Bokser for større bedehus

– Det blir veldig mye penger til misjonen, sier ekteparet Ingebretsen fra Flekkerøy. De tømmer innsamlingsbokser for klær som kan bli NLMs nye store inntektskilde.

Med utsikt mot Bragdøya og Andøya, vegg i vegg med Leos lekeland i Kristiansand, ligger en av NLM Gjenbruks største butikker. På parkeringsplassen utenfor står en hvit SUV med en tilhenger med påskriften «Vi samler inn for miljøet». Margry og Alvin Ingebretsen fra Flekkerøy bedehusforsamling er klare til å tømme «sine» to innsamlingsbokser for NLM Miljø.

– Vi har alltid gått på bedehuset, og synes dette er et godt tiltak. Vi ble pensjonister nylig, og synes dette er gøy og et veldig meningsfullt prosjekt å være med på, sier de to.

Dugnad for større bedehus

Det var før koronautbruddet i Norge at Utsyn var med på tømmingen av boksene som ligger fint plassert i Vågsbygd, på vestsiden av Kristiansand. Tømmingen av boksene har fortsatt som normalt, men med visse smittevernstiltak under koronakrisen.

– Dette er en praktisk og grei jobb som vi kan styre litt som vi vil. Boksene må tømmes en gang i uken, men vi kan gå den dagen det passer oss, sier ekteparet og legger til:

– Så blir det veldig mye penger til misjonen av dette.

Mens Ingebretsen tømmer en stappfull og en halvfull innsamlingsboks, tar Utsyn en prat med Vidar Nilsen som leder bedehusforsamlingens tømming av boksene.

– For oss er det en gylden mulighet til å få penger til fornyelse og utbygging av bedehuset – noe som det absolutt er behov for. Vi begynte med dette i april og mai i fjor, og ut året fikk vi inn 200 000 kroner, forklarer han.

De har budsjettert med å tjene 400 000 kroner i 2020.

– Vi ser at dette er en måte å få inntekter utenfra. Mange av de vanlige dugnads- og innsamlingstiltakene henter mye av pengene fra forsamlingens medlemmer som ofte allerede gir mye, sier Nilsen

– Lite belastning

Forsamlingen har ansvar for tømmingen av 31 bokser på vestsiden av Kristiansand.

– Arbeidsbelastningen på hver enkelt er ikke så stor når man fordeler oppgavene på flere. Hver gruppe tømmer sine bokser ukentlig eller annenhver uke, sier Nilsen.

Han sier at den største jobben har vært å få til avtaler for utplassering av boksene.

– Vi hadde et kontaktnett og har fått gode lokasjoner for boksene. Det kan være ved dagligvarebutikker eller ved trafikknutepunkt med nærhet til boligområder. Du må tørre å spørre butikker og lokale eiere. Samtidig treffer dette midt i tiden med miljøfokus og å ta vare på ting i stedet for å kaste, mener Nilsen.

Flere steder er det gjenbruksbutikkene som har ansvaret for de lokale innsamlingsboksene.

– På denne måten avlaster vi de frivillige i gjenbruksbutikken. Vi ser også at dette er enklere å få med yngre folk på fordi det er fleksibelt. Blant dem som tømmer boksene er det folk i alderen fra 30 til 70 år, sier Nilsen.

Vil involvere NLM-fellesskap

For NLM Miljø som har ansvaret for klesinnsamlingen og videresalg, er det et ønske om å involvere flere lokale foreninger og forsamlinger i tømmingen av boksene.

– Vi vil gjerne oppmuntre flere fellesskap til å samle inn klær. De trenger ikke å ha ansvar for innsamlingsbokser, kun samle klær i sekker og oppbevare. Vi henter klærne for eksempel hvert halvår eller etter innsamlingsaksjoner, og fellesskapet får et kronebeløp per kilo. Det er fint hvis disse pengene går til NLM-fellesskapene, sier daglig leder i NLM Miljø, Bent Udnesseter.

Fellesskap som, i likhet med bedehusforsamlingen på Flekkerøy, finner plass, inngår avtaler for utplassering, tømmer og lagrer innholdet i boksene, får tre kroner per innsamlet kilo.

– Det er rett og slett de utgiftene vi uansett ville hatt for dette arbeidet. Vi setter ut boksene og henter de lagrede klærne med jevne mellomrom. En boks får årlig inn mellom 2,5 og 5 tonn – avhengig av hvor den står, forklarer Udnesseter.

Klær blir viktigere

NLM Miljø ble opprettet i november 2017 og samler for øyeblikket inn klær fra 350 bokser.

– Når NLM har en betydelig gjenbruksbutikkjede, var innsamling og eksport av klær en naturlig utvikling. Det er både for å sikre mer varer til butikkene og fordi det er et betydelig potensial i å selge og tjene penger på eksport, sier den daglige lederen.

