Setter Gud på timeplanen

HOVEDSAK: Mange unge faller fra troen, og enda flere tør ikke å snakke om den. Hva kan de kristne skolene gjøre for å bidra til en slitesterk tro?

NLM er eier eller medeier i 15 forskjellige videregående skoler fra Drottningborg i sør til Finnsnes i nord. Det er siste steg på veien før et studentliv eller en jobbkarriere hvor mange får troen sin utfordret. Utsyn tok turen helt nord for å se hva Nordborg videregående skole gjør for å formidle og utruste til en slitesterk tro.

Få kristne

Summingen fra gruppearbeidet i klasserommet avtar når lærer Helen Arnesen signaliserer at det er tid for andakt. Det er en rutine alle klassene ved Nordborg videregående skole har på slutten av dagens første time.

– Vi mennesker har så lett for å bli bekymret, men det er så mange steder i Bibelen som handler om at vi ikke skal være så redde. Herren er vår hyrde, sier Arnesen.
Selv om dette er en kristen skole eid av NLM, er de færreste av tilhørerne fra en kristen bakgrunn.

– Det er veldig bra klassemiljø, flinke lærere og bedre enn forventet på Nordborg. At det er en kristen skole går fint så lenge vi får tro på hva vi vil, sier en jentegjeng når timen er over.

– De fleste velger oss ikke fordi vi er en kristen skole, men til tross for det. Elevene kommer hit for vårt tilbud, og så kan de ta på kjøpet at vi er en kristen skole, sier rektor Anette Sørensen Rege.

Hun sitter på kontoret sitt med utsikt over de vinterkledde fjellene som omkranser bygda Finnsnes. Skolen har et lite internat, men de aller fleste elevene er fra nærområdet og bor hjemme.

– Elevflokken er nok et ganske godt tverrsnitt av befolkningen her, men vi skulle ønsket oss litt flere elever på internatet, fastslår rektoren. – Det gir litt andre utfordringer enn det mange kristne skoler har i hverdagen.

– Det er ikke utfordrende å profilere oss som kristen skole – det er annerledesheten som definerer oss. Men vi må imøtegå noen fordommer mot en kristen skole, og iblant forklare at vi har skikkelige læreplaner og så videre, forklarer Rege.

Ivareta kristne elever

Den lille flokken aktive kristne elever kommer gjerne fra steder med svært få kristne ungdommer.

– Men er det positivt når kristne ungdommer søker til Nordborg i stedet for å bli på offentlige skoler?

– Det er veldig viktig for oss å ivareta de elevene som definerer seg som kristne. Det kristne miljøet på skolen er ikke veldig stort. Da er det avgjørende å få lærere som har forståelse for våre verdier og som trekker i samme retning. Vi har også ungdomsarbeider og internatleder som skaper kristen voksenkontakt. Iblant kommer Fjellheim-elever i praksis, og den kontakten mellom ungdommer er verdifull, sier rektoren.

– Den debatten har mange forskjellige sider. For min egen del var det avgjørende å gå på Nordborg – kanskje hadde jeg likevel vært kristen i dag, men helt sikkert ikke rektor her. Jeg ser problemet hvis alle de kristne ungdommene i en bygd drar til kristen skole, men for noen er det helt avgjørende å gå på kristen skole.

– Hjelper troen

Skoledagen når sin endestasjon og ettermiddag blir kveld. Nora Birkelund (16) spiser kveldsmat med noen av de andre elevene som bor på internatet. Hun er fra Nordreisa i Nord-Troms, nesten 30 mil øst for Finnsnes.

– Jeg synes det er en fin overgang til voksenlivet å bo alene. Jeg trives veldig godt her, sier hun.

Birkelund er fra en kristen familie og har alltid gått på kristen skole.

– Jeg er takknemlig for den muligheten og jeg føler ikke det er noe negativt. Det hadde vært vanskeligere å være kristen i en offentlig skole. Jeg har hatt mange venner som ikke har vært kristne på fritiden, sier hun.

