Kall i krevende terreng

PORTRETT: Lite tydet i tenårene på at Edgar Gamst Kristoffersen og Liv Aase Søreng Gamst skulle ha en lang karriere fra misjonsfeltet og på kristen skole. Denne høsten er Edgar ny rektor på Kvitsund gymnas.

Utsyn møter Edgar og Liv Aase på Nordborg videregående skole før de flyttet sørover til Kvitsund gymnas. På Finnsnes vokste Liv Aase opp, og her har familien bodd siden 2002 med unntak av oppholdene i Elfenbenskysten og Mali. 

AVSTAND FRA TROEN. – Jeg vokste opp i en aktiv kristen familie som gikk i NLMs forsamling og var mye på leir og sang i kor. Men etter barneskolen hadde jeg ikke noe kristent miljø, og jeg bestemte meg for å ikke være en kristen. Det var enklest slik. Det hadde nok vært annerledes hadde jeg hatt flere kristne venner, forteller hun. 

Heller ikke Edgar bekjente seg som kristen i ungdomstiden. 

– Jeg gikk på søndagsskole og kor da jeg var liten, men hadde ikke en aktiv kristen familie, og på ungdomsskoletiden var forholdet til kristen tro et tilbakelagt stadium. De kristne aktivitetene ebbet ut, de var sikkert ikke kule nok, forteller han. 

– TRENGER TILGIVELSE. Det var først da familien hans flyttet til Askim, og Edgar begynte på videregående skole at han kom i kontakt med kristne ungdommer. Nåværende rektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Frank Ole Thoresen, ble viktig. 

– Vennskapet med Frank Ole førte med seg mange gode samtaler også om tro. Det ble en lengre prosess, og jeg leste en del i Bibelen og andre kristne bøker. En natt da jeg arbeidet som nattevakt på byens hotell, la jeg ned boken og tenkte: «Jeg tror jo faktisk på Jesus og jeg trenger definitivt tilgivelse», sier Edgar.  

For Liv Aase begynte vendepunktet da hun litt tilfeldig begynte på Drottningborg vgs. sammen med ei kristen venninne. 

– Jeg hadde ingen tanker om at det var en kristen skole, men jeg var veldig klar for å flytte hjemmefra. Der kom jeg inn i et kristent miljø. Flere ganger tenkte jeg at dette angår meg, men det var først i tredje klasse at jeg tok imot Jesus på nytt, forteller Liv Aase. 

Selv om Liv Aase har bakgrunn i en misjonsengasjert familie, var det Edgar som opplevde et misjonærkall først. 

– Ikke så lenge etter at jeg hadde blitt kristen kom tanken om å reise ut som misjonær. Den festet seg, og ble etterhvert en lyst og et ønske. Jeg ville bli prest og misjonær, forklarer han.  

SUSPENDERT. Han reiste til Fjellhaug for å gå på bibelskole, og fortsatte på misjonskolen. Det var der de to ble kjærester, men på vårparten skjedde det som kunne ha veltet alle planene om å reise ut som misjonærer. 

– Da vi kom til april, var det en kjensgjerning at jeg var blitt gravid, slår Liv Aase fast. 

Edgar ble suspendert fra studiene og måtte vente to år på å fortsette. De to giftet seg, men det ble en tung høst, spesielt for Edgar. 

– Jeg var redd da du gikk litt «ned i kjelleren». Klassen gikk videre uten deg. Ingen lærere fulgte deg opp og det ble bråstopp på alt du hadde vært med på i NLM-systemet. Da var jeg bekymret for at gudstroen skulle bli borte, og det tror jeg kunne skjedd hadde det ikke vært for vennegjengen, sier Liv Aase. 

"Ikke så lenge etter at jeg hadde blitt kristen kom tanken om å reise ut som misjonær." Edgar Gamst Kristoffersen

ENDELIG MISJONÆRER. Heldigvis sluttet ikke historien om deres misjonstjeneste før den hadde begynt. 

