rekruttering, lederutvikling og sentral forkynnelse med veiledning.
Utfordringen er hvis stadig mer av tilgjengelige ressurser, personell og økonomi går med til å opprettholde og videreutvikle forsamlingsarbeidet hjemme på bekostning av misjonsoppdraget. Derfor må strukturer og organisasjonsbygging hjemme og ute alltid sees på som redskaper for å nå nye mennesker med Guds ord og ikke være et mål i seg selv.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? En faglig god og motiverende misjonærutdanning i Norge med eget særpreg er en sentral nøkkel for å rekruttere til våre misjonsfelt. Det må også lages flere veier inn til misjonæryrket basert på annen fagutdanning. God veiledning og personalbehandling for utsendingene er viktig for å sikre stabilitet.
Nært samarbeid med lokale kirker på misjonsfeltene, hvor noen av Misjonssambandets ressurser kan brukes på utdanning og veiledning, er en forutsetning for stabilitet. Målet må være at man ikke bygger opp et arbeid som skaper avhengighet til Misjonssambandet.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet har etablert samarbeidsrelasjoner med kirker på de ulike misjonsfelt, som i dag selv sender ut misjonærer. Dette er relasjoner som må ivaretas og utvikles i det globale misjonsarbeidet framover. Det kan handle om samarbeid knyttet til utdanning, kompetansebygging, strategiutvikling og erfaringsdeling. I et slikt perspektiv er det viktig å ta vare på sin egenart, men også å bygge gode samarbeidsrelasjoner og finne fram til gode praktiske løsninger for å nå flest mulig med evangeliet.

[Tilbake til oversikten]

Andreas Kiplesund (41)

Nordvest

Bosted: Godøya
Utdanning: Master i finans fra Norges Handelshøyskole
Arbeid nå: «Director Corporate Finance» Sydvestor

Tillitsverv i Misjonssambandet: Tidligere: Regionstyret i Nordvest, styre i bedehusforsamling, styremedlem Vestheim Ungdomssenter.

Annen relevant informasjon: Styreleder/styremedlem i fiskebåtrederi, servicebåtrederi, hotell mm.

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg ønsker å bidra inn i misjonsarbeidet og være med på å utvikle Misjonssambandet som en bærekraftig og visjonsdrevet organisasjon – som lever ut sitt kall: Verden for Kristus.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Jeg har bakgrunn fra økonomi og entreprenørskap og tror det gir meg en nyttig innfallsvinkel. Jeg ønsker å bidra med strategisk tenkning og nyskapende løsninger, særlig i møte med endringer og utfordringer i tiden vi står i.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Selv om hele visjonen til Misjonssambandet engasjerer meg, er det særlig forsamlingsarbeidet og det internasjonale misjonsarbeidet som ligger hjertet nær. Det å se mennesker komme til tro, vokse i troen og være en del av et misjonalt fellesskap, både hjemme og ute, engasjerer meg.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Jeg tror vi må bli bedre til å løfte fram og støtte de som bærer på visjoner og kall, men som ikke helt finner sin plass i de etablerte strategiene og rammene. Sentralstyret bør legge til rette for nye initiativ og fellesskap – slik at flere opplever at de får bidra, vokse og blomstre i Misjonssambandet. Da holder vi dørene åpne, og rommet stort, for fremtidens misjonsarbeid.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Her ligger det store muligheter – særlig i å skape misjonale fellesskap i Norge. Et levende arbeid her hjemme gir også styrke til misjonen ute. Vi må evne å tenke både lokalmenighet og global misjon samtidig. Samtidig kan det være en utfordring å holde misjonsfokuset klart i alt vi gjør – men jeg tror at både forsamlinger og foreninger kan være viktige bærebjelker i denne utviklingen.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Skolene våre spiller en viktig rolle, og det er gledelig å se at søknadstallene øker på generelt grunnlag. De fungerer som sentrale arenaer for rekruttering. Vi må også jobbe målrettet med å inspirere og utruste flere til å gå – både til misjonsfeltene og til pastortjeneste her hjemme. Det handler om å løfte fram kallet og vise at misjon er noe vi alle er en del av, uansett hvor vi er.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Samarbeid må stå sentralt. Mange av våre samarbeidskirker sender nå selv misjonærer, og det er utrolig positivt. Misjonssambandet bør tenke partnerskap – bygge relasjoner, dele kunnskap og stå sammen med lokale kirker i tjenesten. Vi må være åpne for nye roller, hvor vi kanskje ikke alltid leder, men støtter, utruster og lærer i fellesskap.

