Håp for Kongshaug

Kongshaug musikkgymnas fikk tirsdag storfint besøk av kunnskapsminister Tonje Brenna (AP).

Det nye statsbudsjettet påvirker Misjonssambandets arbeid på ulike måter. Kongshaug musikkgymnas har vært i ulike mediers søkelys i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 da det ser ut til at de mister viktig økonomisk støtte. Tirsdag 6. desember var imidlertid kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) på besøk på musikkskolen i Os utenfor Bergen som er eid av Misjonssambandet. Der møtte hun både ansatte og elever og fikk presentert noe av det skolen driver med.

– Det var både band, strykere, blåsere og kor som fremførte en gospellåt, forteller rektor Henning Iversen. Han er oppløftet etter besøket.

– Det ga håp. Brenna viste stor forståelse for vår situasjon, men er opptatt av å rydde opp i ulike særtilskuddsordninger som ikke hører til grunntilskuddene. Det har vi full forståelse for, forteller han.

Siden 2001 har Kongshaug fått et eget tilskudd i tillegg til grunntilskuddet for å drive musikklinje. Siden har tilskuddet blitt justert i henhold til indeksregulering og prisstigning, og er på 4,3 millioner for skoleåret 22/23. Fra neste skoleår vil støtten halveres, og fra 24/25 er den helt borte.

– Vi ønsker ikke et særtilskudd, men et fast tilskudd pr. elev som går på musikklinje. Brenna var forståelsesfull for dette, og ønsket å gi oss mer forutsigbarhet, uten at hun dermed ga oss noen lovnader, forklarer Iversen.

Det er omtrent dobbelt så kostbart å drive musikklinje enn en dans- eller dramalinje som følge av at instrumentundervisning foregår én-til-én – eller i små grupper. 

– Vi sa til Tonje Brenna at hvis hun ordner opp i dette, så skal hun få henge i glass og ramme på veggen på personalrommet vårt, ler Iversen, men henter seg raskt inn: 

– Vi opplever oss sett og hørt, og har håp om å komme frem til en god løsning. Vi er forsiktige optimister og vil fortsette å jobbe politisk frem mot revidert statsbudsjett. I dette arbeidet er vi takknemlig også for all forbønn, avslutter han. 

Kutter støtte til internasjonale 

Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) rammes særlig med hensyn til internasjonale studenter. Rektor Frank-Ole Thoresen forklarer at «internasjonal» er en viktig del av høgskolens identitet. I år er det studenter fra omtrent 20 ulike land og fire forskjellige verdensdeler på høgskolen.

– Disse er integrert i institusjonen og er med i studentråd og på ulike måter i studentmiljøet. Dette gir oss nye og spennende perspektiver, forklarer Thoresen.

– Da vi nylig feiret «culture night» var det med en sterk bismak, fortsetter han.

I statsbudsjettet kuttes nemlig all støtte til studenter som ikke kommer fra EØS-området.

– Samtidig pålegges institusjonene å kreve høye studieavgifter fra disse studentene, som i praksis vil innebære at studenter fra det globale sør mister muligheten til å studere hos oss.

Mister millioner

Han forteller at mange studenter i tillegg til støtten arbeider mye ved siden av studiene for å finansiere opphold i Norge.

– Økonomisk vil dette ha store ringvirkninger for FIH. Vi mister 500 000 kr i 2023, en million i 2024 og to millioner i 2025, forklarer Thoresen.

Han henviser derfor til ulike giverordninger:

– Vi har en flott ordning for gaver med skattefritak. Givere kan gi inntil 50.000 kr. med skattefritak til høgskolen. Vi undersøker nå muligheten for også å samle inn penger til å dekke stipendier for disse studentene, men det er foreløpig uklart om vi kan tilby skattefritak på eventuelle gaver til stipendier

Behov for lovendring

– Hvordan påvirker statsbudsjettet de andre skolene til Misjonssambandet?

– I forslaget til statsbudsjettet sier Brenna at alle tilskudd som ikke er lovbestemt kan tas ut av statsbudsjettet, forklarer Torleif Belck-Olsen, leder for Misjonssambandets skoleseksjon.

– Bibelskole sier de at ikke er nyttig, så der reduseres støtten fra 75% til 65%. Men det er faktisk lovbestemt med 75% støtte til bibelskolene. Så der må det jo komme en lovendring dersom det skal gå gjennom, hevder han.

Mister likebehandlingstilskudd

Det mest kritiske for Misjonssambandets skoler er bortfallet av likebehandlingstilskuddet til Kongshaug musikkgymnas.

– De skolene som kun har musikk har en del enetimer med elev og lærer, i motsetning til de som også har dans og drama, som undervises i grupper. På grunn av denne skjevfordelingen har Kongshaug fått en egen linje i statsbudsjettet for å kompensere for dette, det som kalles likebehandlingstilskuddet, sier Belck-Olsen.

– Likebehandlingstilskuddet bortfaller i dette budsjettforslaget. Enetimer er kostbart. Og uten dette tilskuddet blir det vanskelig å oppfylle læreplanen. Og siden læreplanen er en vedtatt forskrift, bryter man loven ved å ikke følge kravene der, fortsetter han.

Nedgang

Statsbudsjettet påvirker også paraplyorganisasjonen Digni, og dermed Misjonssambandet.

– Det er kompliserte tall. Men poenget er at den reelle fattigdommen og urettferdigheten vokser, og derfor må vi fortsette å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand, sier generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø. 

Regjeringspartienes lovet nemlig i Hurdalsplattformen at de skulle opprettholde "enprosentmålet" – at én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. Det løftet holder ikke regjeringen i statsbudsjettet for 2023, men det har sine grunner: Norge har tjent mye penger på gass og energi, noe som gjør BNI for 2022 veldig høy. Det betyr at kronebeløpet som er satt av til bistand er høyere enn noensinne, selv om tallet er under én prosent. 

– Men med inflasjon og prisvekt er det likevel reelt sett en nedgang, forteller Bø. 

Bistandsbudsjettet er igjen delt inn i ulike "sektorer", og mange penger går til multilaterale organisasjoner, noe til bilateralt og noe til sivilsamfunnsorganisasjoner. Det er den sistnevnte sektoren Digni søker penger fra. 

– Vi er spent på hvor mye vi får. Vi får forhåpentligvis en indikasjon rett før jul, men vi får nok ikke det reelle svaret før et stykke ut i 2023, avslutter Bø.