Løfter blikket

Generalsekretær i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, reflekterer over nok et korona-år, og innrømmer at det har vært krevende. 

– Det har vært et veldig hektisk år, men veldig todelt. Våren var preget av pandemi, nedstenging og tilnærmet ingen reisevirksomhet. Høsten var enormt hektisk med mange reiser og avrunding av varslingssaker, sier han.  

Han trekker spesielt fram jubileer, taleoppdrag, misjonærinnvielser og reiser til misjonsfeltene som store høydepunkt ved høsten.  

– Når vi endelig kom i gang, klarte jeg ikke å si nei, så det ble nok i meste laget, samtidig som det var veldig fint å løfte blikket og fokusere på det vi egentlig skal holde på med.  

Juleferien brukte han til å roe ned og til å ha god tid med familien. 

– I julen sier jeg nei til alle forespørsler, forteller han.

Individet i organisasjonen

Det går ikke noe stort skille mellom privatpersonen og generalsekretæren.  

– Det er ingen særlig forskjell på det som er viktig for meg og det som er viktig for organisasjonen. Fotballinteressen min er kanskje det tydeligste skillet, ler han.  

Ett bibelord har fulgt generalsekretæren i 2021: 1. Kor 16,9: «For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.»  

– Åpne dører og motstand hører sammen i misjonsarbeidet. Det bør ikke komme som en overraskelse ut ifra det Paulus skriver, sier han og forteller om arbeidet i Mali. Der har Misjonssambandet sett seg nødt til å trekke ut utsendingene sine i løpet av året.

Ikke uten risiko

Arbeidet var i en spennende fase og nærmet seg et «gjennombrudd» da jihadister begynte å nærme seg området utsendingene jobbet i. 

– Barna var med på søndagsskole og leir, og derfor gikk de rundt og sang kristne sanger og ba til Jesus, men de gamle godtok det.  

Han forteller også at mange voksne var med på «Al Massira-kurs» og at en del hadde begynt å bekjenne en tro på Jesus – de fleste i skjul. Men da jihadistene begynte å komme nære landsbyen, valgte Misjonssambandet å trekke utsendingene ut.  

– Ikke lenge etter kom jihadistene og spurte etter «de hvite», og de eneste hvite i landsbyen var våre utsendinger. 

Av dette lærte Åsland noe viktig. 

– Der det er muligheter og åpne dører for evangeliet, er det også motstand, og motstanderen jobber på spreng. Det er krevende for de fleste av oss å oppleve noe sånt, men det bør ikke komme som en overraskelse. Det kan også være et tegn på at vi gjør noe rett, sier han.  

Pandemi og varslinger

Varslingssaker har preget hele året for både Åsland og Misjonssambandet.  

– Det har vært krevende for meg, men også for organisasjonen. Mange har opplevd at både sakene og medieoppslag har tatt mye oppmerksomhet, noe som har gjort det vanskelig å arbeide med det vi virkelig vil. 

Han ville imidlertid ikke vært uten erfaringene. 

– Jeg tror vi har lært mye. Det er forferdelig vondt å høre fra mennesker som ikke har opplevd å bli sett og hørt, så det vil vi ta lærdom av og arbeide videre med.  

For Åsland ble det et «før og etter varslingsutvalgets rapport». 

– Det arbeidet de gjorde var viktig, og det ble en formell avslutning. Etter det ble lettere å løfte blikket og arbeide med det vi vil arbeide med, sier han og legger til: 

– Det var alvorlige anklager rettet mot meg, så det var godt å beskjed om at vi har håndtert krevende saker på en forsvarlig måte. 

Ønsker å gjøre det rette

Tanken om å tre av som generalsekretær har han vært innom oftere enn tidligere. 

– Som leder må man alltid vurdere om man er den rette personen til å lede, og ikke minst om det er dette en fortsatt vil etter såpass mange år. De vurderingene har blitt ekstra aktuelle i 2021.  

På tross av presset har han valgt å fortsette. Noe handler om verdier. 

– Det er vanskelig å si noe generelt om sakene, for de er svært ulike. Som kontrollkomiteen påpekte handlet enkelte om seksuelle krenkelser, og jeg har møtt en del kvinner som er blitt krenket. Kristen etikk gjør det til en viktig verdi å stå på de utsattes side. Generelt ønsker jeg i krevende saker å gjøre det rette selv om jeg vet at noen vil bli skuffet. 

Han skulle gjerne delt mer med «misjonsfolket». 

– Det er nærmest klisjéaktig, men vi kan ikke si noe mer om det, fordi det handler om personalsaker. Vi kan ikke gå ut med info som berører enkeltpersoner, sier han.  

Spennende arbeid

Åsland gleder seg over nytt arbeid, og trekker fram det nye misjonsarbeidet i Midtøsten.  

– Jeg fikk besøke arbeidet og utsendingene i Midtøsten. Det var veldig spennende, og vi ser store muligheter ved å ha kristent fagpersonell på plass der, forteller han.  

Konflikten i Etiopia har også bidratt til spenning, dog med et betraktelig mer negativt fortegn. 

– Det er en tragisk situasjon som har tatt alt for mange liv. Dessverre er det også en konflikt som er vanskelig å forstå fullt ut. 

Han fikk besøke utsendingene da de var trukket ut av Etiopia og plassert i Kenya, og forteller at selv om de fleste nå er tilbake, er det fortsatt spenning knytte til situasjonen i landet.  

– Det var leit, for også i arbeidet disse stod i var det veldig spennende ting på gang, sier han.  

Fremoverlent misjonsarbeid

Åsland bemerker at Misjonssambandet nok en gang viser seg som en offensiv misjonsorganisasjon. 

– Vi har omtrent tjue flere misjonærer ute på felt enn vi hadde før pandemien, og opplever at unge, og ikke fullt så unge, mennesker kommer til oss og forteller om kall, engasjement og lyst til å tjene. Det er både stort og gledelig, sier generalsekretæren.  

Han trekker også frem offensive menighetsplantinger i Norge. 

– Alt dette er høydepunkter i livet mitt. 

Håp om fellesskap

For det kommende året ser han frem mot både squash og generalforsamling (GF) i juli. 

– Jeg har passert 50, men spiller fortsatt jevnt med sønnen min i squash. Det er jeg stolt av, og det har jeg tenkt til å fortsette med, smiler han.  

Han er også klar for å stake ut veien videre for Misjonssambandet. 

– Jeg ser frem til å sluttføre en langvarig strategiprosess, og håper folk vil omfavne den. Dette med menighetstenkning og organisasjonsstruktur er viktig tematikk, og det blir spennende å se hva rådsmøtet kommer fram til i april.  

Ser frem mot fellesskap

Han ser også med glede på den folkefesten GF vil bli. 

– Jeg husker GF i 2018 som en enorm folkefest med godt fellesskap, med tilbedelse og god forkynnelse, så jeg gleder meg både til festen og det formelle. 

Han har også et mer generelt håp for 2022. 

– Det som rører meg og gjør meg glad er fellesskapet en får oppleve i denne organisasjonen, og det håper jeg vi får fortsette med i 2022. Drømmen er at også de som har opplevd vonde ting i Misjonssambandet kan få oppleve at de likevel hører hjemme og har det godt her.