[Tilbake til oversikten]

Viggo Lütcherath (63)

Sør

Bosted: Kristiansand
Utdanning: Lege, spesialist i barnesykdommer og snart samfunnsmedisin
Arbeid nå: Kommuneoverlege i Lindesnes kommune

Tillitsverv i Misjonssambandet: Tidl. styremedlem og styreleder, Misjonshuset Kristiansand. Også tidl. styreleder Grødem misjonslag, Randaberg
Er Misjonssambandets rådgivende lege for Asia og Sør-Amerika. Tidligere hatt samme rolle for Afrika.

Annen relevant informasjon: Aktiv kommunepolitiker for KrF i Randaberg og Kristiansand. Styreleder for ECAD (Europeiske byer mot narkotika) fram til 2023. Per nå lokallagsleder for Kristiansand KrF

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg stiller meg til disposisjon etter forespørsel fra valgkomiteen. Det var ikke noe som jeg selv hadde tenkt på, men når forespørselen kom, ønsket jeg å si meg villig.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Jeg har vært aktiv i Misjonssambandet siden ungdomsårene og kjenner det nasjonale og internasjonale arbeidet godt. Jeg tror jeg kan bidra med min styre- og ledererfaring. Er vant til å finne løsninger på vanskelige saker. Min medisinske kompetanse tror jeg også kan bli nyttig. Erfaring med kontakt med offentlige myndigheter kan også være godt å ha med.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Arbeidet på misjonsfeltene står mitt hjerte nært. Selv om jeg ikke har vært utsending selv, har jeg fått kommet tett på misjonærene på flere av våre felt. Helsemisjon har vært en viktig del av vårt arbeid og banet vei for vekkelser flere steder. Samtidig tror jeg at forsamlingsbyggingen her hjemme er veldig viktig. Opplæringen i kristen tro og bibelkunnskap for barn og unge er noe som trengs i en tid hvor kristendomsundervisningen i den offentlige skolen står svakt.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Å rekruttere og beholde nye misjonærer og nasjonale arbeidere vil være sentralt. Samtidig vil forsamlingsbygging i Norge bli viktig også i framtiden. Skolene våre er viktige for hele arbeidet vårt framover. Jeg tror at det blir kamp om å få lov til å beholde de kristne skolene.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? På steder med få kristne vil de små foreningene våre være viktige, men vi ser en større tilflytning til sentrale strøk, og da er det viktig med forsamlinger/menigheter med misjonerende fokus.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Jeg har alt nevnt skolene våre, og de blir viktige framover. At forsamlingene våre holder kallet til misjon høyt, vil være avgjørende. Felleskapene våre må ha fokus på å få med nye både lokalt og globalt.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Jeg tror at Misjonssambandet kan bidra i opplæring av kirkeledere og andre ledere. Her tenker jeg på både teologi, diakoni, media, pedagogisk og flere andre ting. Vår rolle vil nok i større grad enn nå bli en støtte til arbeidet de lokale kirkene driver selv.
Så kan vi få et større fokus på arbeid mot nye folkegrupper som kommer til Norge og som også trenger å høre evangeliet. Å integrere nye folkegrupper i våre sammenhenger vil berike forsamlingene.

[Tilbake til oversikten]

Paul Reidar Odeh (39)

Vest

Bosted: Bergen
Utdanning: Master i reservoarmekanikk, bibelskole og årsstudium på Fjellhaug
Arbeid nå: Manager i Equinor

Tillitsverv i Misjonssambandet: Hovedstyremedlem inneværende periode, valgkomiteen for Misjonssambandet ung, styret i Salem Bergen

Annen relevant informasjon: Frivillig forkynner, mest i den lokale menigheten, men også i andre forsamlinger og bedehus. Instruktør for trosopplæringsprogrammet Al Massira, som bl.a. brukes i arbeid med muslimer