– Vi dro på bryllupsreise til Tyrkia året etter at vi ble gift, og opplevde der en interesse og nød for den muslimske verden.  

Edgar fullførte etter hvert misjonsskolen, og familien som da var blitt seks reiste til Elfenbenskysten for å arbeide blant et muslimsk folkeslag. Det har blitt mange gode minner, men også flere turbulente perioder. 

– Da vi reiste i august 1999 ble det beskrevet som det roligste landet i regionen – med palmesus og velstand. Julaften samme året fant imidlertid et statskupp sted. De to neste årene skulle vise seg å bli en turbulent tid. Konflikten i Elfenbenkysten var en miks av storpolitikk, religion, etnisitet, og en kamp om ressurser, forteller Edgar. 

– I 2001 brente man moskeer og kirker ble angrepet. Samtidig var det en del banditter og biltyverier. Men det var først i november 2002 vi måtte evakuere ut av landet, sier de to.  

Elfenbenskysten ble kastet ut i en borgerkrig som blant annet resulterte i at landet ble todelt i mange år.  

ABIDJAN BRENNER. Etter halvannet år i Norge reiste de ut igjen, men denne gangen ble det bare tre måneder i Elfenbenskysten. Da eskalerte konflikten igjen, og denne gangen ble det ekstra dramatisk fordi mobben var spesielt ute etter franskmenn, og alle vestlige var utsatt. 

– Du føler deg ganske hjelpeløs når du står på taket til gjestehuset i Abidjan, det brenner og vi vet at vi kan bli rammet. Da var det godt å legge situasjonen i Guds hender, sier Liv Aase. 

– Hvorfor reiste dere ut igjen etter dramatiske evakueringer? 
– Vi har følt hele tiden at vi har vært på rett sted til tross for at det var krevende i de verste periodene – spesielt siden vi hadde små barn. Grunnen er nok at samlivet startet med det for øye å reise ut. Vi har også trivdes veldig godt ute, svarer Liv Aase. 

Familien fikk sin første hele periode som ikke endte med evakuering i Elfenbenskysten fra 2014, men da hadde de også fått en skolekarriere. Edgar var blitt inspektør på Nordborg videregående skole, og Liv Aase har undervist på kommunens Voksenopplæring og senere på Nordborgs ungdomsskole. 

– Jeg merket da vi kom ut at jeg hadde fått en sterk identitet knyttet til å jobbe på skole. Jeg kjente at det var i skolen jeg helst ville arbeide, sier Edgar. 

INGEN LANG PEKEFINGER. 1. august begynte Edgar som ny rektor ved Kvitsund Gymnas, og de to tror at livserfaringen har gitt en god ballast til å være en skoleleder som ser enkelteleven. 

– Jeg ønsker å være en trygg og forutsigbar voksen for elevene. Jeg har ikke nødvendigvis tenkt at det har sammenheng med min historie, men jeg har i hvert fall følt betydningen av å bli fulgt opp og bekreftet. Det er viktig å ha en voksen som ikke kommer med en lang pekefinger, sier Edgar.  

Edgar synes også det er viktig å ta vare på elever som har havnet i lignende situasjoner som de gjorde for 25 år siden. 

– Jeg har sittet med gravide elever som har tatt med seg moren og vil begynne på skolen. Da har det vært fint å kunne si at vi skal gjøre hva vi kan for at hun skal få bære fram barnet og ta skolegang og utdanning. Det handler om å ta på alvor at vi vil si ja til livet – også i morens mage, understreker Edgar. 

Når de nå flytter til Kviteseid er de klar på at det er et felles prosjekt, men mens Edgar skal bli rektor, skal Liv Aase studere. De flytter også fra store deler av hennes familie. 

– Vi føler oss velkommen. Det er også godt å være i en fase der veien blir litt til underveis. Så er det fint å hvile i at vi er i Guds omsorg uansett hvor vi bor, sier Liv Aase.