Skolene får over 30 millioner kroner

Så langt i år har syv av Misjonssambandets skoler fått til sammen 30 millioner kroner i kapitaltilskudd fra eier. Men økonomileder Morten I. Pettersen må antagelig bidra med enda noen millioner. Det skyldes store underskudd.

Utsyn har skrevet flere artikler om den krevende skoleøkonomien i Misjonssambandet. I sitt møte i april uttrykte hovedstyret bekymring over at «skolene inneværende år vil være avhengig av kapitaltilskudd på mellom 25 og 30 millioner kroner». Nå viser det seg at tallet blir enda noe høyere.

– Så langt har vi ført over 30 millioner kroner i kapitaltilskudd. Årsaken er et regelverk som sier at ingen skoler må ha negativ egenkapital ved årets slutt, sier Pettersen. Han forteller at Tryggheim Forus har fått ni millioner, Norheim vgs 6,5 millioner, Kvitsund vgs 6 millioner, Tryggheim strand 4,5 millioner, Vestborg vgs 1,5 millioner og Bibelskolen Fjellheim har fått 2 millioner og kurs- og misjonssentret ved Fjellheim har fått 0,5 millioner.

I tillegg til disse syv skolene, opplever også Nordborg vgs og Sygna vgs en svært krevende økonomi dette året. – Det ser ut til at også Sygna trenger et kapitaltilskudd inneværende år, antagelig på tre til fire millioner kroner, sier Pettersen.

Ny alvorlig situasjon

De senere årene har Misjonssambandets hovedkasse brukt noen millioner kroner på å gi støtte til ulike skoler, men aldri mer enn ti millioner. Slik sett er situasjonen helt ny.

– Det er sammensatte årsaker til at såpass mange skoler nå går med store underskudd. Mest av alt handler det om lave elevtall, men sterk prisstigning og høy rente tynger også skoleøkonomien. Dessuten har vi en regjering som i liten grad vil bidra til sunn økonomi for friskolene, sier Pettersen.

For å dekke de store kapitaltilskuddene – som i en normalsituasjon ville ha sørget for et helt uholdbart underskudd for Misjonssambandets hovedkasse – har styret i NLM Eiendom vedtatt å gi moderorganisasjonen et ekstraordinært utbytte på hele 30 millioner kroner. Dette var igjen mulig på grunn av salget av Grensen 19.

– Det er veldig fint at vi i denne situasjonen ikke trenger å bruke store gaveinntekter på å dekke underskudd ved skolene. Men vi ser nå at utbyttet fra NLM Eiendom ikke dekker alt vi må overføre som kapitaltilskudd, og det betyr at noe vil hovedkassen få som en ekstraordinær kostnad i 2023, sier Pettersen.

Møter regionstyrer og skoler

– Hva tenker du må gjøres fremover for at skoleøkonomien skal bli bedre?

– Først og fremst trenger vi gode elevtall. Men det kan også være verdt å se nærmere på alternative driftsløsninger ved noen av skolene. De siste månedene har jeg, sammen med representanter fra skoleseksjonen her ved hovedkontoret, hatt møter med noen av regionstyrene og skolene for å drøfte hva som skal til for å finne et nødvendig driftsgrunnlag. Disse møtene er nødvendige, nyttige og krevende, sier Pettersen.

Høy gjeld

De to skolene som får størst kapitaltilskudd – Tryggheim Forus i Sandnes og Norheim vgs i Haugesund – er relativt nye skoler som har hatt en langt svakere vekst i antallet elever enn forutsatt da skolene ble startet opp. Den skolen som får tredje mest, seks millioner kroner, er Kvitsund Gymnas i Telemark.

– Når folk spør hvordan det går på Kvitsund, pleier jeg å si to ting: Det første er at mye går bra på Kvitsund. Vi opplever god trivsel både blant elever og ansatte, og det er mye bra å si både om skolens faglige nivå og om det kristne arbeidet, inkludert misjonsprosjektet som noen elever besøker denne uken. Det andre jeg sier, er at elevtallet dessverre er for lavt og at den økonomiske situasjonen er krevende, sier Edgar Gamst Kristoffersen, som har vært rektor ved Kvitsund siden høsten 2019.

For ti år siden gjennomførte Kvitsund et stort og nødvendig utbyggingsprosjekt. Det gamle tunhuset ble sanert og nytt bygg satt opp med blant annet nytt kjøkken, matsal og internatrom. Også økonomisk var utbyggingen et stort løft – og kostet 33 millioner. Det betyr at skolen i dag har 35 millioner kroner i langsiktig gjeld. – Vi har i tillegg hatt et økt kostnadsnivå som følge av økte strømutgifter, økt inflasjon og økte rentekostnader, sier Gamst Kristoffersen.

Fremoverlente

– Vi har rett og slett for høy gjeld ut ifra dagens elevtall. Da beslutningen om utbygging ble tatt hadde Kvitsund hatt over 180 elever i mange år, og ventelistene var lange. Noen få år senere begynte elevtallet å gå nedover, og de siste to årene har vi hatt omkring 120 elever, sier Gamst Kristoffersen.

Han synes det er vanskelig å vite hva som er årsaken til at elevtallet gikk såpass markant nedover etter skoleåret 18/19 – og tror årsakene er flere og sammensatte.

– Vi har fremdeles et sterkt fokus på trivsel for elever og ansatte. Markedsføringsarbeidet vårt steppes stadig opp. I tillegg til å være aktive i sosiale medier, har vi økt utreisevirksomheten vår til skoler og forsamlinger / menigheter. Vi har også søkt Udir om å få starte med idrettsfag kommende skoleår, sier Gamst Kristoffersen, som er opptatt av at skolen skal være fremoverlent og fremtidsrettet.

Tydelig kristen skole

Kvitsund befinner seg midt i Telemark – i et område hvor skolen har vært en viktig bidragsyter inn mot det kristne arbeidet i regionen. Slik sett har skolen en svært strategisk plassering. Den er også den største ikke-kommunale arbeidsplassen i Kviteseid kommune.

– Vi ønsker å være en tydelig kristen skole. Her er det andakter hver eneste dag – og vi har både kveldsmøter og gir elevene tilbud om å være med i bibelgruppe, for å nevne noe. Samtidig ønsker vi å signalisere tydelig at skolen er åpen for alle, sier Gamst Kristoffersen.