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg har hatt tilhørighet til Misjonssambandet hele mitt liv og ønsker å bidra i arbeidet vårt. Selv om det iblant kan være krevende, så er det likevel givende og meningsfullt.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Som flerkulturell med far fra Israel og mor fra Norge vil jeg nok bidra med et annerledes perspektiv på mye, men kanskje spesielt inn mot arbeid i Midtøsten, blant arabisktalende og flerkulturelt arbeid. Som tidligere ingeniør har jeg i jobben min mye erfaring med økonomiske vurderinger, prosjektbegrunnelser, risikohåndtering og komplisert organisasjonsstruktur. Erfaring fra arbeid i en stor menighet med alle tjenester fra krybbe til grav kan også være nyttig.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Et vanskelig spørsmål, for noe av det flotte med Misjonssambandet er nettopp bredden av arbeidet vårt. Men noe jeg kanskje brenner spesielt for er det flerkulturelle arbeidet. Med de ressursene og mulighetene vi har, tror jeg dette er det største uforløste potensialet vårt.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Det viktigste er å ikke miste fokuset på «Verden for Kristus». For å klare det må vi ha økonomisk bærekraft og budsjett i balanse, favne om bredden og mangfoldet i organisasjonen vår, gjøre nødvendige prioriteringer for ressursbruk og strategi og ikke minst søke Guds veiledning.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Jeg tenker på misjon og menighet som to sider av samme sak; det handler om å utbre Guds rike på jord. Misjon er en viktig del av menighetsarbeidet, og menighetsdannelse er ofte frukten av misjonsarbeidet. En utfordring er at ansattressurser i regionene i større grad knyttes til menigheter. Det er viktig at det regionale arbeidet opprettholdes, samtidig som man møter forventningen flere har til misjonsforsamlingen som sitt åndelige hjem. Her tror jeg vi har mulighet for større samspill.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Kristussentrert, bibeltro forkynnelse er en bærebjelke for arbeidet vårt og sentral for å formidle kallet. Rekruttering skjer også i stor grad gjennom utdanningsinstitusjonene våre, der vi har mange ressurser og muligheter. Men akkurat nå er det økonomien som setter begrensning for hvor mange vi kan sende ut – det er flere som er villige til å reise enn vi har råd å sende. En levende og brennende misjonsbevegelse i Norge er derfor viktig for både rekruttering og finansiering av arbeidet ute. Så er det en fordel for stabiliteten på feltene når noen har lengre opphold eller flere perioder.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Strategidokumentet fra forrige generalforsamling setter retningen frem mot 2032. Som et ledd i den strategien har vi arbeidet med det vi kaller «vennskapsfasen», der man får likeverdighet i relasjonen til samarbeidskirker. Det innebærer at vi kan lære av hverandre, utveksle ressurser og samarbeide om å gå til nye områder. Globaliseringen gir også nye muligheter i Norge, der misjonsmarken i større grad kommer til oss. Vi har mulighet til å rekruttere misjonærer som allerede kjenner språket og kulturen i landet de sendes til.

[Tilbake til oversikten]

Sølvi Olimb (58)

Øst

Bosted: Vestby, Akershus
Utdanning: Fjellhaug bibelskole, 2-årig grunnutdannelse ved Bankakademiet, ett år på Gimlekollen Mediesenter
Arbeid nå: Frilandsjournalist. Lager programmet «Misjonsnytt» for TVL og intervjuer/ reportasjer for pTro

Tillitsverv i Misjonssambandet: Før: Styret i Lunde Forlag, leder for Vestbyfellesskapet. Nå: Styret for Hans Nilsen Hauge vgs.

Annen relevant informasjon: Jobbet i Norea Mediemisjon i 11 år, daglig leder og redaktør i Misjonssambandet sin lokalradio i Østfold, Radio Øst i 11 år, er en av lederne for Skjærgårdsferien på Solbukta Ungdomssenter. Har sittet i styret for Kristent Radioforum, sitter nå i styret for Vestby KrF

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg kunne ikke si nei til en sånn utfordring. Har vært med i Misjonssambandet hele livet og har lyst å være med og bidra.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Med bakgrunn som radiojournalist tror jeg at jeg evner å stille spørsmål. Gjennom arbeidet med programmet «Misjonsnytt» på TVL har jeg også fått noe innblikk i hvordan andre misjonsorganisasjoner tenker og arbeider.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Jeg blir veldig glad når jeg hører om godt drevet ungdomsarbeid. Med barn som selv har gått på noen av Misjonssambandet sine videregående skoler, har jeg også sett hvor utrolig stor betydning de videregående skolene har. Dessuten tror jeg at bruken av media gjør at vi når mennesker vi aldri ellers ville nådd, både ute og hjemme.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Det er helt sikkert mange ting, men jeg ønsker at vi skal tenke godt igjennom hvordan vi kan få mest mulig «misjon» for de pengene vi har til rådighet, både i arbeidet hjemme og ute. Fortsatt er det folkegrupper som ikke har hørt evangeliet, og vi må stadig tenke muligheter for å nå flere.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Vi samler bl.a. mange barnefamilier rundt om i forsamlingene våre, og de oppfatter ofte forsamlingen som sin menighet. Det er jo fantastisk og en utrolig ressurs for organisasjonen. Noe av utfordringen kan være å få disse tent for ytremisjon og kanskje leirarbeid her hjemme. Men det er det mulig å gjøre noe med.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? For å sikre rekruttering må vi fortsatt forkynne kallet til misjon, særlig blant de unge. Der er skolene våre og Misjonssambandet ung en veldig viktig arena. Når det gjelder stabilitet må det oppmuntres til langsiktig tjeneste ute, så langt det er mulig, og langsiktige planer i tett samarbeid med de nasjonale kirkene og utsendingene.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? At Misjonssambandet sender ut sine egne misjonærer tror jeg gir oss en nærhet til arbeidet og gjør det lettere å engasjere mennesker her hjemme. Likevel er kirkene i noen av de landene vi har misjonærer nå så store og selvdrevne, at vi kan bruke ressursene vi har, både økonomisk og når det gjelder mannskap, på en annen måte enn tidligere. Hvordan dette skal være, bør skje i nært samarbeid med kirkene i det enkelte land.

