Skolesatsingen som tynger Misjonssambandet

Store underskudd for skolene bidro til et driftsunderskudd på 35 millioner for Misjonssambandets konsernregnskap. Denne helgen starter regionårsmøtet i Sørvest en innsamling til tre nystartede skoler med røde tall.

Tilbake i 2016 vedtok Misjonssambandet sørvest en strategiplan med stor satsning på nye skoler.

– Målet var å få på plass permanente bygg for KVH (nå Norheim vgs) og Tryggheim Strand, og få etablert en videregående dagskole på Forus, forklarer regionleder Kolbjørn Bø.

Han forteller også at det ble vurdert å opprette en ny grunnskole nord på Jæren – som det viste seg å ikke være grunnlag for. De tre skolene det er snakk om gikk alle med store underskudd i 2022 – og trenger til sammen mer enn 20 millioner kroner i kapitaltilskudd fra Misjonssambandet sentralt.

– Vi er ikke bekymret for Tryggheim Strand som har mer enn 100 elever og er på vei mot en sunn økonomi. Men elevtallet ved Norheim videregående har ikke utviklet seg som vi håpet og trodde. Det samme gjelder for Tryggheim Forus videregående skole, men grunnskolen der går godt, sier Morten I. Pettersen som er konstituert økonomileder i Misjonssambandet.

Trenger nytt bygg

Helt siden oppstarten av Tryggheim Forus vgs har skolen hatt behov for et nytt bygg. I 2017 fikk skolen innvilget et lån fra hovedstyret på 40 millioner kroner, og Misjonssambandets eiendomsselskap i Rogaland har kjøpt en egnet tomt.

Så har prosjekteringen av nytt bygg vist at skolen trenger en større låneramme. En søknad ble sendt – med støtte fra regionen – til hovedstyret i september 2022.

Til tross for tre behandlinger i hovedstyret det siste året, har utbyggingen – med en prislapp på 90 millioner – ikke blitt godkjent. Hovedstyret vedtok i februar at lånesøknaden først kan vurderes i 2024, etter at søkertall for det kommende skoleåret er på plass.        

Krevende rammebetingelser

– Hva er årsaken til at hovedstyret landet på et foreløpig nei?

– Det var nok flere ting, sier Birger Helland som fungerte som generalsekretær under de tre møtene hvor hovedstyret vurderte søknaden.

– Først opplevde vi at prosjektkostnadene viste seg å være større enn det vi hadde lagt til grunn i de første kalkylene. Så viste regnskapene for 2022 at mange skoler trengte store kapitaltilførsler, og da ble det vanskelig å godkjenne et nytt stort prosjekt. De ytre rammebetingelsene viste seg å være mer krevende enn vi var klar over tidlig på høsten. I tillegg kom kraftig prisstigning. Det har også hatt betydning at skolen ikke helt har nådd elevtallsprognosene.

 – Hva tenker du om at prosessen ble såpass langvarig med behandling i tre ulike møter i hovedstyret?

– Jeg har forståelse for at det oppleves som krevende. For prosjektet hadde jo kommet svært langt. Mye var gjort med omregulering og planlegging, og store investeringer var blitt gjort. Så det var leit at vi ikke kom helt i mål, sier Helland som ikke er blitt mer usikker tilrosjektet det siste året.

– Jeg har fortsatt tro på byggeprosjektet. Men kanskje må det gjøres noen endringer i studietilbudene for å oppnå et bærekraftig elevtall. Så tror jeg det er svært viktig at Misjonssambandet tar vare på alle godkjenninger vi har fått fra myndighetene. For mye tilsier at de politiske myndighetene fremover vil være langt mer restriktive.

Trodde det meste var på plass

Leif Kåre Kolnes har siden høsten 2022 vært rektor for Tryggheim Forus skoler. Før det var han rektor ved Norheim vgs fra oppstarten der i 2016. Han legger ikke skjul på at det har vært krevende for Tryggheim Forus at utbyggingen har vært gjennom hele tre hovedstyrebehandlinger.

 – Det er klart at en slik prosess har tatt veldig mye energi. Da jeg overtok som rektor var mitt inntrykk at det aller meste hadde falt på plass med tanke på å starte byggingen av nytt bygg, og vi har også tenkt at prosjektet har liten risiko siden barne- og ungdomsskolen kan overta bygget hvis vi ikke får nok elever på videregående. Det er også slik at vi må ha nye bygg siden både barne- og ungdomsskolen nå leier lokaler som er regulert til boliger. Men jeg forstår at hovedstyret har opplevd det krevende å innvilge søknaden i lys av et endret rente- og prisnivå.

