Døpt på Sygna

Rikard Tetlie Bekkvik var lei «maskelivet» i hjembygda. Da han flyttet på internatskole ble han gradvis bevisst på at han ville følge Jesus.

Rikard vokste opp i et kristent hjem i Mosjøen, men hadde ikke selv noe mer bevissthet rundt troen enn at familien sang for maten og dro til pinsekirken på søndager.

– Jeg hadde et indre ønske om en personlig tro, men jeg var redd for miljøet og trøkket rundt, så jeg sa aldri at jeg trodde på Jesus, sier han.

Det var ikke kult eller populært å være kristen i Mosjøen, og av frykt for å falle utenfor eller bli latterliggjort forteller han at han tok på en maske og laget seg et image.

– Jeg bygde opp en forsvarsmekanisme der jeg skulle fremstå tøff, frekk og direkte slik at jeg hadde kontroll og kunne dominere. Sånt funker i en periode, men ikke i lengden. Til slutt sprekker det, sier han.

Dobbeltmoral

Lei av miljøet og “maskelivet” i hjemtraktene, gikk veien til internatskolen Sygna vidaregåande skule i Balestrand. Han syns det var fint å komme til et kristent miljø der han kunne få lov til å tro og bli kjent med andre troende. Det ble imidlertid ingen kraftig omvendelse og overgivelse da han kom til Sygna. Sekstenåringen tok med seg imaget sitt og var opprørsk.

– Jeg var fortsatt den kule gutten fra Mosjøen som hadde på seg maska; steinhard ryggrad med piggene ute. Usikker og redd.

Rikard fikk seg både kristne og ikke-kristne venner på skolen. Han dro på fest med den ene gjengen på lørdagen, og ble med den andre gjengen i kirken på søndagen. Tiden han brukte på Gud, bibellesing, bibelgrupper og møter, satte imidlertid en prosess i gang. Bevisstheten rundt at han ville følge Jesus ble stadig tydeligere, og det fikk etter hvert konsekvenser for levemåten hans. Gradvis innså han at han ikke ville leve livet sitt slik.

– Jeg tok etter hvert valg som ikke var så dobbeltmoralske. Troen endret hva jeg sa, hva jeg gjorde og ikke gjorde, og hvem jeg ville bruke tiden min med. Jeg sluttet for eksempel å dra ut å drikke og snakke nedlatende om andre, og begynte å be for folk, være mer inkluderende og ta muligheter for å vise kjærlighet til de rundt meg, forteller han.

Meningsfull tro

I denne tiden fikk han også sin første venn der troen var en sentral del av vennskapet. – Vi kunne be sammen, snakke om vanskelige ting og sende bibelvers til hverandre. Det hjalp og var veldig godt, forteller han og trekker også fram at det betydde mye å ha kristne lærere og ledere rundt seg slik at han hadde mulighet til uformelle samtaler om tro, både på skolen, fotballkamper og turer.

Til slutt ville han gjøre et tydelig standpunkt, og ettersom han ikke var barnedøpt, bestemte han seg for å la seg døpe på skolen. Rikard slet tidligere mye med tunge tanker, og strevde med at livet ikke ga mening. Den kristne fortellingen ga derimot mening for ham, og ble et konstant holdepunkt; et anker i en ellers flytende tilværelse der han fikk høre at han bare kunne gjøre som han selv ville.

– Noe som gjorde den kristne troen attraktiv for meg var at jeg syns det ga mening at vi mennesker er syndige, og at Gud som elsker oss har tatt de syndene slik at vi kan leve i frihet, sier han.

Etter fem år på internatet, tre år som elev og to år som idrettsassistent, gleder Rikard seg til å studere i Bodø og komme ut i et mindre kristent miljø denne høsten. – Jeg håper jeg kan få muligheten til å påvirke og prate med folk om troen, avslutter han.