[Tilbake til oversikten]

Jan Petter Opedal (63)

Midt-Norge

Bosted: Melhus i Trøndelag
Utdanning: Siviløkonom samt mastergrad i ledelse
Arbeid nå: Økonomidirektør i Youplus Livsforsikring

Tillitsverv i Misjonssambandet: Regionstyreleder i Midt-Norge 2021–2025, medlem av rådsmøtet 2015–2025, styreleder og styremedlem Rødde Folkehøgskole 2003–2012

Annen relevant informasjon: Varamedlem til kontrollutvalget i Melhus kommune, styreleder i en småbedrift

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Det er en svært meningsfull tjeneste å stå i. Det er en tillitserklæring å bli spurt, som jeg vanskelig kan si nei til.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Jeg har lang erfaring fra yrkeslivet innen ledelse, organisasjonsutvikling, økonomistyring og strategiarbeid. Jeg har i tillegg hatt mange ulike tillitsverv i kristen virksomhet siden jeg var 16 år.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Ytremisjonen, det er jo det viktigste i Misjonssambandet. I tillegg er det de små- og store fellesskapene vi har her i Norge, der vi får samles om misjon og forkynnelse samtidig som vi kjenner på tilhørighet og fellesskap. Til sist barne- og ungdomsarbeidet (inklusiv skolene), som også er en viktig arena for fremtidig rekruttering til organisasjonen.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode?

Sørge for at den strategien som ble vedtatt på GF 2022 iverksettes.
Jobbe med Misjonssambandets omdømme og få en fornyet glød blant misjonsfolket.
Få den nye tilsynslinja som er vedtatt til å bli igangsatt på en god måte for organisasjonen.
Jobbe med hvilken rolle Misjonssambandet skal ha i det globale misjonsarbeidet i årene framover, der misjon i dag mer og mer går fra alle land til alle land.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? At Misjonssambandet får en stadig større samling av menigheter, er slik jeg ser det en konsekvens av behovet i den yngre generasjon samt utviklingen i DnK. Det må derfor legges godt til rette for dette for å sikre Misjonssambandets framtid. Det er en innebygget utfordring i en slik menighetsbygging at ytremisjonsfokuset da kan bli svekket. Det må vi jobbe for at ikke skjer.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Jeg er ikke så bekymret for rekrutteringen til misjonsfeltene. Misjonssambandet har veldig gode skoler og en solid kallsforkynnelse om slik tjeneste. I tillegg er det en trend at mange unge søker seg til slik tjeneste. Stabilitet mener jeg er en større utfordring, ved at det kan være en utfordring for barnefamilier å være utstasjonert over lang tid. Her gjøres det sikkert et godt arbeid allerede, men det kan sikkert også forsterkes.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Her har jeg ikke klare svar, jeg vil lære mer om dette. Men jeg tenker vel at det er flott at samarbeidskirker selv sender misjonærer, og at Misjonssambandets rolle overfor disse vil fortsette å være i endring. Det vil bli behov for å støtte samarbeidskirkene med den spesialistkompetanse samarbeidskirkene har behov for, f.eks. innen teologisk utdanning, bibeloversettelse, prosjektledelse med mer.

