Indonesisk kaffe slår aldri feil

UTSENDINGEN: Bli bedre kjent med Elisabeth i Indonesia.

‒ Hvorfor flyttet dere til Indonesia?  

‒ Etter mange år tok vi steget og gjorde det vi hadde tenkt på lenge, å reise ut. Jeg er veldig glad og takknemlig for at vi er her, og jeg synes at det gir livet mening og en helt ny dimensjon.  

‒ Hva er de største forskjellene på Indonesia og Norge?  

‒ Det er mye som er forskjellig, men den største forskjellen, og det som påvirker meg mest er kanskje klimaet. I Indonesia er det varmt og klamt året rundt, det gjør at lunta er litt kortere og jeg bruker mer energi på dagligdagse gjøremål. Det beste med det er at jeg slipper å tenke på å utstyre oss med varme vinterklær, sko, ski og ellers det som hører høsten og vinteren til. 

‒ Hva holder du på med denne uka?  

‒ Vi kom akkurat tilbake fra en lang ferie i Norge. Det er mye å ta igjen og som jeg må oppdateres på når jeg nå er tilbake i Indonesia.  

‒ Hva er planene framover? 

‒ Jeg skal fortsette å planlegge neste års Norad-støttede prosjekter sammen med teamet mitt. Det er mye som skal på plass før det blir godkjent. Jeg skal også ta opp tråden med å følge opp en flyktningfamilie fra Afghanistan.  

‒ Hva pleier du å gjøre når du skal slappe av? 

‒ Hadde jeg vært i Norge nå, kunne jeg svart en løpetur i skogen, eller strikke. Men her i Indonesia gjør jeg ingen av delene, det ligger ikke helt til rette for det. En god kopp indonesisk kaffe hjemme eller på kafé slår aldri feil, da slapper jeg av. 

‒ Er det et bibelvers du er spesielt glad i? 

‒ Matt 6,33: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» 

‒ Er det noe som har gledet deg spesielt i det siste?  

‒ Vi var hjemme i Norge på ferie for første gang på to år. Etter to år her i Indonesia har det, naturlig nok, skjedd mye med våre barn på 9, 11 og 13 år. De har opplevd masse, blitt høyere og kanskje også endret seg litt. De to første ukene av ferien fikk de være på besøk i sine respektive klasser som de gikk i før vi dro. Det var en glede og virkelig rørende og godt å se hvordan de ble tatt imot av sine venner. Det var jubel, klemmer, gode ord, det ble virkelig uttrykt stor glede for å se dem igjen.