På Nordborg er det mye færre kristne elever enn på den forrige skolen.

– Jeg har ikke så mange kristne som jeg er sammen med i løpet av skoledagen. Men jeg har fått flere kristne venner på fritiden, sier Birkelund og mener skolen er flink til å legge til rette for at de kristne elevene kan bevare troen.

– Det er andakter og fellessamlinger. Skolen er flink til å ta vare på det kristne innholdet selv om det ikke er så mange kristne på skolen, mener Birkelund før hun går til bibelgruppe på internatet.

Karoline Fauske (17) fra Senja er en av de andre kristne elevene ved skolen. Hun bor hjemme hos foreldrene.

– Selv om det ikke er så mange kristne elever, har det hjulpet mye at lærerne er kristne. Andakt på morgenen er fint, og det hjelper troen min å gå på en kristen skole. Det ville vært helt annerledes hvis jeg var den eneste kristne på skolen, sier hun.

Sammen med ei venninne vil hun starte skolelag på skolen, men hun står allerede i spissen for møtekonseptet Inside som arrangeres en gang i måneden på kveldstid på skolen.

– Etter at Vision-møtene ble arrangert har det kommet ganske mange. Det kommer 10–15 ungdommer, mens vi tidligere kanskje bare var fire i tillegg til styret. NLM ung-lederen i regionen har foreslått at vi holder Inside-møtene oftere, og jeg tror det er bra med jevnlig påfyll, sier Fauske.

Medelever viktigst

Tryggheim er i en helt annen situasjon. Skolen er i det området av landet hvor NLM står sterkest, og hvor bedehus og kirker ligger tett. Mange av elevene bor også på internatet med 200 plasser.

– Vi har en svært høy andel elever fra kristen bakgrunn, men vi er samtidig glad for at mange lokale ungdommer velger Tryggheim, sier rektor Gjermund Viste.
Det er et rikholdig program på skolen av kristne og sosiale aktiviteter. Samtidig er det ikke aktivitetene i seg selv, som elevene mener er viktigst. I en undersøkelse blant VG3-elevene blir medelever etterfulgt av lærerne pekt ut som de viktigste årsakene til positiv utvikling i løpet av tiden på skolen.

– Undersøkelsen bekrefter at miljøet på skolen og lærerne er svært viktige. I range- ringen av påvirkningsfaktorer blir medelever valgt klart mest, mens i de åpne svarene er det lærerne som blir nevnt oftest, sier Viste. Han tror at internatet spiller en nøkkelrolle i denne utviklingen.

– Vi prøver alltid å få ansatte som deler og gjør en innsats for Tryggheims visjon. Det blir nok til en viss grad sikret ved at ansatte ved skolen må gjøre en del dugnad som krever motivasjon. Internatet fører også med seg mange fritidsaktiviteter og arrangementer som gir tilknytning til skolemiljøet, sier rektoren og trekker også fram skoleturer og russetiden som fellesskapsbyggende tiltak.

"Kristen infiltrering"

Dessuten vil skolen at det kristne verdigrunnlaget gjennomsyrer alt som skjer.

– En elev svarte i undersøkelsen følgende: «Det er kristen infiltrering av alt på skolen (positivt ment)». Vi vil at skolen har en tydelig kristen profil, men samtidig ha respekt for enkeltmennesker og deres ståsted – uansett om de bærer kristen tro eller ikke, sier Viste.

Undersøkelser viser at mange unge faller fra troen etter videregående skole, og i en nyere undersøkelse gjort av Laget NKSS svarer studentene at de i liten grad snakker om sin tro utenfor kristne sammenhenger.

– De kristne skolene har i større grad fått en rolle som trosformidler. Det er mange flere nå som er helt blanke på kunnskap om kristen tro enn tidligere, og vi ser et stort spenn i kunnskapen også blant dem som kommer fra en kristen bakgrunn. Vi prøver å utruste ungdommen til å bevare troen etter endt skolegang, og har et forberedende seminar ved slutten av tiden hos oss, sier Gjermund Viste.