[Tilbake til oversikten]

Lars Stensland (45)

Sørvest

Bosted: Veavågen, Karmøy
Utdanning: Misjonsskolen Fjellhaug + noe ledelse og økonomi fra BI
Arbeid nå: Pastor i Vea Bedehusforsamling

Tillitsverv i Misjonssambandet: Hovedstyret, regionstyret Øst-Afrika, div. verv lokalt

Annen relevant informasjon: Har vært misjonær i Tanzania

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg har et hjerte for Misjonssambandets arbeid og ønsker å bidra der jeg kan. Da valgkomiteen tok kontakt, kjente jeg både takknemlighet og ansvar – og derfor stiller jeg meg til disposisjon.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Jeg har med meg erfaring fra tjeneste som misjonær i Øst-Afrika, og jeg er engasjert i det lokale forsamlingslivet her hjemme. Dette gir meg innsikt i både den globale og den lokale delen av arbeidet. Jeg kjenner også Misjonssambandet godt både regionalt og nasjonalt, ikke minst gjennom skolene og barne- og ungdomsarbeidet.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Misjonssambandets arbeid er så mye! Misjonsarbeidet står mitt hjerte nært, men jeg er også veldig takknemlig for fellesskapet i den lokale forsamlingen – med arbeid for barn, unge og voksne. Barna mine går på Misjonssambandets skoler, og jeg får selv være med som konfirmantleder, leirleder og forkynner. I ulike livsfaser har ulike deler av arbeidet fått mer plass – men for meg må alltid misjonsdimensjonen være med.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Vi må heie på og løfte fram den enorme innsatsen som gjøres av frivillige – i lag og foreninger, forsamlinger, på leirsteder, skoler, barnehager og gjenbruksbutikker. Vi må kjenne på at dette arbeidet er vårt, og at det er et felles ansvar. Å nå ut med budskapet om Jesus er noe vi gjør sammen!

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Misjonssambandet har dype røtter i møtevirksomhet på bedehus over hele landet. Nå ser vi en utvikling der flere av disse fellesskapene tar form som forsamlinger. Det gir store muligheter – til å bygge fellesskap, til å gi mennesker et åndelig hjem og til å drive misjon både lokalt og globalt. Når vi samles i lag, forsamlinger og fellesskap rundt om i landet, er det nettopp dette som er Misjonssambandet. Vi må bevare enheten og ikke miste retningen – at vi er en misjonsbevegelse, kalt til å dele evangeliet.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Vi er heldige – og velsignet – med mange barn og unge som engasjerer seg i misjonsarbeidet vårt. Det ser vi tydelig i lokalt arbeid, på leir og i skolene våre. Når de får være med, kjenne på tilhørighet, eierskap og få ansvar, tror jeg mange også vil kjenne kallet til å gå videre inn i tjeneste. Men vi må også be – be om at Gud fortsatt kaller unge mennesker til å gå, og at vi som fellesskap støtter, sender og går sammen med dem.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet har lang erfaring og dype røtter i internasjonalt misjonsarbeid, og vi har fått bygge sterke og gode relasjoner til samarbeidskirker og organisasjoner i land vi har arbeid i over hele verden. Dette gir oss et verdifullt utgangspunkt for å være med i et globalt fellesskap av misjon – der vi lærer av hverandre og står sammen i tjeneste.

[Tilbake til oversikten]

Johannes Sæleset (35)

Nord

Bosted: Tromsø
Utdanning: Fjellheim bibelskole, grunnskulelærar 5–10, UiT Ph.d. i naturfagdidaktikk, UiT
Arbeid nå: Lærar, Ekrehagen skole, førsteamanuensis lærarutdanning, NLA høgskolen

Tillitsverv i Misjonssambandet: No: Styreleiar i Fjellheim misjonsforsamling Tidlegare: Nestleiar styret region nord, styremedlem Fjellheim bibelskole

Annen relevant informasjon: Leirsjef Lakselv og Tromsø, tidlegare forsamlingsarbeidar i Fjellheim misjonsforsamling

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Eg høyrer heime i Misjonssambandet og plar stilla opp når eg får spørsmål om det.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Eg kan bidra med å sjå saker frå fleire sider. Det kan koma vel med, då sentralstyret skal handsama saker som rører ved livet og tenesta til mange menneske.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Forsamlingsarbeidet ligg mitt hjarte nært. Der møtest unge og gamle med ulike bakgrunnar og stør kvarandre på himmelvegen. No for tida er eg oppteken av å støtta nykristne. Det å gjera disiplar er noko Misjonssambandet treng å vera gode på både heime og ute.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Å leggja til rette for forkynning av evangeliet på ein måte som vedkjem menneske av vår tid. Berre når me får auga på Jesus som sonar vår synd, kan me koma vekk ifrå å vera oss sjølv nok. Folk i forsamlingar og på bedehus bør ha tilgang til både bibelundervising og vekkjande forkynning.