Klær er en stadig viktigere del av sortimentet i NLM Gjenbruks butikker, og Udnesseter mener dette er den varegruppen med størst vekstpotensial.

– Statistikken viser at møbler har en nedadgående kurve, mens salget av brukte klær går bratt oppover. Det er ikke så merkelig fordi salg av brukte møbler i større grad foregår direkte på internett, mens klær er greit å prøve før man kjøper, forklarer han.

Derfor mener han også at NLM Miljø, det eneste NLM-eide foretaket som i utgangspunktet er rent kommersielt, har en viktig støttefunksjon for misjonsarbeidet.

– Hovedhensikten er å skape en ny inntektskilde for NLM, men vi blir viktige for å styrke butikkene og deres vareutvalg. Dessuten er innsamlingsboksene reklametårn for NLM Gjenbruk noe som også hever NLMs synlighet i samfunnet, mener Udnesseter.

"Hovedhensikten er å skape en ny inntektskilde for NLM" Bent Udnesseter

Inntektspotensial

Foreløpig går det ferske selskapet med underskudd, men den daglige lederen sier at målet for 2020, før koronakrisen, var å doble veksten og samtidig ikke gå med underskudd.

– Da koronapandemien slo inn for fullt medførte det delvis stans i eksport på ubestemt tid, og vi ser frem mot en gjenåpning av markedet. Men året begynte godt, og vi har fått noen bestillinger nylig, så jeg er forsiktig optimist med tanke på å likevel nå den økonomiske målsetningen.

De første to årene har mye av inntektene gått til investeringer.

– Vi har investert i innsamlingsbokser, lastebil og containere. Nå handler det om å få opp volumet slik at enhetskostnaden per plagg faller. På sikt er det et betydelig potensial for å tjene penger på salg av klærne som blir samlet inn, sier Udnesseter og legger til at boksene også gir inntekter som ikke er synlige i regnskapene deres:

– Vi har stipulert verdien av varene som NLMs gjenbruksbutikker tok ut av boksene i 2019 til en million kroner i salgsverdi. I tillegg kommer de pengene vi har bidratt med til forsamlingsbygging gjennom tømmeavtaler.

Ønsker hele klær

Ved siden av oss har Margry og Alvin funnet både julepynt, redningsvester og bøker i innsamlingsboksene. Dette leveres direkte til den lokale gjenbruksbutikken, men Udnesseter sier at det fortrinnsvis er klær man ønsker i boksene. Og de bør være hele, rene og tørre.

– Du kan levere stort sett alt man har i klesskapet pluss sko, vesker og tilbehør. Det kan også være andre tekstiler som duker og gardiner. Vi ønsker oss kvalitetsklær som kan gå til gjenbruk. Historisk har folk hatt respekt for boksene og vil bidra med noe positivt og fine klær. Med den modellen er mye av sorteringsjobben gjort i hjemmet, og det er slike klær kundene våre ønsker, sier han.

– Hva ville du gjort med ødelagte klær og tekstiler?

– De ville jeg tatt med til gjenvinningsstasjonen, da gjenvinning av tekstiler er lite utbygd, og det derfor i dag er bedre at filler forbrennes til energigjenvinning i Norge, svarer Udnesseter.

Forsøpling en trussel

Han sier det er veldig viktig at folk fortsatt har respekt for innsamlingsboksene.

– Om man åpner for filler, er jeg redd for at folk mister respekten for boksene. Folk vil ikke ha boksene i nabolaget hvis det blir forsøpling rundt dem – det er den største trusselen for all innsamling, forklarer Udnesseter.

Heldigvis er det lite søppel rundt boksene Alvin og Margry tømmer.

– Det er avgjørende at vi holder det ryddig rundt boksene. Blir det rot der, må de tas bort, kommenterer Vidar Nilsen.

Alvin og Margry kjører tilbake til den store lagercontaineren med klær og NLMs gjenbruksbutikk med brukbare gjenstander. Bent Udnesseter sier at hjelp fra frivilligheten er gull verdt for klesinnsamlingen.

– Særlig er det verdifullt hvis frivillige bruker sine nettverk til å få i stand avtaler for gode plasseringer til boksene. Hvis NLM-fellesskap ønsker å samle inn noen penger ved å tømme bokser, så vil de ha førsterett. Vi er klare til å levere boksene, sier han.

"Det er avgjørende at vi holder det ryddig rundt boksene. Blir det rot der, må de tas bort" Vidar Nilsen

– En jobb som må gjøres

Klesinnsamling kan være et viktig bidrag til vern av verdens ressurser, men da må håndteringen av klærne være god.

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMets forbruksforskningsinstitutt SIFO (Senter for velferds- og arbeidslivsforskning) har uttalt seg kritisk til at klesinnsamling er redningen for miljøet.

