Fireåringen skulle bli "prekerkant"
Jan Erik Lehre overtok som forsamlingsleder i Misjonssalen i Oslo høsten 2011. Etter sommerferien går han av etter oppnådd pensjonsalder. Men tanken på å tjene Gud begynte tidlig.
– Du har hatt flere stillinger i NLM. Hva var grunnen til at du ble forkynner?
– Vi kan gå langt tilbake. Det startet med at den unge familien jeg tilhørte fikk et radikalt møte med vekkelsen på Hadeland i 1957, minnes Jan Erik. – Jeg merket at det ble en endring i familien. Det var andre folk som kom på besøk. Det var sang og en ny glede.
En predikant var ofte innom. Da Jan Erik som fireåring ble spurt om hva han skulle bli, var svaret «prekerkant». – Det festet seg noe i meg den gangen, mener han.
På bedehuset kunne de ikke komme uten å være forberedt. Jan Erik forteller at Lars, som var møteleder på Moen bedehus, ofte sa: «Jan, du har vel et ord til avslutning.»
Mange forbilder
Jan Erik Lehre påpeker at det er mange som har betydd mye for ham. Han har hatt mange gode forbilder, både som lærere og forkynnere. Men det er ett menneske som har stått stødig ved hans side i snart 50 år. – Liv, kona mi, har betydd veldig mye for meg, og hun gjør det fortsatt.
Som elev på Kvås folkehøgskole hadde Jan Erik en lærer som het Reidar Eriksen. Han underviste i bibelfag. Eriksens timer fra Efeserbrevet fikk en skjellsettende betydning for den kommende predikanten.
Etter oppholdet på Kvås gikk Jan Erik i tre år på Fjellhaug, der timene til Øyvind Andersen betydde mye for ham.
– Mye av Andersens undervisning finnes fortsatt på nettet, og jeg lytter ivrig til ham. Innen teologi er det nok han som har betydd mest for meg, tror Jan Erik.
Fra forening til forsamling
– Hva ser du som de viktigste endringene i NLM fra du begynte og frem til i dag?
– Da jeg begynte i 1973 som forkynner på Sunnmøre, var det mange møteuker på bedehusene. Vi hadde møte hver kveld, og vi bodde rundt om i hjemmene. Enkelte ganger var det stor søkning til møtene. Vi kunne også oppleve vekkelse, slik at møteukene fortsatte. Noen tok en bestemmelse og ble med i forsamlingen. Det var fokus på to ting for oss predikanter: Forkynnelse og informasjon om misjon, forteller Jan Erik.
– Samtidig etterlyste vi muligheten for å starte en forening. Misjonssambandet var en foreningsbevegelse. Mange deltok i disse foreningene og enkelte hadde i tillegg et nært og godt samarbeid med Den norske kirke.
Vi kunne også oppleve vekkelse, slik at møteukene fortsatte.
Jan Erik påpeker at det nå legges mer vekt på forsamlingsbygging. – Utviklingen i samfunnet og i Den norske kirke har ført til at mange ønsker at Misjonssambandet lokalt skal fremstå som en forsamling som tilbyr alle kirkelige handlinger, sier han. – Denne omstillingen har vært krevende. En predikant som har arbeidet med forkynnelse kan i dag bli forsamlingsleder eller pastor, som er en litt annen funksjon. Forkynnere må få nødvendig opplæring slik at de kan møte den nye tiden.
Vekkelse i dag
Jan Erik tror ikke vekkelsens tid er forbi. – Når det i Misjonssalen ukentlig samles mange hundre ungdommer om bibelsk forkynnelse som blir avgjørende for deres livskurs, vil jeg kalle det vekkelse. Det gleder meg virkelig, understreker forsamlingslederen.
Om NLMs fremtid sier Jan Erik at han er glad for at Misjonssambandet er en bevegelse som holder Guds ord høyt. – NLM ønsker å være en bibeltro bevegelse. Samtidig er det viktig med nærhet til mennesker i deres livssituasjon, og fokus på kallet til å forkynne der evangeliet er ukjent.
– Hva kobler du av med, Jan Erik?
– Jeg synes det er godt å bruke kroppen, både i praktisk arbeid og trening.
– Og hvilken litteratur prioriterer du?
– Jeg leser mye teologisk litteratur, men også annen faglitteratur som har relevans til det jeg forkynner. Enkelte perioder har jeg vært oppslukt av Falkberget, Sigrid Undset og Olav Duun.
Et fellesskap med Jesus i sentrum
Jan Erik sitt ønske for forsamlingen i Misjonssalen er et fellesskap preget av varme, raushet og troskap mot Bibelens ord, et fellesskap med Jesus i sentrum som preges av hans kjærlighet – den som driver frykten ut. Og han ønsker at forsamlingen skal ha et brennende misjonsengasjement for dem som ennå ikke har hørt om Jesus.
– Hva tenker du om den kommende pensjonisttilværelsen?
– Jeg tenker at mye blir som før, men ansvaret for arbeidet i Misjonssalen legges over på andre skuldre. Jeg kommer til å bruke mer tid på eiendomsselskapet som Liv og jeg har bygd opp. Men jeg vil fortsatt arbeide med misjon, forkynnelse og samtaler, avslutter Jan Erik Lehre.
(Denne saken ble først publisert i Regionutstyn.)