Sentralstyret må leggja til rette for at gåvene Gud legg ned i misjonsfolket får spelerom når strategien fram mot 2032 skal omsetjast i handling. Vidare trur eg det er lurt i fredstid å leggja til rette for open dialog om spørsmål som kan verta utfordrande i tida framover.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Det er gledeleg når forsamlingar vert andelege heimar, der folk i ulike generasjonar opplever å høyra til. Slike fellesskap er godt eigna til å stå saman om å senda folk i utanlandsteneste. I tida me lever i er det likevel ei utfordring at folk ikkje vil binda seg, og nokre trivast med laus tilknyting til fellesskapet. Det er i så fall noko som kan gjera det vanskeleg å vera ein stabil misjonsorganisasjon.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Folk med nært kjennskap til nokon av utsendingane våre får lettare eit engasjement for misjonsarbeidet. Både i form av støtte til og bøn for våre utsendingar no. Og det kan gjera ein sjølv meir bevisst på sitt kall. Misjonssambandet må vidareutvikla våre gode utdanningsinstitusjonar, særskilt bibelskulane og Fjellhaug Internasjonale Høgskule, som er viktige for rekruttering til misjonsfelta. Eg opplever at Misjonssambandet no har eit godt apparat for å ta vare på våre utsendingar. Dette må me utvikla vidare til å møta utfordringane som ein møter når misjonsinnsatsen blir vendt mot unådde og til dels sensitive område.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet bør vera både audmjuke og offensive i møte med endringar i korleis misjon går føre seg rundt i verda. Etter kvart som fleire kyrkjesamfunn vert klare til å senda misjonærar til eller frå våre misjonsfelt, bør me vera klare for å invitera til samarbeid eller ta eit steg til sida. Me må vera audmjuke ovanfor det Gud legg til rette for. Samtidig kan me vera frimodige der me opplever at Gud har oppgåver for vårt arbeidsfellesskap. Misjonssambandet har erfaring og kompetanse som andre kan dra nytte av. Elles ser eg fram til å utvida min kjennskap til verdsmisjon, for å gjera gode vurderingar om eg skulle verta med i sentralstyret.

[Tilbake til oversikten]

Mirjam Ydstebø (48)

Sørvest

Bosted: Kvitsøy
Utdanning: Bachelor i nyskaping og samfunnsutvikling. Barnepleier
Arbeid nå: Kommunalsjef organisasjon og samfunn/konstituert kommunedirektør

Tillitsverv i Misjonssambandet: Styreleder Norheim VGS, valgnemd Sørvest, Kontrollkomiteen 2022–

Annen relevant informasjon: Ordfører 2011–2019, styreleder Skoleskipet GANN (2015–2021, styremedlem Rogaland brann og redning IKS (2012–2020), nestleder Rogaland KrF (2018–2022)

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Jeg ønsker å bidra i arbeidet for å nå Misjonssambandets visjon «Verden for Kristus».

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Erfaring med organisasjonsarbeid og utviklingsarbeid, samt god erfaring fra diverse styrearbeid. Jeg har også et stort engasjement for friskolene, som i tillegg til å være gode utdanningsinstitusjoner, er et svært viktig misjonsarbeid og en rekrutteringsarena for arbeid i misjonen.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? For meg betyr det mye å tilhøre en organisasjon som har et så tydelig «utover-blikk». Vi har verdens beste budskap å dele, og jeg liker bredden i Misjonssambandets arbeid – at det er så mange ulike arenaer å engasjere seg på, i både innland og utland. Samtidig er det nok skolene som ligger mitt hjerte aller nærmest.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Å videreføre arbeidet for å nå visjonen «Verden for Kristus», nå nye mennesker med det livgivende kristne budskapet. Vedtatt strategi peker på konkrete mål og handlinger, og sentralstyret må ta gode beslutninger på vegne av organisasjonen for å følge opp denne.

Ellers må vedtak fra generalforsamlingen følges opp, og sentralstyret må bidra til å innarbeide ny organisering på en god måte. Det vil også være viktig å sikre en god og bærekraftig drift av organisasjonen fremover.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Misjonssambandet har tradisjonelt hatt mest virksomhet i distriktene og mindre i byene. Globaliseringen og folkevekst i byer betyr at det må satses her. Samtidig må dette balanseres, slik at virksomheten i distriktene ikke dør ut. Bruk av ny teknologi kan bidra til å nå nye områder, men også til å opprettholde virksomhet gjennom samarbeid og deling, både i Norge og utover egne landegrenser. Misjons- og menighetsarbeidet må tilpasses og ta høyde for trender og samfunnsutviklingen, og vi må finne nye måter å formidle evangeliet på. Misjonsarbeidet må formidles i menighetene/forsamlingene, slik at det skapes eierskap til visjonen «Verden for Kristus».

