- Mennesker viktigere enn aktiviteter

Runar Mulelid vil oppmuntre til bærekraftig engasjement på Regionkonferansen i NLM region øst.

Jeg slukte boken til Runar Mulelid på to dager. Det som gjorde mest inntrykk var kapittelet om ei jente som gikk fra å være et energisk positivt ja-menneske – til å bli midlertidig lam. Ingen skjønte noen ting. Det viste seg at hun hadde mistet kontakt med hva som var hennes egne behov og grenser. Kroppen sa fullstendig stopp.

Hva har dette med frivillighet å gjøre i NLM region øst? Jeg tok en prat med forfatteren av boken som også kommer til Regionkonferansen for å ha seminar.

- I boken spør du om kristne fellesskap er mer preget av prestasjonsjag, skuespill og bruk av masker enn man kanskje tror. Har du funnet fasiten?

- Nei, men i første om gang må vi bli flinkere til å erkjenne slike utfordringer finnes. Lederskapet må gå foran og ta opp slike temaer og snakke ærlig om det. Det handler om å få et økt søkelys på menneskene i fellesskapene, kanskje på bekostning av noen av aktivitetene.

La masken falle

Bergenseren Mulelid mener at kristne fellesskap jevnlig må stoppe opp og spør seg om hva man driver – og hvorfor man driver det. Hvis ikke, frykter han en kan bli som et vanlig idrettslag som holder aktivitetene i gang. Og at det går på bekostning av både innholdet man vil formidle, og de relasjonene man vil bygge.

- Hvis man ikke evner å stoppe opp og gjøre disse refleksjonene, kan man utspille sin rolle som kristne fellesskap, mener han.

- Hvordan kan vi unngå dette?

- Vi må tilbake til det fundamentale. Den kristne troen er basert på en erkjennelse av at vi mennesker ikke strekker til. Grunnlaget for troen vår er at Jesus valgte å trå inn i vårt sted. Derfor må det være mye mer rom for at mennesker ikke strekker til, ikke bare i frelsesøyemed, men også i deltakelsen i fellesskap.

«Det som er veldig trist er at mange faller vekk fra det kristne fellesskapet. Dette er en av flere grunner til at folk forsvinner.»

Som fastlege møter han jevnlig mennesker som ikke opplever å strekke til. Det som bekymrer han er at de som er kristne ofte forteller at det kristne fellesskapet blir en tilleggsbelastning – fremfor en ressurs – når livet er vanskelig. Han skulle ønske det fantes en form for sykemeldingsmulighet fra frivillig tjeneste hvis man trenger det.

- Hvis fellesskapene blir overfladiske, kun praktisk deltakelse og elementer av prestasjon – blir fellesskapet en tilleggsbelastning. Man må kunne komme som man er og erkjenne at det er ulike faser i livet der man har mye å gi, og at man i andre faser i større grad trenger å få. Den dynamikken må vi øve oss på.

- Er dette egentlig et utbredt problem?

- Det er mange nyanser, men jeg er mer sikker på at det er et stort problem nå enn før jeg skrev boken. Jeg har fått masse tilbakemeldinger. Folk sier blant annet: «Du aner ikke hvor vanskelig det er å sitte på bedehuset å ikke orke å gjøre noe mens de andre står på». Dette er utbredt, og så lenge ikke lederskapet snakker om at det er helt normalt og okey å ha det slik, vil det fortsette å være slik. Det som er veldig trist er at mange faller vekk fra det kristne fellesskapet. Dette er en av flere grunner til at folk forsvinner. At man opplevde en vanskelig periode i livet som sykdom, utbrenthet, skilsmisse eller annen livskrise.

«Oppskriftsmessige møter der vi ikke møter hverandre på et dypere plan vil ikke skape dyp relasjon til verken Gud eller andre.»

Dessverre møter Runar for sjelden kristne som sier at «Da jeg hadde det vanskelig, hadde jeg heldigvis det kristne fellesskapet».

- Samtidig vil jeg understreke at dette er nyansert og mange har fått hjelp i det kristne fellesskapet. Vi må samtidig ikke være fornøyd når en god del opplever det annerledes.

Andre utfordrende faser

Forfatteren ser også overgangen fra ungdom til student og fra student til voksent liv som to sårbare faser i kristne felleskap. Han mener fellesskap generelt er altfor aktivitetsbaserte.

- Folk trenger innhold og dybde og relasjoner fremfor overfladiske aktiviteter. Jeg mener den gamle møtevirksomheten vår også er veldig preget av aktivitet. Oppskriftsmessige møter der vi ikke møter hverandre på et dypere plan vil ikke skape dyp relasjon til verken Gud eller andre. Tilhørighet er nok også viktigere enn noen gang.

- Du skal ha seminar om bærekraftig engasjement på regionkonferansen. Hvorfor er dette viktig å snakke om?

- Fordi hvis vi vil fellesskapene våre skal være bærekraftige og unngå å miste for mange folk på veien, må vi snakke mer om det. Vi har mistet alt for mange på veien, er min erfaring fra Vestlandet. Østlandet kjenner jeg ikke like godt. Men tilbakemeldinger på boken har vært fra hele landet.

Gi rom for nei

- Hvilket råd vil du gi til de av oss som spør mange om frivillige oppgaver?

- Spør slik at det er mulig å si nei. Vis at du verdsetter de uavhengig av hva de svarer og at du ønsker at de skal være en like stor del av fellesskapet uavhengig av hva de bidrar med. Der har vi litt å gå på, avslutter Runar Mulelid.

Sjekk ut program og informasjon om Regionkonferansen her:

• Seminarer på konferansen.
• Konserter på konferansen.
• Happeninger på konferansen.
• Talere på konferansen.
• Viktig informasjon og program her.
• Er fellesskapet ditt bærekraftig? Under konferansen vil vi sette søkelys på hva som kjennetegner fellesskap som varer, og er bærekraftige over tid.
• Saksliste til regionens årsmøte 2019.
• Fullmaktsskjema.