– På vei mot balanse

Regnskapstallene for Tryggheim Forus skoler for 2022 forteller om et underskudd på nesten ni millioner kroner. Den videregående skolen har til sammen hatt et underskudd på over 20 millioner kroner siden oppstarten.

– Regnskapstallene for 2022 ble jo stygge, dessverre. En viktig grunn er at alle kostnader knyttet til prosjektering av nytt bygg, omkring fire millioner, måtte inn i regnskapet nå siden det ikke nå ble oppstart. Men vi har tatt en grundig gjennomgang av økonomien og det er færre årsverk ved skolen denne våren enn før jul, og tallet går enda noe mer ned etter sommeren. Inneværende år vil vi få et underskudd på mellom halvannen og to millioner kroner, og vi nærmer oss balanse neste år, sier Kolnes.

I dag har skolen 125 elever på grunnskolen og 30 elever på vgs mot omkring 40 i høst. – Det vil nok alltid falle ut noen elever gjennom et skoleår, og kanskje ble det litt ekstra mange dette året på grunn av koronaen, sier Kolnes.

Han forteller at skolen ligger an til å få omkring 30 elever neste høst, men håper at flere vil komme gjennom sommeren.

Nytt bygg kan skape vekst

– Hovedstyrets vedtak fra februar signaliserer at elevtallet fremover vil avgjøre om det blir bygging. Hva tenker du om det?

– Jeg vil vektlegge at det samme antallet som vi nå har på skolen har takket ja til halvparten av tilbudet vi hadde i fjor. Siden kostnadene våre blir mindre, går utviklingen i riktig retning. Men det blir spennende å se hva som skjer gjennom sommeren. Så tenker vi at vi trenger et nytt bygg for å skape vekst. Det har vist seg ved andre skoler at nybygg tiltrekker seg nye elever. Det signaliserer at vi er kommet for å bli og gir også en opptur for ansatte.

– Hva tenker du om at skolen nå trengte hele ni millioner kroner i støtte fra hovedkassen?

– Det er jo slitsomt å stå i, og det er også krevende at vi må forsvare byggingen vår internt i organisasjonen. Min vurdering er at vi satser på Tryggheim Forus fordi Misjonssambandet ville det. Det er sjelden det sies at midler blir tapsført når vi bruker penger på misjon i Japan eller Peru, eller på indremisjonsarbeid i regionen. Så er det dessverre slik at det koster å starte en skole fordi tilskuddene kommer per elev, og det tar tid å få nok elever for å få økonomisk balanse. Det har også betydning at tilskuddssatsene i 2022 var svært lave på grunn av utregningsmodellen. Heldigvis ble satsene økt med syv prosent i år.

Starter opp innsamling

Regionleder Kolbjørn Bø forteller at regionen det siste året har deltatt i nyttige møter mellom skolens representanter, fungerende generalsekretær Birger Helland og konstituert økonomileder Morten I. Pettersen.

– Vi har støttet de vurderingene som har kommet frem i disse møtene, sier Bø.

– Kom det som en overraskelse for regionen at skolen trengte en overføring på hele ni millioner kroner for å få en positiv egenkapital?

– Det nøyaktige tallet kjente jeg ikke, men det skyldes jo en tæring på egenkapitalen over mange år, og vi har vært klar over at det er kostbart å satse på tekniske og industrielle fag. Det krever store investeringer ved oppstart. Generelt vil jeg også si at det har skapt store utfordringer å ha en nystartet skole gjennom koronatiden. Det ble umulig å komme ut for å møte mulige nye elever, forklarer regionlederen

I et regionstyremøte i oktober vedtok regionstyret å starte en innsamling på 10 millioner kroner til et nybygg på Tryggheim Forus i løpet av 2023. Siden bygging ikke er vedtatt, har regionen omformulert målet med innsamlingen.

– Vi vil nå starte opp en innsamling gjelder alle de nystartede skolene i region sørvest, sier Bø.

– Jeg tror vi trenger noen år for å komme dit. Men vi ønsker som region å ta ansvar for det vi har vært med på å starte. Og det koster å etablere nye skoler.