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Vi må kalle, utruste og sende mennesker til områder der det er få kristne. Noe jeg opplever mange unge kristne i dag er veldig åpne for. De ønsker å bidra og utgjør en forskjell. Dette må vi i foreldre- og besteforeldre-generasjonene heie på og oppmuntre til! Misjonssambandet bør gi tett oppfølging og støtte til å stå i slikt arbeid over tid, gjerne i form av mentorordning eller andre ordninger. Tett samarbeid med lokalsamfunn og kirker er viktig for å sikre stabilitet, i tillegg til eierskap og engasjement fra misjonsfolket.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjonssambandet har lang erfaring og kan spille en viktig rolle i det globale misjonssamarbeidet og bidra til å spre evangeliet på en effektiv og bærekraftig måte. Gjerne gjennom felles misjonsprosjekter med våre samarbeidskirker. Slik kan vi dele på ressursene og kompetansen, nå lenger ut og i fellesskap nå de minst nådde folkegruppene i verden. Vi må sikre at misjonsstrategien og forkynnelsen er relevant og tilpasset lokale behov og utfordringer. Samtidig må vi være åpne for å utforske nyemetoder for evangelisering og disippelgjøring som kan være mer effektive i ulike kulturelle kontekster.

[Tilbake til oversikten]

 

Kandidater til varavalg sentralstyret

 

Gustav Løge Fosse (61)

Sørvest

Bosted: Ølensvåg, Vindafjord i Rogaland
Utdanning: Siviløkonom, ped. og skoleleiing
Arbeid nå: Rektor Lundeneset vgs

Tillitsverv i Misjonssambandet: Lokalt forsamlingsarbeid – møteleiar, dåp og nattverdkomité og bibelgruppe med ungdom

Annen relevant informasjon: Kommunestyrerepresentant for KrF fra 2011, utvalsleiar og no varaordførar

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Misjon ligg mitt hjarte nær, og om det er bruk for den kompetansen og erfaringa eg har fått i livet, så vil eg stille meg til disposisjon.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Livserfaring og leiarerfaring gjennom mange år i internatskule. Økonomisk innsikt og forståing for heilskapleg økonomisk styring. Noko menneskekunnskap og sosial kompetanse.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Kvart menneske trenger Jesus, anten det veit det eller ikkje. Formidling av evangeliet på alle moglege måtar blir difor viktig, slik at menneske får sett Jesus. Eg er oppteken av forsamlingsbygging med sterkt fokus på barne- og ungdomsarbeid, slik at kvar ny generasjon blir kjent med Jesus. Skolearbeidet er viktig. Prioritere utsendingar der Jesus er lite kjent.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Styrke heimearbeidet og utruste kvarandre til å vera med og formidle evangeliet i ord og handling der vi er. Vi treng sterke forsamlingar/baser for å kunne gå ut og møte menneska der vi er. Samtidig vera med og sende nye ut i teneste der Jesus er lite eller ikkje kjent. Samarbeide med kyrkjene vi har fått vore med og bygd opp og styrke dei til å vera med i oppdraget om å gå vidare ut.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Så langt eg kan sjå, kjem vi ikkje utanom å ta på alvor at vi må byggje forsamlingar og fellesskap, ja kyrkjelyder, der vi må ha opplegg og oppfølging frå «fødsel til grav» anten åleine eller saman med andre. Samtidig må vi vera opne for at kyrkjelandskapet er svært forskjellig i ulike deler av landet. Sjelevinnarsikte må vi be og arbeide for at det får vera i sentrum i alt vårt virke.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Misjon er og blir dei brennande hjarter si sak, og det blir difor viktig å løfte opp kallet til å drive misjon både heime og ute. God og relevant informasjon frå misjonsarbeidet ute blir viktig å få delt. Skolearbeidet blir fortsett viktig i rekrutteringsarbeidet og ein viktig arena for å inkludere barn og unge i misjon.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Kvar generasjon må vinnast for Kristus, og det blir viktig å prioritere barne- og ungdomsarbeid både heime og ute. Samtidig må vi utfordre våre samarbeidskyrkjer til å vera med og gå der Jesus er minst kjent. Vi må også erkjenne at vi er små i den store samanhengen, og kanskje er det vi som har mykje å lære frå andre i det globale misjonsarbeidet. Men verda for Kristus er enno vårt kall, og vi vil vera med og gå i lag med våre brør og søstrer frå både aust og sør.

