Barneperspektivet

Stemmene, perspektivene og erfaringene til barn, unge og voksne som vokser opp, eller har hatt deler av oppveksten med røtter i flere kulturer, er viktige.

Barn og unge skal møtes som fullverdige selvstendige mennesker, og de skal lyttes til. Det betyr rett til å høres om det dagligdagse, men også om saker som er vanskelige og sammensatte. De har også krav på skikkelig informasjon om forhold som gjelder dem og deres framtid.

At barn og unge har rett til å bli hørt, er ikke det samme som at barn skal bestemme. Men opplevelsen av å bli hørt er viktig for barn og unge og skal etterstrebes (Gamst, 2011). Det å ta barnets eller unges perspektiv innebærer å forsøke å se verden ut ifra barnets ståsted. Å ta barnets og unges perspektiv handler om i hvilken grad en tar hensyn til deres interesser, motivasjon og synspunkter i hverdagen. I tillegg handler det om i hvor stor grad en oppmuntrer barna til å ta ansvar og støtter deres selvstendighet i vanlige hverdagssituasjoner.

Barn og unge trenger å få ta valg og medvirke på sine premisser, og de trenger å få oppleve økt mestring og selvstendighet. Dette er viktig for deres selvoppfatning og opplevelse av å ha verdi. Barn og unge trenger også at det er en god balanse mellom voksenstyrte og barne- og ungdom-initierte aktiviteter gjennom dagen. Å ta barna eller unges perspektiv handler om å støtte deres fokus, vise fleksibilitet og gi støtte til selvstendighet (Ta barnets perspektiv – Trygg før 3 (tf3.no))

Artikkel 12 i Barnekonvensjonen er en sentral rettighet når det gjelder barns delaktighet. Her slås det fast at barn har rett til å bli hørt og si sin mening, og gi åpent uttrykk for dem, i alle saker som har betydning for dem, både rettslige og administrative (Gamst, 2011). Prinsippet om barnets beste er blant annet nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 3. (PowerPoint Presentation (ntnu.no). Barnekonvensjonen opererer ikke med aldersgrenser, men presiserer at barnets mening til tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet, og utviklingsnivå (Gamst, 2011)

Å ta barnets perspektiv kjennetegnes ved:

Barnets fokus

• Følger barn og unges initiativ, og la de lede an i enkelte situasjoner
• Lar barn og unge ta valg når det er mulig
• Fange opp og støtter deres uttrykk, ønsker og ideer

Fleksibilitet

• Barn og unge får snakke om det som opptar dem
• Evne til å kunne tilpasse seg endrede situasjoner, krav, nye mennesker

Støtte til selvstendighet

• Barn og unge får ta ansvar
• Barn og unge oppmuntres til å få til ting selv
• Barn og unge får støtte på å løse konflikter og ta andres perspektiv

(Ta barnets perspektiv – Trygg før 3 (tf3.no)) .

Familieperspektiv

Kilde: Hedvig Montgomery, Foreldremagi 2018. Syv enkle steg for å lykkes med oppdragelsen.

For å bli lykkelige trenger vi å lære trygghet. Barn som virkelig er trygge, de kan reise til månen og tilbake (Mongomery, 2018).

En problemfri barndom er bare et eventyr. For å oppdra trygge, selvstendige og passe lykkelige mennesker som fungerer godt med de rundt seg, må du starte med å lage et bånd mellom deg og barnet ditt. Du må skape et vi. Livet kommer til å kaste rundt på deg og dere, og det viktigste foreldre kan gjøre er å verne om båndet - helt til dere begge har blitt voksne.

Hvordan gi barnet en følelse av å høre til? Hva gir trygghet og god selvfølelse? Hvordan forstå og håndtere alle barnets følelser. Løsningen er ikke å avvise dem eller sende dem av gårde eller straffe. Tvert imot! Forsøk å komme nærmere, se inn i øyne, snakk sammen og vær sammen. Barn som viser en atferd du ikke liker prøver som oftest å si; “Det er noe ved meg som dere ikke har skjønt enda”. Å snakke om følelser er det nærmeste vi kommer hverandre, den sier noe om hvem vi er og hvordan vi møter hverandre. Lærer barn at det vonde skal fortrenges, og ikke noe dere deler, så kan det fortelle barnet at det står helt alene når de selv opplever noe vondt. I lengden er det ingen barn som tåler å stå alene, derfor trenger de voksne som kan være med på denne reisen av følelser. Dette gjør noe godt for båndet dere imellom.

Hva er en familie? Familie kommer i ulike varianter. Det viktigste er å stole på hverandre, hjelpe hverandre og være der for hverandre. En god ide er å trekke på nettverket rundt og la de bli en del av hverdagen. Barn trenger å spille på flere mennesker, å se at det er flere måter å løse livets utfordringer på. Det viktige er hvor god du er på å bygge familien din og ta vare på dem.

Det er ikke mulig å beskytte mot alt som er vondt, og det er heller ikke noe å sikte mot. Barn trenger med tiden å møte nederlag, de kommer til å mislykkes på skolen, de vil krangle på fotballaget og de vil oppleve forelskelser det ikke blir noe av – alt dette er en del av livet. Barn trenger utfordringer, de er helt avhengig av å strekke seg, utvide sirklene sine, av å få ting til og føle at de lykkes og oppleve at de er gode nok. De tåler det. Det motsatte er at det kan bli slitsomt for barn der alt skal handle om ham eller henne. Familielivet handler om balanse og det handler om alle medlemmene av en familie.

Som foreldre bestemmer vi ikke hva slags barn vi får. Foreldre er også forskjellige. Barnet ditt er annerledes enn deg og du må bli kjent med det. Vis hver dag at du kjenner barnet ditt ved å snakke sammen om noe som opptar dem. Se det. Barns første 20 år vil gi oss aha-opplevelser. Barnet er seg selv, sånn er det bare. Og sammen skal dere være en familie. Og for barna finnes det ikke noe større en mamma eller pappa – du er deres superhelt! Ingen ting er større enn din tid, din kjærlighet og oppmerksomhet.

Å få sår, skraper, å bulke litt er en del av det å være menneske. Som voksne er det som om alle disse opplevelsene av større eller mindre svikt i livet eller nederlag har satt seg i oss. Kan du se deg selv utenfra? Det kan gjøre deg modigere og mer reflektert, hvis du våger. Å forstå deg selv, ditt eget liv og din historie, å se hvor dine sår kommer fra kan løsrive deg.

Skrevet av Kavita Kristine Asp Gjervoldstad