Krise blant kristne

Rektoren deltar på rektorkonferansen for skoleledere ved skolene til DELK, ImF, Normisjon og NLM. Der foreleser Trevor Cooling, professor ved Canterbury Christ Church University sitt seminar, verdenskjent for sin forskning på kristen utdanning.

– I England har vi en krise blant kristne som finner det vanskelig å relatere troen til sitt offentlige liv. Utfordringen er hvordan kristne kan uttrykke troen sin i alle områder av livet. Mange opplever at skolene ikke hjelper dem her, sier Cooling.

Han understreker at bibelkunnskap, tilbedelse og kristne fellesskap er viktig, men at det ikke er nok i seg selv i møte med disse utfordringene.

–  Hvis dette blir den eneste trosformidling ved de kristne skolene, så lærer vi elevene at det er en kristen del av livet og en akademisk del. Vi separerer disse to, mener professoren.

Derfor mener han at en kristen tankegang må gjennomsyre all undervisning som foregår på de kristne skolene.

– Det er ikke om å gjøre å legge til bibelvers i alle fag. Vi må se på fagene og definere hva vi tenker er suksess med en kristen målestokk. Hvordan kan vi undervise dette på en kristen måte? forklarer Cooling og viser til fotballbanen for å gi et eksempel:

– Hvis vi i gymtimen skal ha fotball – hvilke mål har vi da for elevene? Det bør ikke i første rekke være eliteprestasjoner og profesjonelle fotballspillere. Vi må ha en annerledes tilnærming og kanskje heller legge vekt på hvordan vi kan gjøre hverandre gode.

Ferdige kristne svar

Han er samtidig opptatt av at de kristne skolene legger til rette for en åpen debatt – også om trosspørsmål.

– En vanlig feil er at lærerne går inn i et «fortellermodus» når de skal formidle kristen tro. Vi utfordrer ikke elevene til å utforske spørsmålene selv, men forteller dem de riktige kristne svarene. Slik gjør vi det ikke i andre fag, men mange tror det er det eneste riktige når det kommer til trosspørsmål, mener Cooling.

– Kan det være et problem hvis barna kun går på kristne skoler?

–  Det kan være en fare der hvis målet til skolen i første rekke er å beskytte barna, men da ville jeg ikke sagt det var utdannelse i det hele tatt. Det er en naturlig del av kristen utdannelse å eksponere elevene for andre med andre synspunkter enn oss, mener professoren.

Utruste til akademia

Leder for stiftelsen bak Danielsen-skolene, Asle Ystebø, sier at de arbeider mye for å skape gode møtepunkter mellom tro og fag.

– Det er helt vesentlig for oss, og vi tror det er viktig for å kunne være et helt kristent menneske. Elevene bør lære å ta med troen i måten man bruker sin kompetanse videre i livet. Det å ha arbeidet med forholdet mellom troen og faget mitt hjelper i utfordringene man møter mot troen i høyere utdanning. Vi kan være trygg på at vi som kristne har noe verdifullt å bidra med og kan løfte stemmene fra et kristent perspektiv, sier Ystebø.

Han mener både andakter, apologetikk og møtene elever imellom er viktige deler av dette.

– Elevmiljøet er utrolig viktig, og at det er arenaer der elevene kan snakke om tro med hverandre. Dessuten gjør det noe med en elev å få 500 andakter i løpet av tre år. Gjøres det uklokt kan det være negativt, men det ligger et fantastisk potensial der i å møte kristen tro, mener han.

Ystebø tror ikke det finnes mange eksempler på kristne skoler som kun er en beskyttelse for troen. Den stereotypen finnes i liten grad i Norge, delvis på grunn av lovverket. De fleste skoler vil ha forskjellige typer elever. Jeg forstår godt foreldre som tenker at de vil beskytte barna sine ved å sende dem til en kristen skole. En kristen skole vil mange ganger være et tryggere miljø enn alternativet. Men hvis målet er en tro som bærer kan vi ikke bare tenke på beskyttelse – vi må tenker minst like mye på utrustning.