Dype spor

Det er mange gode dype spor i livet mitt etter forkynnere og misjonærer som har formidlet misjon.

Tanzania ble nært

Misjonsfilmer, lysbilder, fortellinger, gjenstander fra ulike land og nasjonale matretter – alt var med å gjøre misjonsarbeidet nært. Jeg ser enda for meg Tanzania-misjonæren som var i Betania da jeg var guttunge. Han laget innsekter av papirbiter og la de på talerstolen. Han snakket om «dodoer» (innsekter på swahili). Disse små krypene som ødelegger treverk – innenfra.

Mongolia ble nært

For en tid tilbake var jeg på hyggestund i Betania. Denne gangen var det besøk av en Mongolia-misjonær. Misjon i sentrum. Mennesker som ikke kjenner Jesus, må få lære ham å kjenne. Vi ser bilder. Forsamlingen involveres. Det blir «mannekeng-oppvisning». Ansiktene er norske, men klærne er mongolske. Mongolia er i Betania. Landet og folket er nært. Det er lærerikt, festlig og inspirerende. Og ikke minst: Vi blir minnet på ansvaret vi har med å gi evangeliet videre til mennesker som ikke kjenner Jesus.

Små misjonsglimt setter dype spor

De små misjonsglimtene på møtene setter dype spor og er med å holde kallet levende. Vi vil gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.