Fra bekymring til jule-manna

Vi har nå arbeidet som barne- og ungdomsarbeidere i sju år i Den vestjapanske evangelisk-lutherske kirke, som NLM samarbeider med. Det har ikke alltid vært lett å starte opp arbeid i en kirke med få unge mennesker, og oppgaven har til tider virket umulig. Likevel har vi opplevd mange velsignelser underveis, som har vist oss at vi ikke står alene i dette arbeidet.

Oppstart etter covid

Etter covid-perioden (som varte ganske lenge her i Japan) opplevde vi et økt behov for å satse mer på familier. Dette førte til at barne- og ungdomsarbeidet Compass startet samlinger og leirer som i større grad var rettet mot familier.

En av samlingene vi startet, var en juleworkshop der vi baker skandinaviske julekaker. Det første året var det rundt 60 deltakere, året etter 75, og i år samlet vi omtrent 100 personer. Dette høres kanskje ut som en veldig positiv utvikling – og det er det også. Utfordringen ligger i antallet arbeidere og frivillige som trengs for å gjennomføre samlingen, for dette har ikke økt i samme takt.

Marius (mannen min) sa ganske pessimistisk til meg: «Hvis vi ikke får nok frivillige, blir det ingen julebakesamling i år.» Etter hvert som samlingen nærmet seg, fikk vi likevel de frivillige vi trengte for å håndtere omtrent like mange deltakere som året før, og alt lå til rette for en god samling.

Påmeldinger

Før vi går videre, er det greit å vite at vi har erfart at mange familier synes det er vanskelig å binde seg eller bestemme seg for å delta på noe, med mindre de kan melde seg på helt frem til selve dagen. Dette har ført til at vi sjelden har hatt en veldig streng påmeldingsfrist.

Uken før samlingen var det rundt 30 påmeldte. To dager før var tallet omtrent 70, dagen før omtrent 90. I løpet av den siste dagen kom det 10 nye påmeldinger, og da jeg la meg den kvelden, fikk jeg en melding fra en vennefamilie: «Vi kommer likevel.»

Problemer i vente

Det du ikke vet, er at vi i løpet av denne uken «mistet» fire av arbeiderne våre på grunn av influensa og annen sykdom, og én av ungdommene våre kunne plutselig ikke hjelpe til likevel.

Det du heller ikke vet, er at vi i flere uker på forhånd hadde vært innom IKEA med jevne mellomrom for å sjekke om de hadde fått inn pepperkakedeig, som vi har brukt tidligere år. Første gangen vi var innom IKEA, fikk vi beskjed om at de ikke kom til å få inn pepperkakedeig. Vi trodde ikke helt på det – helt til vi innså, halvannen uke før samlingen, at det faktisk ikke ble noe IKEA-deig denne gangen.

Løsningen ble ekte sunnmørske «julemanna», med oppskrift fra min kjære mamma, som kom på denne gode ideen. Utfordringen var bare at hornsalt ikke akkurat er så lett å få tak i her i Japan – i alle fall ikke på nærbutikken. Etter en samtale med vår kjære kollega Ingebjørg, kunne hun fortelle at hun hadde hornsalt liggende til overs.

I oppskriften skulle det være 40 g hornsalt per deig, og vi trengte omtrent fire deiger – totalt rundt 20 kg deig. Vi fikk hornsaltet, og uten å veie det på forhånd viste det seg at det var akkurat nok.

Snakk om «jule-manna».

Et felles arbeid

Noen av dere leste kanskje Instagram-innlegget mitt dagen før samlingen. Da hadde jeg endelig gitt opp håpet om å ha full kontroll og ba om forbønn for samlingen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet for kontroll, spesielt når det gjelder arbeid og ansvar. Noen ganger må man ha kontroll, men jeg tror også at vi som kristne iblant må slippe litt taket for at Gud skal få rom til å virke.

Takket være forbønn, kollegaer som stilte opp, og ikke minst Guds timing og tilrettelegging, gikk alt akkurat som det skulle. Maki, som er rektor på bibelskolen der vi hadde samlingen, holdt en nydelig andakt. Et av barna spurte høyt: «Hvorfor måtte Jesus dø på korset?» – og hele evangeliet ble formidlet.

Det var nok julemenn-deig, og vi hadde til og med så mye til overs at vi kunne bake sammen med en vennefamilie noen dager senere.

Hva kommer etterpå?

En misjonær fra en annen kirke spurte meg hvordan vi klarer å følge opp alle disse menneskene. Det er et veldig godt spørsmål. For det handler jo ikke bare om denne ene samlingen, selv om den er en fantastisk mulighet for mange til å høre juleevangeliet.

Vi er én av flere misjonærer, og alle som kom – selv om de fleste ikke er kristne – er knyttet til en misjonær eller en kirke. Derfor vil jeg oppfordre dere til å fortsette å be for misjonærene, arbeidet de står i, menneskene de møter og hverdagen deres.

Jeg er vitne til at bønnene deres i Norge blir hørt og virker her i Japan. Denne gangen ble vi virkelig velsignet med «jule-manna».

Må Gud virke og velsigne dere i den viktige oppgaven hver enkelt av dere står i, i Norge. La oss alle i år bli minnet om hva – og hvem – julen egentlig handler om.

Vi ønsker dere alle en riktig velsignet julehøytid.