Satsning på dagskoler

Det har lenge vært et prinsipp i Misjonssambandet at alle institusjoner skal drives i balanse.

– Det er helt greit å ha som mål at alle skoler skal gå i balanse, men vi må skille mellom nye skoler og de som har drevet lenge. Vi må også skille mellom driftskostnader og investeringer siden vi kan få igjen investeringene ved et eventuelt salg, sier Leif Kåre Kolnes.

– Selv om jeg synes det er flott at vi har skoler over hele landet, tror jeg ikke det er feil å satse på dagskoler også der det bor mye folk. Selv om jeg skjønner at noen er redde for at det blir for lite penger til ytremisjon, er det også viktig å huske at vi trenger tilførsel av unge mennesker, og det gir skolene, fortsetter han.

Han forteller at hans syn på skolenes betydning er preget av at han selv kom til tro på Drottningborg som 19-åring. Han så på nært hold en organisasjon som satset på nye skoler som Sygna og Gimlekollen.

– Jeg er helt sikker på at skolearbeidet er en viktig grunn til at Misjonssambandet i dag er en stor og livskraftig organisasjon.

Tyngende underskudd

I hovedstyrets møte 2. juni ble Misjonssambandets konsernregnskap også behandlet. Som vanlig er, var også revisorene til stede under behandlingen. For første gang på mange år legges det frem et regnskap som viser et negativt driftsresultat. Mens konsern gikk med 35 millioner i overskudd i 2021, er årets driftsunderskudd på 35 millioner, dvs. en nedgang på 70 millioner.

– En viktig grunn til det store underskuddet, som også revisorene understreket i dagens møte, er en svært krevende økonomi ved Misjonssambandets skoler, sier konstituert økonomileder i Misjonssambandet, Morten I. Pettersen, som videre understreker at det må være et tilstrekkelig elevgrunnlag når en setter i gang slike store prosjekter som for eksempel ved Tryggheim Forus.

– Per nå er det lite som tilsier at vi er på et slikt nivå i dag. Det er heller ikke automatikk i at et nytt bygg vil sørge for en sterk økning av elever, sier Morten I. Pettersen.

Han er enig i at det koster å starte skoler, men mener det må diskuteres åpent om det er ansvarlig å bygge nytt når Tryggheim forus vgs har gått 20 millioner i minus på fire år.

– Det sier seg selv at vi som organisasjon ikke har mulighet til å bære så store underskudd som vi til sammen har sett i 2022. Uansett må vi løpende vurdere hvor mye gjeld vi kan bære og foreta en nøktern vurdering av risiko.

– Kostnadskrevende

Leder for skoleseksjonen i Misjonssambandet, Torleif Belck-Olsen, ser på hovedstyrets vedtak som god forvaltning.

– Hovedstyret har behandlet en lånesøknad fra Tryggheim Forus tre ganger. Hvordan vurderer skoleseksjonen risikoen ved denne spesifikke satsingen?

– Vi heier på Tryggheim Forus og ønsker at de skal lykkes. Skolen trenger nye lokaler for å vokse. Samtidig er det kostbart å bygge skoleanlegg og dessverre har ikke tilveksten av elever vært slik en hadde håpet. Derfor har hovedstyret ikke kunnet gi grønt lys for disse lånesøknadene. Det ser vi på som ansvarlig forvaltning.

– Ser du det som realistisk å få et tilstrekkelig antall elever raskt nok til å drive i balanse innen kort tid?

– Hvor raskt det er mulig å komme i økonomisk balanse må andre vurdere. En må huske at elever går tre år i videregående. Antallet elever som starter i Vg1 vil ofte være det samme antallet en får gjennom alle de tre årene. Derfor tar det tid å bygge opp elevgrunnlaget, sier Belck-Olsen.

Han peker, i likhet med Kolbjørn Bø, på at fagene Tryggheim Forus satser på er kostnadskrevende.

– Skolestyret ved Tryggheim Forus så det som strategisk å utvide med videregående og satset på yrkesfag. Det er krevende og forholdsvis kostbare utdanningsprogrammer. Dessverre har ikke veksten i elevsøkningen vært slik en kunne håpe. Derfor er det krevende å tilpasse seg de rammene en nå har, avslutter Belck-Olsen.