[Tilbake til oversikten]

Hildegunn Haugen (45) 

Øst

Bosted: Oslo
Utdanning: Master i arkitektur, NTNU, tverrkulturell kommunikasjon, Gimlekollen (30stp)
Arbeid nå: Ansatt som arkitekt, Ratio Arkitekter AS

Tillitsverv i Misjonssambandet: Styremedlem, Vitalkirken Oslo. Har tidligere vært styremedlem i Misjonssalen Oslo.

Annen relevant informasjon: Har vært engasjert i ungdomsarbeid i flere regioner og som leder på UL i mange år, og vært aktiv i flere forsamlinger/menigheter i Misjonssambandet. Er vokst opp som misjonærbarn i Japan og var «ettåring» som 20-åring samme sted.

Hvorfor stiller du til valg i sentralstyret? Misjonssambandet driver mye bra og viktig arbeid, og jeg synes derfor det var vanskelig å si nei til muligheten til å være med å påvirke retning og prioriteringer fremover.

Hvilke perspektiver tenker du at du kan bidra med inn i sentralstyret? Med erfaring fra ulike fellesskap i Misjonssambandet tror jeg at jeg kan bidra med grasrotengasjement for misjon, både i Norge og i utlandet.

Hvilken del av Misjonssambandets arbeid ligger ditt hjerte nærmest? Misjon blant unådde tenker jeg er noe av det viktigste vi er med på i Misjonssambandet. Men det betyr ikke at arbeidet i Norge, både arbeid blant barn og unge, og all type fellesskaps-, menighets- og forsamlingsarbeid ikke også er veldig viktig.

Hva tror du vil eller bør være det viktigste for sentralstyret å arbeide med i kommende periode? Det er kanskje ulike tanker i Misjonssambandet om hva det betyr å arbeide for visjonen Verden for Kristus. Jeg tror en viktig oppgave vil være å gi rom ulikheter og mangfold i organisasjonen og balansere det mot å satse strategisk med arbeidet. Overordnet tenker jeg det er viktig å holde kallet for oss misjonsfolket varmt, slik at vi beholder engasjementet for misjon videre.

Misjonssambandet er både en misjonsbevegelse og en stadig større samling av menigheter. Hvilke muligheter og utfordringer ser du at dette bringer med seg i fremtiden/tiden fremover? Jeg tror det er en stor fordel at Misjonssambandet etablerer flere menigheter. Det er bra for mennesker å ha fellesskap de tilhører som møtes jevnlig til gudstjenester, hvor de vokser som kristne og kan engasjeres for misjon. Det krever ressurser å drive menigheter, så utfordringen er kanskje å klare å prioritere riktig og fortsatt engasjere til frivillighet. I Vitalkirken, som jeg er engasjert i, er vi opptatt av at gudstjenesten skal være enkel å gjennomføre, ikke minst for at kreftene kan utnyttes til utadrettet arbeid.

Hvordan kan Misjonssambandet sikre god rekruttering og stabilitet på misjonsfeltene? Det viktigste for å sikre god rekruttering tror jeg er å fortsette å engasjere unge for misjon. For eksempel ved å arrangere UL og satse på ungdomsarbeid. Samtidig er det viktig at ansatte opplever at de får en anstendig lønn og trygge forhold, også ved å arbeide i team og få nødvendig oppfølging. Og så er det viktig å «holde kallet varmt». Mange av oss som har tilknytning til Misjonssambandet har fått et kall til misjon, det er det viktig å ta vare på. Vi må treffes og engasjere hverandre om og igjen, hele livet.

Misjon går i dag mer og mer fra alle land til alle land, og flere av våre samarbeidskirker sender selv misjonærer. Hvordan bør Misjonssambandet tenke om sin rolle i det globale misjonsarbeidet i årene fremover? Misjon handler om å dele av det vi har fått. Jeg håper vi kan være med i det globale misjonsarbeidet i lang tid fremover, både ved å bidra med erfaring fra ulike typer misjonssarbeid vi har drevet, med penger og med å dele evangeliet til de som ikke har hørt. Vi har i verdenssammenheng høy utdannelse og god økonomi, det bør vi dele med Verdenskirken. Men det er ikke sikkert at fremtidens misjon ser helt lik ut, og kanskje vil de unådde komme og banke på døra vår, i stedet for at vi pakker kofferten like mye.

[Tilbake til oversikten]