– Det er ikke en løsning på miljøproblemene. Det beste for miljøet er å begrense innkjøp, og at samme person bruker klærne hele plaggets levealder, forklarer Grimstad Klepp.

– Lite blir solgt i Norge

Samtidig er hun klar på at gjenbruk og gjenvinning av klær og tekstiler er en nødvendighet i ressursforvaltningen.

– Realiteten er jo at veldig mye klær blir kastet, og avfallet vårt, uansett om det skal gjenbrukes eller gjenvinnes, må samles inn. Det er et gode at mest mulig klær vi kaster blir samlet inn. Vi må jobbe for at mer klær enn i dag «brukes opp», sier forskeren.

Problemstillingene knyttet til klesinnsamling handler i første rekke om håndteringen av de innsamlede klærne.

– Det vi vet, er at en svært liten andel av de brukte klærne blir solgt i Norge – omtrent 96 prosent går ut av landet. Da er det viktig at det gjøres på en måte som utnytter ressursen best mulig og ikke fører til unødvendig miljøbelastning, understreker Grimstad Klepp.

Selger til Polen

NLM Miljø leverer i første rekke til NLMs gjenbruksbutikker for å sikre tilgangen på klær. Men de selger også til kunder i utlandet for gjenbruk, og har arbeidet med verdikjeden til disse klærne.

– Vi fikk hjelp av Innovasjon Norge til å undersøke firmaene vi leverer til i Polen. Det er blitt utviklet noen standarder som kunden skal etterleve og jobbe etter – det handler om arbeidsvilkår, nyttegrad av det som selges og hvor det selges videre. Vi selger til kunder i Polen som igjen leverer til gjenbruksbutikker i Polen og Estland, sier daglig leder Bent Udnesseter.

Han sier at dette også kommer NLMs gjenbruksbutikker til gode.

– Tidligere hadde man lite kontroll på klær som ikke ble solgt, og noen steder ble alle overskuddsvarer kastet på den lokale gjenvinningsstasjonen. Nå har vi vår egen verdikjede, forklarer Udnesseter.

– Viktig for bærekraft

Han mener at innsamling av klær er viktig for bærekraftig forvaltning av ressurser i et globalt perspektiv og reduserer unødig produksjon av nye klær.

– Det er fremdeles 35 000 tonn klær årlig som havner i søppelet, og et betydelig potensial til å gjøre mer for gjenbruk av disse. Det er viktig å utnytte de ressursene som allerede eksisterer og sørge for at de får et lengre liv. Produksjon av tekstiler forurenser mer enn all fly- og båttrafikk til sammen og står for halvdelen av verdens vannforbruk, sier den daglige lederen.

Samtidig vil noen hevde at det å kjøpe brukte klær billig ikke reduserer forbruket, men derimot gir et påskudd til å øke kleshandelen.

– For noen kan det sikkert være slik, og jeg har ikke noe problem med å tro at enkelte kjøper mer nytt med god samvittighet fordi de gir bort brukte klær. Jeg tror uansett at forbruk er knyttet til økonomi. Klær er billig og jeg synes det er positivt hvis vi får flere i Norge, også dem med god økonomi, til å velge gjenbruk. De unges interesse for gjenbruk er økende i tråd med kunnskap om miljøgevinsten, sier Udnesseter.

Grimstad Klepp sier at vi ikke så lett kan påvise en sammenheng mellom gjenbruk og kjøpsvanene av nye klær.

– Det er ikke som med bil eller vaskemaskin at kjøp er knyttet direkte mot salg. Vi kjøper mye klær selv om klesskapet er fullt, og det er vanskelig å finne en sammenheng mellom kast eller salg av klær og kjøp av nye, sier forskeren.

Lokal klesindustri

En annen innvending mot å selge brukte klær i utlandet har vært faren for å undergrave lokal klesindustri med billige, brukte klær fra vestlige land.

– Hvis det ødelegger for lokal industri, er det rett å stille disse spørsmålene. Samtidig er det sånn at det aller meste av tekstiler importeres fra land i Asia – også i Afrika. Det er et moralsk dilemma at vi i vestlige land forbruker og sender det vi ikke trenger til Afrika. Samtidig er det slik at hvis du har lite penger, så er du glad for å handle god kvalitet billig. Gjenbruk skaper også arbeidsplasser. Vi vil alltid rette oss til respektive myndigheters beslutninger om hva de ønsker inn i landene, sier Udnesseter.

Han avslutter med å si at alle land må bli flinkere med tilrettelegging for mer gjenbruk i fremtiden.

– Vi i Norge har et spesielt ansvar, og da er det bra at NLMs gjenbrukskjede satser og utvider arealet i butikkene for klessalg. For kloden og miljøet er det samme hvor gjenbruk skjer, bare det skjer i større grad enn i dag. Mye peker på at det også vil skje, sier Udnesseter, som nå vil jobbe for gode rammevilkår for gjenbruk i fremtiden.