
LEDER: I to måneder har det faktisk vært forbudt å arrangere gudstjenester, møter, ungdomskvelder og familiefester i forsamlinger og bedehus rundt i Norge.
På sett og vis er det underlig at protestene har uteblitt. Er det virkelig greit at myndighetene forbyr kristen virksomhet?
Jeg tror det er to grunner til mangel på debatt. Det ene er at myndighetenes begrunnelse har vært solid, nemlig at større ansamlinger av mennesker øker muligheten for smittespredning av et farlig – ja, potensielt dødelig – virus. Det andre er at situasjonen har vært midlertidig. Og når dette skrives, er det blitt lov å ha samlinger for inntil 50 personer.
Hva skal vi så tenke om det å ikke kunne praktisere troen vår i et større fellesskap?
I NLM har vi tatt mange grep for å formidle kristen tro og misjonsengasjement på digitale flater. Første gudstjeneste ble sendt allerede 15. mars. Det har vi fortsatt med hver søndag. Vi ser at opp mot tusen ser disse sendingene direkte (og mange samles sikkert rundt samme skjerm). I tillegg ser mange gudstjenestene i opptak. Også lokale forsamlinger og fellesskap har laget digitale møter.
Samtidig har de siste ukene vist oss at et digitalt felleskap ikke kan erstatte et fysisk fellesskap.
I tillegg har vi sendt korte, daglige kveldsandakter i mange uker. NLM ung har hatt korte, digitale ungdomsmøter et par ganger uken. Og vi arrangerte digital misjonsbasar 25. april og «Hele NLM løper» 1. mai.
Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på disse tiltakene. Det er ingen tvil om at internett, og alle digitale muligheter, har gjort det mye enklere for en organisasjon som NLM å håndtere et forbud mot fysiske samlinger som møter og gudstjenester.
Noen kristne lever antagelig ut – også til vanlig – mye av sitt kristenliv hjemme foran radioen eller en skjerm. Det kan skyldes høy alder, sykdom og skrøpelighet eller andre forhold. For NLM er det viktig, også når samfunnet vender tilbake til normalen, å nå disse med forkynnelse, veiledning og misjonsinspirasjon på digitale flater.
Samtidig har de siste ukene vist oss at et digitalt fellesskap ikke kan erstatte et fysisk fellesskap. En ting er det faktum at sakramentene er så konkrete. Vi tror faktisk at Guds nåde formidles gjennom vann, brød og vin.
I tillegg er utfordringen at et digitalt kristenliv raskt blir passivt. Å være deltaker på et kristent møte eller en gudstjeneste er ikke å høre til i et publikum. Bibelens ord om det allmenne prestedømme forteller oss hvor viktig det er at vi alle bidrar – i lovsang, bønn og tilbedelse – og med våre nådegaver og andre evner. Dessuten trenger vi å møte kristne som kan veilede, utfordre, inspirere og oppmuntre oss.