Ny struktur vedtatt

Det var knyttet stor spenning til forslaget om endringer i Misjonssambandets grunnregler som var nødvendige for å endre strukturen i organisasjonen i henhold til dokumentet «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM». 
Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid innledet med å forklare bakgrunnen og arbeidet bak dokumentet og forslaget. 
 

Forslag om utsettelse 

Hovedstyreformann Vegard Svensen som fjerde taler, på vegne av blant annet Olaf Holm, Ola Tulluan, Kolbein Bø og Hans Aage Gravaas, et forslag til utsettelse av saken. 

– I disse krevende tider forslår vi en utsettelses av vedtak i denne saken, sa Svensen, og etterlyste blant annet skikkelige rolleavklaringer før et vedtak. 
Dette gjorde at debatten om det opprinnelige forslaget til vedtak ble stoppet for en debatt om et forslag til utsettelse av saken. 

Det store flertallet av innlegg advarte da mot å utsette vedtaket. 

– Det er blitt en uvane i organisasjonen å utsette krevende saker, for så å vedta dem neste gang. Etter min mening er dette et godt og gjennomarbeidet forslag fra hovedstyret. Det er veldig synd og skadelig hvis denne saken blir utsatt uten en gang en skikkelig debatt, sa tidligere hovedstyremedlem Terje Eggebø. 

Han fikk støtte fra Viggo Lütcherath, Håvard Måseide, Andreas Bakke, Anette Sørensen Rege, Maria C. Lundeby, Åse Karine Ruud og i en rekke andre innlegg. 
Håkon Helgøy mente derimot at saken ikke hadde vært ute bredt nok til høring på grasrota, og ønsket derfor utsettelse. Også Ove Sandvik tok til tale for utsettelse. 
 

Forslaget til utsettelse falt da 571 delegater var mot og 107 delegater var for. 

 
Fem grunner for 

Dermed kunne dirigentene fastslå at debatten var tilbake til start, og køen for taletid var lang. 
Jon Petter Opedal begynte denne sekvensen med å gi fem grunner til at han mente generalforsamlingen måtte stemme ja til forslaget: 
– Først at kvinner skal få brukt sine gaver som kan være nyttig i et sentralstyre. Andre er signaleffekten dette gir til kommende generasjoner. For det tredje at det ivaretar problemstillinger som man får med forsamlingsbygging. For det fjerde at rådsmøte ikke fungerer godt som læreorgan. For det femte at det gir en rød tråd i læretilsynet lokalt, regionalt og sentralt. 

Svekket eldstefunksjon 

Hovedstyremedlem Thor Fremmegård advarte mot at det nye forslaget står i fare for å svekke den totale eldstefunksjonen som skjer på landsplan. 

– Det er ikke avklart hvem som har det øverste ansvaret i den foreslåtte todelingen av øverste ledd. Det er ingen god løsning hvis administrasjonen skal forvalte avgjørelsen av hvilke saker som skal hvor. Det håper jeg kommer på plass. I nåværende form kan jeg ikke støtte det. 

 
Talte for 

Mens debatten fortsatte var det klart at et flertall av innleggene anbefalte vedtaket. Argumentasjonen handlet i stor grad om at kvinner skal bli gitt mulighet til å utfolde sine gaver og nådegaver og at det vil være til berikelse for ledelsen av organisasjonen. Dessuten var en ryddigere struktur med tydelig tilsynslinje og delegering av hyrdeansvar nedover i organisasjonen mot grasrota et anliggende for flere. De fleste av stemmene uttrykte samtidig støtte til tjenestedelingsprinsippet, som noen uttrykte at de mente ville kommet styrket i den nye strukturen. 
 

Talte mot 

Motstemmene trakk i hovedsak fram utfordringer i endringene i de øverste organene som en utfordring. Enok Thorsen som har vært møtende vararepresentant i hovedstyret mente at tilsynsrådet kunne bli et reservehjul og at strukturen i de øverste organene kunne bli lite styringsdyktige og effektive, og at det var sårbart for konflikter. Øyvind Samnøy var blant dem som mente at den nye strukturen var et uttrykk for at misjonsfolket skjemmet seg over Guds skaperordning. Åshild Sørhus mente strukturen svekket hyrdefunksjonen som hun mente ville være avgjørende i et samfunn i stor endring. 

 
Debatten trakk en drøy time utover fastlagt tid selv om mange av delegatene fikk begrenset taletid til ett minutt. 
 
Noe overraskende ble hovedstyrets forslag til vedtak om grunnregelendringer vedtatt med mer enn to-tredelers flertall som var nødvendig i henhold til reglene i organisasjonen. 556 stemte for den nye strukturen. 120 stemte mot. 
 

Tillegg til vedtaket 

Deretter ble det stemt over et tillegg til vedtaket som Lars Gaute Jøssang hadde lagt fram i begynnelsen av debatten. Det fikk også flertall og ble vedtatt. 417 stemte for, mens 217 stemte mot. 

Tillegget lyder som følger: 
 
«Generalforsamlinga sluttar seg til hovudlinjene i den nye strukturen – slik dei kjem til uttrykk i framlegg til grunnregelendringar i saksførelegget. Sjølv om mange spørsmål har funne ei tilfredsstillande løysing, er det framleis noko uklart korleis relasjonen mellom sentralstyret og tilsynsrådet i siste instans skal ordnast. Det gjeld ikkje minst når vanskar og usemje oppstår, og sentralstyret og tilsynsrådet står mot kvarandre. Med tanke på slike tilfelle er det behov for utfyllande retningslinjer. Generalforsamlinga ber om at HS framlegg til prosedyrer med dette på neste generalforsamling.»