Når personalsaker inntar mediene

At mediene gir plass for kritikk av vedtak, uttalelser og avgjørelser fra NLM er en selvfølge. Det er helt legitimt å mene at NLM bør satse mindre på nærradio eller ha flere misjonærer i Etiopia. Diskusjoner om økonomi, strategi og teologi må gjerne foregå offentlig – også i Utsyn. 

Men Stenes kronikk handler mest om andre forhold. Hans advarsler mot generelle tendenser og utviklingstrekk er svært relevante. Muligheten finnes for at kristne menigheter, fellesskap og organisasjoner kan betone lojalitet så sterkt at det ikke blir rom for internkritikk. Kristne miljøer kan åpenbart utvikle seg slik at «konsensus blir viktigere enn sannhet». Også kristne ledere kan være for lite åpne eller begå maktmisbruk. 

Beskyldninger

Så stanser ikke Stene ved det generelle i sin kronikk. Isteden retter han tydelige beskyldninger mot NLM og NLMs ledelse. Også andre har kommet med konkret kritikk i intervjuer og leserinnlegg. Noe av kritikken blir begrunnet, og det er både viktig og bra. Men en del anklager har verken blitt begrunnet eller dokumentert. Da er det ikke lett å være leser. For det blir umulig å vite om de som er frustrert og skuffet har gode grunner for sine reaksjoner. 

Mediebråket om NLM må ikke føre til at viktig kritikk ikke blir fremført.

Noe av det utfordrende ved denne typen uenighet er at den – i det minste delvis – omhandler «personalsaker». Når disse løftes frem i mediene, oppstår en ubalanse. For en arbeidstaker kan komme med beskyldninger som en arbeidsgiver ikke kan besvare på grunn av taushetsplikt. Mange ledere – i private bedrifter, i offentlig forvaltning og i kristen sammenheng – har kjent på stor frustrasjon over ikke å kunne korrigere eller kommentere påstander som i beste fall er ensidige og i verste fall er helt feilaktige. 

Endre Stene påstår at personalbehandlingen i NLM mangler «kontradiksjon», altså at begge parter slipper til. Temaet er viktig siden de involverte i en konflikt ofte har en helt ulik virkelighetsforståelse. Samtidig skriver Stene at det er umulig å få gehør dersom «sentrale ledere gjør noe feil, er uredelig, snakker usant og misbruker makt». Men har han gitt de han her sikter til muligheten til å presentere sitt perspektiv før han offentlig kommer med en slik beskyldning? 

Gi beskjed!

De siste ukene har begrepet varsling blitt mye brukt. Selve poenget med varslingsinstituttet er at en arbeidstaker kan varsle om kritikkverdige forhold ved en arbeidsplass. Men i en organisasjon som NLM kan også frivillige eller tillitsvalgte ønske å melde fra om noe de mener er ugreit. Formelt står vi ikke da overfor en varsling, men også slike saker – ofte omtalt som «bekymringsmeldinger» -- bør behandles med stort alvor. 

Det er viktig at mediebråket om NLM ikke fører til at mennesker som har viktig kritikk å fremføre velger å tie. For også i NLM gjøres det feil. Derfor trenger vi å få beskjed når noe burde vært annerledes.